30. november 2009

Media - N�starter nettavisene med betaling - ITavisen

Nå starter nettavisene med betaling

I hele 2009 har nettavisene snakket om betalingsmodeller. Og både Google og Microsoft har tilbudt såkalte mikrobetaling som skal gjøre dette mulig i stor skala.

Nå har det britiske mediekonsernet Johnston Press tjuvststartet. På tre av avishusets nettsteder - Worksop Guardian, the Ripley & Heanor News og Whitby Gazette - vil leserne måtte betale fem pund (om lag 46 kroner) for tre måneders abonnement.

For denne summen får de leser artiklene i sin fulle lengde. De som velger ikke å betale, får bare se overskrift og ingress.

forskning.no > - Bedre l�rere avgj�rende

Bedre lærere avgjørende

Det er lite som tilsier at reduksjon i klassestørrelse gir mer læring, eller at resultatene blir bedre av å gruppere elevene etter evner. Derimot er kvaliteten på læreren alfa omega, mener mannen bak studien, John Hattie ved Auckland University.

Han sier det er på høy tid at prestasjonsrelatert avlønning blir tatt seriøst.

Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er enig i at noe må gjøres med læreryrket.

- Det er et sterkt behov for at innholdet i lærerutdanningen blir mer forskningsbasert, sier han til forskning.no.

Utdanningsforbundet ønsket ikke å uttale seg om saken.

Kilde:

John Hattie, Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-analyses Relating to Achievement, Taylor & Francis, 2009

29. november 2009

Forsvaret rekrutterer 17-�ringer med Facebook-kopi - VG Nett om Forsvaret

Forsvaret rekrutterer 17-åringer med Facebook-kopi

Nettstedet «Futurebook» er av utseende svært likt Facebook, noe som ifølge Forsvaret er helt bevisst. Men hensikten med Futurebook er ikke å holde kontakten med gamle venner slik som i originalen. Forsvaret håper at den skal gjøre ungdommen nysgjerrige før de blir kalt inn til sesjon i januar.

Dette får June Beth Rovik, som er mor til en av dem som har fått opprettet en slik profil, til å reagere.

- De stjeler navnet ditt. På andre nettsteder, som Facebook og Nettby, ville du ha blitt kastet ut hvis du ble tatt for å lage en falsk profil, sier hun til VG Nett.

27. november 2009

P�H�yden - – Pressest�tta m�endrast (19.11.2009)

- Pressestøtta må endrast

I oktober nedsette Kultur- og kyrkjedepartementet (KKD) eit utval som skal føreta ”en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet”. Med andre ord skal ein vurdera den norske pressestøtta og momsfritaket, som i følgje KKD har vore nærast uendra sidan slutten på 60-talet. Utvalet skal levera innstillinga si i løpet av neste år.

I Danmark har eit utval nyleg levert si innstilling. Forskningsgruppa for medie-, ikt- og kulturpolitikk inviterte måndag Anker Brink Lund for å leggja fram det danske utvalet sine konklusjonar. Brink Lund har sidan 2007 arbeidd med rapporten.

Kort fortalt konkluderer rapporten med at den noverande danske pressestøtta bidreg til å sementera og konsolidera det noverande danske mediebiletet. Brink Lund skildra ei mediestøtte som har utvikla seg gradvis, med tiltak som var verdifulle på tidspunktet dei vart innført, men ikkje vist seg å skapa utvikling på sikt.

Morgenbladet.no - Ein medieodyss�

Ein medieodyssé

Kva er det vi er vitne til med Twitter og Facebook sitt inntog i den offentlege debatten? Er det eit endeleg opprør mot tabloidane si fordummande folkeliggjering? Er det den store fridommen, internett, som viser styrke? Er det nettsamfunn utan sjølvpålagde grenser og faglege korrektiv vi skal sette vår lit til?

Blant nokre av dei 1,5 millionar nordmenn som er registrert på Facebook kom eg nyleg over ein tråd der høgt utdanna middelklassefolk diskuterte kven som er den hottaste av Tjostolv Moland og Joshua French. Det finst ikkje spor av opprør i trådar som dette. Tvert imot ser vi kimen til ein ny type humørfylt, folkeleg konformitet vekse ut av dei sosiale media, med alle sine intellektuelle. Det er mykje meir sladder å finne her enn det som stod på trykk i VG og Dagbladet under orderudsaka. Dagbladets argaste kritikarar har for lengst falle for eigne grep og endar mest sannsynlig opp med å føre arven vidare når papiravisene snart legg ned. Det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg ei redigert Dagbladet-framside: Bilde av ein lallande Tjostolv Moland under tittelen «Se hvor kjekk han er!», distribuert på Facebook og Twitter. Raskt som lynet.

25. november 2009

Denne mannen vil lukke det �pne nettet - kultur - Dagbladet.no

Denne mannen vil lukke det åpne nettet

Et samarbeide mellom Microsoft og News Corporation kan sees som en bevegelse nettopp mot en slik kabel-tv-modell for nettet.

Som New York Times påpeker, vil en slik avtale bli et vannskille i nettets historie.

Avtalen kan få flere mediehus til å velge side. Plutselig er det ikke lenger en selvfølge at alle nettsteder er like tilgjengelige for alle nettbrukere. I første omgang er det bare snakk om synlighet - i neste omgang kan det være snakk om tilgang.

Ryan Chittum argumenterer godt for Murdochs metode i denne artikkelen i Columbia Journalism Review. Han mener nettaviser kan tjene på å kvitte seg med en stor andel tilfeldige lesere, og i stedet hente abonnements- og annonseinntekter fra en «hard kjerne» av lojale lesere som virkelig bryr seg om merkevaren.

23. november 2009

Wikipedia - Wikipedia svekkes av slitasje p�de frivillige - digi.no : Jobb & utdanning

Wikipedia svekkes av slitasje på de frivillige

Wikimedia-stiftelsen bekrefter funnene i en spansk doktoravhandling. I våres disputerte Felipe Ortega med avhandlingen Wikipedia: A Quantitative Analysis ved det spanske universitetet Universidad Rey Juan Carlos.

For den engelsk språklige utgaven av Wikipedia begynte nedgangen i antall bidragsytere i 2008: I gjennomsnitt var tallet på bidragsytere som trakk seg hver måned - rundt 20.000 - for første gang større enn tallet på nye som meldte seg - rundt 15.000.

En annen observasjon er at frivillige faller langt fortere fra Wikipedia enn fra andre store samarbeidsprosjekter på web, som Debian. Den gjennomsnittlige bidragsyteren til Wikipedia holder bare på et års tid. Halvparten gir seg etter 150 dager.

Betaling for �forsvinne fra Google - DN.no

Betaling for å forsvinne fra Google

Microsoft har hatt diskusjoner med News Corp om en plan som kan føre til at selskapets enorme nyhetsimperium forsvinner fra Googles søketreff, skriver Financial Times.

Microsoft driver den konkurrerende søkemotoren Bing, og planen skal være at Microsoft betaler News Corp for eksklusivitet i søkeverdenen. Flere i mediebransjen håper nå at det kan brygge opp til budkrig mellom søkemotorene om nyheter – på samme måte som TV2 har klart å få store summer ut av tv-distributørene skal det koste søkemotorene å ha med de viktige nettstedene.

Det skal være Rupert Murdochs News Corp som tok initiativ til samtalene, men i følge Financial Times har Microsoft også vært i kontakt med andre nyhetsorganisasjoner.

Forbud mot mobiler i franske skoler - Puls - NRK

Forbud mot mobiler i franske skoler

Den franske regjeringen vil forby mobiltelefoner i barne- og ungdomskolen. Det er faren for at stråling fører til helseskader som ligger til grunn for regjeringens føre vàr-tiltak.

Forslaget skal behandles i nasjonalforsamlingen over nyttår.

Det er den samlede forskningen på området som har fått regjeringen til å ta affære. Helsemyndighetene har analysert 2500 internasjonale studier om mobilbruk. 11% av disse (275 forskningsrapporter), viser at mobilstrålingen utgjør en helserisiko.

22. november 2009

Sykefrav�r: en l�sning p�jakt etter et problem | indregard.no

Sykefravær: en løsning på jakt etter et problem

Jeg har tidligere argumentert for at det er svært vanskelig å dra konklusjoner ut fra datamaterialet for 2008 og 2009. Nedgangskonjunkturen har gjort det mye mer attraktivt for arbeidsgivere å skyve halvproduktive arbeidstakere over på statens hender. Vi ser dette igjen i at det spesifikt er sykefraværet for menn i privat sektor som øker. Når professorer på Blindern forklarer dette med at arbeidsmoralen har blitt dårligere, virker det helt utrolig på meg. Skulle arbeidsmoralen ha blitt dårligere over natta?

Men det var min tidligere kritikk. Nå over til noe mye alvorligere: nemlig at ideen om det gallopperende sykefraværet er et falsum. Grafen under viser Statistisk Sentralbyrå sine tall for total andel av arbeidsdager som går bort pga. sykefravær. Som grafen viser, har sykefraværet falt siden 2001, og bare marginalt krøpet oppover i 2008 og 2009. Det er langt i fra noen krise. Det er minimale, fullt forklarlige og svært godt forståelig endringer.1

20. november 2009

E-forvaltning - eNorge sakker akterut - digi.no : Juss & samfunn

eNorge sakker akterut

Norske politikere har i en årrekke pratet høyt om sine ambisøse planer for utvikling av offentlige elektroniske tjenester. En fersk europeisk undersøkelse viser at utviklingen går raskere i EU enn i Norge, som må se seg forbikjørt av flere land.

På målekriteriet elektronisk handel scorer Norge til en plassering midt på treet blant europeiske land, ifølge rapporten «Smarter, Faster, Better eGovernment» (PDF), som er utarbeidet av Capgemini på vegne av EU.

De to siste årene er Norge tatt igjen av våre nordiske naboer, samt land som Frankrike, Irland, Estland og Slovenia. Grunnen til det er at arbeidet med nye eforvaltningstjenester er kraftig bremset i påvente av en skikkelig eID-løsning.

Dette inneb�rer datalagringsdirektivet - Datatilsynet - personvern og informasjonssikkerhet

Dette innebærer datalagringsdirektivet

Grunnet en del misforståelser rundt hva en eventuell implementering av datalagringsdirektivet innebærer har Datatilsynet utarbeidet en oversikt.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Formålet med direktivet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet ved at opplysninger om tele- og nettrafikk lagres.

Lenke til datalagringsdirektivet, dansk versjon (ekstern lenke, nytt vindu).

Lenke til Artikkel 29-gruppens uttalelse om datalagringsdirektivet (PDF, nytt vindu).

Lenke til Datatilsynets samleside om datalagringsdirektivet.

19. november 2009

Studvest.no - Nyheter - Mistenker studenter for luksusforbruk

Mistenker studenter for luksusforbruk

- Med et moderat forbruk trenger en student 11 000 kroner i inntekter i måneden, så det sier seg selv at dagens studiestøtte på under 9000 kroner ikke er nok å leve for, sier leder i Norsk Studentunion, Anne Karine Nymoen.

48 prosent av studentene får støtte fra familien, i gjennomsnitt 2 200 kroner i måneden, ifølge en undersøkelse Synovate har gjort for Postbanken. Halvparten av studentene svarer at de jobber ved siden av studiene.

- Disse resultatene setter i gang mange spørsmål, og det første vi vil gjøre på nyåret er å sette i gang en levekårsundersøkelse blant studentene. Vi ønsker å finne ut om de ekstra inntektene går til nødvendigheter eller luksusforbruk, sier statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet (KD).

BALLADE: Musikken d�r, alle taper

Musikken dør, alle taper

Med dagens fildelingstilstander ville verden aldri fått høre "Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band" hevder artist og komponist Tore Magnus Pettersson.

I denne kronikken, som først ble publisert i Dagsavisen 18. november, beskriver Tore Magnus Pettersson hvordan han mener fildelingen påvirker selve musikken. Han beskriver selv tilnærmingen som en "konstruert innfallsvinkel" hvor målet er å gi "leseren innsikt og forståelse for at vi alle taper hvis ikke komponister, musikere, plateselskaper o.a. får beholde sin rett til betaling for sine lydprodukter".

17. november 2009

Hva er personvernskolen? | Personvernskolen

Personvernskolen

Personvernskolen er et nettsted for deg som ønsker hjelp til fortolkning av personopplysningsloven- og forskriften. Her finner du forklaringer til paragrafene i loven, samt spørsmål og svar relatert til behandling av personopplysninger.

Skulle du ikke finne svar i forklaringene til loven, eller du er usikker på om og hvordan loven gjelder i et konkret tilfelle, kan du sende inn spørsmål til Personvernskolens ekspertpanel. Spørsmålet ditt, og svaret du får, vil bli publisert på nettstedet slik at andre også kan få nytte av det.

Både spørsmålene som stilles og svarene som gis inngår i et forskningsprosjekt ved Senter for rettsinformatikk (SERI), Universitetet i Oslo, som har til hensikt å kartlegge personvernutfordringer i grunnutdanningen.

forskning.no > - Mobilen p�virker hjernen

obilen påvirker hjernen

Resultatene er basert på to studier som undersøkte endringer i såkalte biomarkører i blodet.

Blant annet målte de nivået på et protein i den såkalte blod-cerebrospinale væskebarrieren, som bidrar til å beskytte hjernen mot ytre påvirkninger.

- Funnene behøver ikke nødvendigvis være grunnlag for bekymring, understreker doktorgradsstipendiat ved Örebro Universitet, Fredrik Söderqvist, i en pressemelding.

Men ettersom de tyder på at hjernen påvirkes av mikrobølgene fra trådløse telefoner, kan det finnes andre og fremdeles ukjente effekter som kan ha betydning for helsa, heter det i pressemeldingen

Nei til E-valg | www.ba.no

Nei til E-valg

Flere kommuner, deriblant Bergen, ble invitert til å delta i E-valg 2011-prosjektet. Dette prosjektet åpner for at folk kan stemme over internett ved kommunevalget i 2011.

Mandag kveld stemte Bystyret i mot at Bergen kommune skal være med på prosjektet. Christopher Brun fra Høyre var en av dem som stemte i mot forslaget. Det er spesielt det demokratiske og sikkerhetsmessige aspektet Brun er kritisk til.

Det var mange som delte Bruns bekymringer ved gårdagens bystyremøte. Thorstein Dahle var en av dem.

- Selv om IT-sikkerheten er et stort problem i denne saken, er ikke dette den største utfordringen. Kan folk stemme hjemmefra er det umulig å overvåke om folk bli påvirket idet de skal avgi sin stemme, sier han.

Vil tvangsutstyre biler med gps

Vil tvangsutstyre biler med gps

Nederland satser på en stor omlegging av bilavgiftene. Den vanlige årsavgiften skal avvikles, og bilistene vil i stedet betale for antall kilometer de kjører. Systemet er planlagt innført i 2012.

Beregningen av dette vil baseres på at alle biler får en gps-brikke, og overvåkes gjennom en kombinasjon av satellitt, gsm-master og kameraer.

- Skremmende, sier Ove Skåra, pressetalsmann for Datatilsynet, som mener en slik løsning er et veldig stort tilbakeskritt for personvernet.

Tar str�lebekymring p�alvor - regjeringen.no

Tar strålebekymring på alvor

Helse- og omsorgsdepartementet tar på alvor at det i deler av befolkningen er bekymring knyttet til stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk, og etablerer en ekspertgruppe som skal vurdere dagens praksis. Det er Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet som har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å etablere en tverrfaglig ekspertgruppe på området elektromagnetisk stråling. Gruppen opprettes på anbefaling fra Statens strålevern.

Gruppen skal blant annet ha medlemmer fra det norske og svenske universitets- og høyskolemiljøet, Helsedirektoratet, Statens strålevern, Post- og teletilsynet og Arbeidsforskningsinstituttet. I tillegg skal Foreningen for el-overfølsomme (Felo) få tilbud om å stille med en observatør i ekspertgruppen. Gruppen skal ferdigstille sin rapport innen utgangen av 2010.

14. november 2009

Jobber gratis for �n milliard - DN.no

Jobber gratis for en milliard

Vi tilbringer stadig mer tid på jobb - uten å være på kontoret. Og vi har teknologien å takke. Det siste året har salget av smarttelefoner doblet seg. Åtte av ti norske hjem har trådløst nett hjemme. Og ofte er det bedriften som betaler for at de ansatte til enhver tid skal være tilgjengelige.

En fersk undersøkelse Norstat og Opinion har gjort for DN, viser at tre av fire nordmenn jobber ekstra hjemmefra hver uke. De fleste gjør det uten avtale med arbeidsgiveren - og flertallet er fornøyd.

Et svært moderat anslag fra Opinion tilsier at nærmere 2.000 årsverk legges ned på denne måten. Verdien av denne gratisjobbingen er rundt én milliard kroner.

13. november 2009

FORSKERFORUM - Innlandsuniversitetet er utsett

Innlandsuniversitetet er utsett

Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hamar har lenge samarbeidd om Prosjekt Innlandsuniversitetet, og ei samanslåing av dei tre høgskolane skulle vore like om hjørnet. Men under eit felles styremøte mellom dei tre institusjonane vart det bestemt å utsetje samanslåinga i eitt år.

- Prosessen går vidare, men vi ligg noko på etterskott når det gjeld utvikling av kompetanse, seier rektor Bente Ohnstad ved Høgskolen i Lillehammer til Forskerforum.no.

- Målet er at vi skal innfri, eller vere nær ved å innfri, akkrediteringskrava til universitetsstatus før vi slår oss saman. I rapporten som er utarbeidd av Nifu Step og Rokkansenteret, blir det peika på behov for å auke andelen av førstekompetanse og styrke forskingsaktivitet og publisering for å oppnå status som universitet. Dette er ei stor utfordring, seier Ohnstad.

12. november 2009

Gratis karttjenester

Gratis karttjenester fra Statens kartverk

Fra 1. desember kan du klikke deg inn på Statens kartverks nettsider og få direkte tilgang til digitale karttjenester - helt gratis.

Karttjenestene som frigis, dekker både sjø og land og oppdateres jevnlig. De bør derfor dekke behovet til de aller fleste av oss. Det er fritt fram å utvikle egne funksjoner knyttet til kartene, og på sikt kan dette gi en rekke nye muligheter.

Med noe datakunnskap er det mulig å bruke de nye karttjenestene. På nettsidene til Statens kartverk vil du finne en enkel kokebok som gir deg oppskriften på hvordan du kan integrere de ulike løsningene.

Nettside om lanseringen

9. november 2009

- Mer penger gir ikke bedre karakterer - DN.no

- Mer penger gir ikke bedre karakterer

Forskere ved universitetet i Århus har funnet ut at hvis pengene ikke kommer jevnt og regelmessig, er store investeringer i skolene mer til skade enn til nytte.

Det avgjørende for elevenes utbytte av skolegangen er stabile budsjetter, fastslår han. Utgiftene per elev i grunnskolen er svært ulike fra kommune til kommune, fra 84.412 kroner per år i Høje Taastrup i København til 42.625 i Syddjurs på Jylland.

Likevel er politikerne i den midtjyske kommunen langt mer tilfredse med sine skoler enn kollegene i København-forstaden.

Forskning og h�yere utdanning i statsbudsjettet for 2010 / Nyheter / Norsk / NIFU STEP

Forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet for 2010

NIFU STEP har utarbeidet en rapport om hva budsjettforslaget for 2010 innebærer for forskning og høyere utdanning. Den konkluderer med at det fortsatt er god vekst i forskningsbevilgningene, mens veksten i høyere utdanning er beskjeden.

NIFU STEP Rapport 41/2009

- Krigen mot fildeling er nyttel�s - digi.no : Juss & samfunn

- Krigen mot fildeling er nytteløs

Film- og platebransjen forsøkte å gå rettens vei for å tvinge Telenor til å stenge tilgangen til The Pirate Bay, men gikk på et nederlag i Asker og Bærum Tingrett. Det var en liten, men viktig, seier for friheten på nett, og viser at på dette feltet holder lovverket mål.

Flere undersøkelser fra Storbritannia, Norge og EU har vist at de som deler filer på nett også er dem som kjøper flest filer på lovlig vis, og at fildeling er med på å øke den generelle interessen for musikk.

Lytt til Nick Mason, trommeslager i Pink Floyd: «Det siste vi ønsker å gjøre er å gå til krig mot våre egne fans. Fildeling betyr en ny generasjon av fans for oss», sier han.

Microsoft - Dette programmet turte ikke piratene ha liggende - ITavisen

Dette programmet turte ikke piratene ha liggende

MS Cofee er et legendarisk program blant pirater fordi det er ett av svært få programmer som faktisk ikke har lekket til fildelingsnettverkerne. Det brukes av politi og etterforskere i hele verden til å samle bevis mot blant blant annet pedofile. Cofee brukes blant annet av Interpol.

Programmet installeres på en minnepinne. Derfra kjører det en diagnose av maskinen og lagrer alt mistenkelig informasjon som en logg på minnepinnen slik at etterforskerne ikke trenger å lete på mistenkes maskin manuelt.

Ifølge Gizmodo er Cofee en av få programmer som sannsynligvis er mer ulovlig å bruke enn å piratkopiere. Programmet kan blant annet hjelpe etterforskere med å hente ut passordbeskyttet informasjon på den mistenkes PC.

7. november 2009

Altut - fordi demokrati er �penhet - Meninger - Debatt - Aftenposten.no

Altut - fordi demokrati er åpenhet

Informasjonsfrihet. Internett har revolusjonert potensialet for åpenhet. Nå bør vi opprette Altut.no for å publisere offentlige data.

Åpenhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Ikke bare fordi det motvirker korrupsjon og avslører udemokratiske maktkonstellasjoner, men også fordi det bidrar til en bedre offentlig samtale. Internett har imidlertid revolusjonert potensialet for åpenhet. Den gamle modellen der statlige etater samlet inn og arkiverte data helt til en borger kom på døren og ba om innsyn, er historie. Etter modell fra amerikanske data.gov burde vi derfor opprette Altut.no, som kan koordinere arbeidet med å publisere offentlige data.

De lave transaksjonskostnadene på Internett gjør det mulig å utnytte digitaliserte data på helt nye måter. Egentlig er det bare fantasien som setter grenser for hva slags data som kan klippes sammen. I forkant av stortingsvalget ble skattelistene kombinert med valglister for å se hvor høy inntekt listetoppene i de ulike partiene har. Etter valget ble resultatene brukt sammen med kart for å vise hvor de nye stortingsrepresentantene bor.

1. november 2009

Lekeroboter som dreper - DN.no

Lekeroboter som dreper

Det er mange måter å plante "ondsinnet maskinvare" i elektronisk utstyr. En metode kan være å hacke pc-ene produsenten bruker for å produsere tegningene til de elektroniske brikkene, og så bytte ut tegningene med modifiserte versjoner. Eller man kan bytte ut tegningene rett før brikkene går i produksjon. En annen metode er å produsere forfalskede brikker som selges via uoffisielle kanaler. Forfalskede brikker er et stort problem i Kina.
/../
Her i Norge har vi et ferskt eksempel på at komponenter er blitt byttet ut på den måten Preatoni beskriver. Kriminelle klarte nå i høst å bytte ut deler av innmaten i betalingsterminalene i flere butikker i Oslo-området, med det resultatet at flere tusen brukere fikk kontoene sin tappet.

Preatoni forteller at alle i dag snakker om åpen kildekode (open source), og at man bør ha mulighet til innsyn i programvaren - blant annet for å kunne kontrollere at programvaren ikke gjør noe den ikke skal gjøre. Nå mener han det er på tide at vi også får "open source maskinvare".
Tekst 2 null beskriver og forklarer hvordan nettmedienes uttrykksformer blir til, hvordan de utbres og hvordan de brukes.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket