16.9.08
Store Norske vs Wikipedia?
I januar 2009 vil
Store norske leksikon gjøre innholdet fritt tilgjengelig, og man innser dermed at det
ikke finnes noe alternativ til gratis på nettet. Samtidig åpnes det for at alle som ønsker det kan legge inn artikler på sine interessefelt. Dette vil selvsagt kreve aktiv "røkting", og en kan
søke om å bli fagansvarlig på en rekke fagområder. Målet er etterhvert å få opp mot 1000 fagansvarlige.
Den mest synlige forandringen er selvsagt gratis tilgang, men de andre endringene er vel så viktige:
- Åpning av redigeringen. Riktignok forbeholdt de fagansvarlige.
- Åpning for brukerartikler: Utenfor nettstedets kvalitetssikrede kjerne kan brukerne bidra med artikler om nye temaer, omskriving av eksisterende artikler, bilder m.m.. Forslag kanaliseres til fagansvarlige for vedkommende fag for evaluering for opptak i den kvalitetssikrede kjernen.
- I mine ører høres dette ut som en blåkopi av NDLAs tanker om et "lag 2" med brukerskapt innhold, noe som lover godt:Lag 2: Ein "FagWiki" er ein arena for samhandling og deling. Innhald som lærarar og elevar legg ut på FagWikien skal kunne omarbeidast, omstrukturerast og/eller utvidast av ein annan brukar - slik vi kjenner det mellom anna frå Wikipedia - den frie encyklopedi.
- Åpning av programvaren (åpen kildekode eller open source): Fri tilgang for alle programmerere til å bruke den nyutviklede programvaren i egne programløsninger.
- Flottings. Igjen med tanke på NDLA og andre aktører på innholdsmarkedet (noen bør snakke med hverandre). At man svir en million i stedet for å bygge videre på Mediawiki eller lignende får så være.
- Åpning for artikler på nynorsk.
Ifølge Dagbladet er det budsjettert med 125.000 unike brukere per uke i løpet av det først året, og med lønnsom drift innen utgangen av det tredje året. Det høres ut som en noenlunde realistisk målsetning, i alle fall dersom man allierer seg med partnere som kan generere trafikk (noen bør hviske "NRK" i øret til Giske).
Olav Øvrebø viser til
Spiegel Wissen som aktivt kobler nyheter med materiale fra leksikon. Han påpeker videre at denne modellen har et stort potensiale, og bør gjøre Store Norske til en svært interessant partner for norske leverandører av nyheter.
Aftenposten skriver at Nasjonalbiblioteket skal bidra med lister med anbefalt utdypende lesning. Videre at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum vil bidra med en million kroner hvert av de kommende tre årene for å sørge for tilrettelegging mot landets museer, biblioteker og arkiver.
Men hva med lisensieringen? Noe det ikke sies et kvekk om er under hvilke betingelser brukerne forventes å bidra. Antar at det legges opp til en viss honorering av de fagansvarlige, skjønt jeg finner ikke noe om dette. Er det videre mulighet for en viss økonomisk gevinst for en bidragsyter? Jeg tviler på det, og i så tilfelle
deler jeg denne bekymringen. Nå antar jeg imidlertid at økonomisk kompensasjon, ala
Google Knol, ikke vil være et tema. Neste spørsmål blir dermed hvilke incitamenter finnes for at folk skal bidra. Mens det er hyggelig å skrive litt gratis for Wikipedia (fordi jeg vet at
innholdet vil være fritt) vil jeg neppe springe i retning av Store Norske medmindre de gjør det mulig å velge en ikke-kommersiell lisens (slik blant andre
Knol gjør).
Jeg tror Store Norske og det norske Wikipedia i hovedsak vil appelere til ulike bidragsytere, men at konkurransen vil kunne tjene begge. Men andre ord en fin dag for både innholdsprodusenter og -forbrukere...
Etiketter: Forretningsmodeller, Fremtidens læringsomgivelser, Åpent innhold
4 Kommentarer:
-
Den 18 september, 2008 12:54, skrev
Anonym dette:
-
-
Den 18 september, 2008 13:52, skrev
Jon dette:
-
-
Den 18 september, 2008 23:26, skrev
Anonym dette:
-
-
Den 19 september, 2008 08:33, skrev
Jon dette:
-
Legg inn en kommentar Til forsidenNasjonalbiblioteket og forfatterforeningen og forlagene jobber alltid sammen virker det som. De har esom førsteprioritet å sikre inntektskontinuitet til de tradisjonelle aktørene. Akkurat som Standard Norge støtter Microsoft i ett og alt så støtter Nasjonalbiblioteket Forfatterforeningen og norske forlag i ett og alt. Sterke økonomiske aktører har større innflytelse på mange samfunnsinstitusjoner enn faglige råd, og dette er et stort problem. Det går helt til toppen ved at man har Giske som statsråd. I korrupsjonsteori så er dette det typiske, hvis toppen av pyramiden er korrupt så hjelper det veldig lite å prøve å gjøre noe med korrupsjon på lavere nivåer dessverre.
Skjønner hvor du vil, men å kalle Giske korrupt er vel å ta litt hardt i. Slik jeg ser det er dette bare positivt dersom materialet som tilgjengeliggjøres på denne måten får en åpen lisens. Dersom NB begynner å gjøre gratisarbeid for SNL, uten at andre aktører kan benytte materialet begynner det imidlertid å lukte. Enn så lenge får vi håpe at eksklusivitet ikke blir tilfelle. Hvis så blir tilfelle lukter det vel statlige subsidier og EØS-sak av dette.
Skjønt en kan jo lure. Dette med lisensieringen må bli en nøtt. En kan jo ikke benytte en ikke-kommerisell lisens dersom SNL skal reklamefinansieres. Dermed må en bruke en lisens som gir fri bruk, noe jeg håper blir tilfelle, men som kanskje er litt mye å håpe på. Uansett vil det måtte komme noen gode diskusjoner og forhåpentligvis også noen avklaringer omkring rettighetsspørsmål.
Ok, eg sa ikkje direkte at han var korrupt heller. Men kanskje indirekte. Han er litt som ein sovjetbyråkrat som bestiller ein million skruar og ingen mutterar. Han gjer det han må for å halde på jobben sin til einkvar tid og er null interessert i å risikere sin posisjon på nokon måte. Han er ein av grunnane til at folk er så positivt innstilt til Framstegspartiet avdi folk skjønar at Arbeidarpartiet er akkurat like populistiske som utskjelte Frp politikarar. Med Frp så håpar folk i det minste på at politikarane ikkje får noko å søle vekk, og det hadde vore like bra i veldig mange tilfelle noko som denne saka er eit godt døme på. Eg håpar at Frp verte varig sterkare slik at ein kan få gjordt noko med dette gigantiske sløseriet med skattebetalarane sine pengar.
Vi blir nok ikke helt enige her heller, selv om vi holder Giske utenfor. Et gratis SNL er etter min mening en utmerket ting å bruke penger på, men det forutsetter at Staten lar det følge med noen betingelser. En rimelig betingelse er at alt materiale som tilgjengeliggjøres for SNL, ved hjelp av statlige midler, også blir tilgjengelig for andre aktører på de samme betingelsene.