22.11.04

Innesperring av norsk kulturarv

Lang post dette, men mye viktig for alle som er det minste interessert i den fremtidige tilgangen til vår felles kulturarv.

Diskusjonen omkring Filmarkivet.no har så langt konsentrert seg om at det er en absolutt forutsetning at brukerne benytter Microsofts programvare i alle ledd (operativsystem, nettleser og medieavspiller). Det er trolig ikke det største problemet, selv om det er ille nok, særlig fordi det tilsynelatende kommer fra en offentlig institusjon (NFI). Nå kan en riktignok lure på hva NFIs rolle egentlig er ettersom det er Norgesfilm AS som står bak tjenesten gjennom å "distribuere filmer hentet fra Norsk filminstitutts nasjonale digitale filmarkiv". Jeg er redd det største problemet er at man har som utgangspunkt at dette er materiale som for enhver pris må beskyttes ved hjelp av DRM (Digital Rights Management).

Betydelige deler av det materialet som Norsk filminstitutt forvalter har allerede fallt i det fri (det vil si at det opphavsmannen eller vedkommendes arvinger ikke lenger har økonomiske rettigheter til filmen). En av de viktigste konsekvensene av Åndsverksloven er at slike verk fritt skal kunne benyttes av allmenheten, noe DRM er skapt for å forhindre. Dette blir ikke det spor bedre av at vi står i fare for å få endringer i lovverket som vil kriminalisere brudd på DRM-sperrer, avhengig av om innholdet er fallt i det fri eller ikke. Her kan man med andre ord være i ferd med å innføre hindringer som kan komme til å medføre en inndirekte forlengelse av vernetiden ut over det som foreskrives i Åndsverksloven.

Litt pirk, dog slett ikke uten betydning: Filmarkivet.no skryter av å være først ute med "ny" teknologi. Dette bør etter min mening spesifiseres litt ettersom det er i høyden snakk om nye tekniske løsninger. Teknologi omfatter mer enn teknikk, kulturelle bruksmåter er en minst like betydningsfull side av teknologibegrepet og på dette området fremstår tjenesten som håpløst gammeldags, basert på en tankegang lite egnet for fremtiden. Løsningen slik den fremstår i dag er direkte til hinder for lovlig bruk og ikke minst gjenbruk.
Filminstituttet kan, dersom de ønsker å være mer fremsynte, i det minste sørge for at alt materiale som er fallt i det fri blir tilgjengeliggjort i åpne formater til fri benyttelse for de som måtte ønske det (lurer de på hvordan dette kan gjennomføres er jeg sikker på at de ansvarelige bak filmdelen av archive.org mer enn gjerne svarer på spørsmål). Dermed kunne man gjort stadig større deler av den norske filmarven tilgjengelig for fremtidig kreativ bruk. Videre burde de Filminstituttet gitt rettighethaverne til film-materiale som ikke har fallt i det fri et tilbud om å gjøre sitt materiale tilgjengelig fir ikke-kommersiell bruk under en Creative Commons lisens eller lignenede. Mange norske filmer har av ulike grunner et økonomisk potensiale temmelig nær nullpunktet og mange rettighetshaverne vil dermed ha mer å hente på å gjøre verket tilgjengelig uten at man dermed ødelegger for markedet som måtte finnes i form av DVDer, ny kinovisning etc. Langt fra alle vil selvsagt komme til å benyttet en CC-lisens, men noen ville se fordelene og dermed bidra til spredningen av norsk kultur på en positiv måte.

Nettopp problemstillingen knyttet til spredningen av materiale fra språklige minoriteter (som den norske) var et tema da Cory Doctorow var på besøk i Bergen for en drøy uke siden (se og hør innlegget eller les en oppsummering). Filmarkivet.no var ikke lansert da, noe som nesten er litt synd ettersom det hadde vært et glimrende case for en som tidligere har skrevet godt om hvorfor DRM fører svært lite godt med seg (finnes også i norsk versjon). Han argumenterer for: 1. At DRM systemer ikke virker, at de er dårlige for samfunnet, for forretningslivet, for kunstnere og sist, men ikke minst: DRM er også en dårlig strategi for Microsoft (innlegget ble gitt i forbindelse med en konferanse i regi av Microsoft's Research Group). Etter Corys innelgg på Digital og Sosial ble temaet diskutert i en workshop med Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge. Thomas har forøvrig berørt mange av de uheldige sidene ved Filmarkivet.no i et åpent brev der han blant annet henviser til Teknologirådets ferske rapport "Programvarepolitikk for fremtiden - Teknologiske strategier for et åpnere samfunn".

Det mangler ikke på positiv omtale på Norgesfilms skryteliste, men det hele føles likevel ganske lummert når en også kan lese at her er det benyttet statlige midler på alle kanter. Prosjektet er blant annet støttet av Høykom (som burde få noen ord om åpne standarder inn i formålsparagrafen sin fortere enn svinnt).

• Åndsverksloven - om vernetid for film
• Menneskerettigheterklæringens artikkel 19:
  Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.