Mediekonvergens

Oppdatert 23.06.01

Begrepet mediekonvergens benyttes som en samlebetegnelse på de endringsprosesser som fører til at sektorgrensene mellom IT-sektoren (programvare, elektronisk utstyr), mediesektoren (særlig kringkasting) og telesektoren (kommunikasjonstjenester, infrastruktur) endres og delvis forsvinner. Ulike, tidligere strengt adskilte medier smelter sammen og kan formidles gjennom overføringsmedier som tidligere har vært forbeholdt en viss type tjenester.

Den teknologiske basis for mediekonvergens

Det er bred enighet om at den teknologiske utviklingen er den primære drivkraft og basis for konvergensprosessen. Det er et mangfold av ulike faktorer som har gitt impulser til denne prosessen. Som nevnt over er det særlig to sider av den teknologiske utvikling som har hatt særlig betydning:

• Utbredelsen av digitalteknologi. Sammen med bruk av teknikker for koding og komprimering av informasjon, nye teknikker for oppgradering og videreutvikling av kapasiteten i eksisterende infrastrukturer og utvikling av nye typer infrastrukturer, bidrar digitalteknologien til en kraftig økning i infrastrukturenes samlede distribusjonskapasitet. Utviklingen i retning av elektroniske komponenter og -utstyr med høyere yteevne har ytterligere bidratt til dette.

• Gjennombruddet for Internett. En viktig faktor bak Internettets gjennomslagskraft er kommunikasjonsprotokollene som anvendes på Internett. Disse åpner for overføring og integrasjon av mange ulike typer tjenester.
  Internettprotokoller blir i økende grad tatt i bruk som standard for informasjonsoverføring.

• Økt nettkapasitet har gitt lavere og stadig fallende priser for overføring av signaler. Det har også blitt mer økonomisk interessant å bygge ut infrastruktur som gir høy overføringskapasitet ut til husholdningene. Digitaliseringen har dermed medført en endring fra en situasjon der bestemte tjenester tidligere ble levert i avanserte bredbåndsnett til høye kostnader, til en situasjon der tjenestene teknisk sett kan overføres i alle typer av nett.

«Final Fantasy» er det første eksemplet på en kinofilm der alle skuespillerene er generert av datamaskiner. Selv om dette faller utenfor de formene for konvergens som diskuteres her forteller det mye om datateknologiens påvirkning på tradisjonelle medier.
I årene som kommer kan vi vente oss en rekke nye medieuttrykk formidlet på måter vi ikke kjenner i dag.

Konvergensbegrepet er sammensatt

Konvergensbegrepet kan forstås ut fra følgende grunnleggende endringsprosesser :

• Tjenestekonvergens
• Nettverkskonvergens
• Terminalkonvergens
• Markedskonvergens

Tjenestekonvergens

Tjenestekonvergensen kommer til uttrykk på minst tre ulike måter.

1. Både innhold, redigering og tjenestelevering preges av en tiltagende tendens til at ulike tjenester tar opp i seg hverandres formelementer. Dette kan illustreres ved et forlag som utgir en CD-rom med tekst, levende bilder og lyd, et teleselskap som tilbyr telefoni i kombinasjon med tekstbaserte tjenester, og en Internett-aktør som utvikler tilbud som kombinerer både tekst, lyd, bilde og video.
   Det oppstår såkalte hybridtjenester, som fortrenger eller supplerer tradisjonelle tjenester.
   
   
2. Et innholdstilbud publiseres ofte i ulike formater, f.eks. ved at bøker utgis både på CD og papir, aviser publiseres både på nett og papir og at kringkastere publiserer sitt stoff over både tradisjonelle kanaler og Internett.
   
   
3. Fremveksten av flere interaktive tjenester forutsetter at det opprettes en returkanal som muliggjør to-veis kontakt mellom tjenesteleverandør og bruker.
   Sett fra brukernes synsvinkel gir interaktivitet større innflytelse over eget konsum av IK-tjenester. Sett fra tjenesteleverandørenes synsvinkel skaper interaktivitet en mulighet for å skreddersy tjenester for individuelle brukere.
   Foreløpig er innslaget av interaktivitet mest fremtredende for teletjenester som mobiltelefoni, og for Internett-tjenester.

Nettverkskonvergens

Nettverkskonvergens kjennetegnes ved at tidligere spesialiserte distribusjonsnett som tele-, data- og kringkastingsnettene nå i prinsippet kan formidle alle typer IK-tjenester.

Digital representasjon har klare kostnadsmessige og kvalitative fortrinn sett i forhold til analoge metoder for produksjon, distribusjon og mottak av informasjons- og kommunikasjonstjenester. Blant annet kan alle typer digitalisert informasjon i prinsippet lagres, manipuleres og transporteres på samme måte og av samme utstyr. Digital overføring er dessuten i mindre grad plaget av den kvalitetsforringelse som har preget analog overføring. F.eks. gir digital-TV sendinger betydelig bedre lyd og klarere bilde enn analoge TV-sendinger.

IT-, tele- og kringkastingssektorene har historisk sett hatt egne systemer for produksjon, distribusjon og bruk. Telekommunikasjon og kringkasting har tradisjonelt anvendt ulike former for analoge teknologier, mens IT-sektoren har vært forankret i den digitale teknikken. Utviklingen og anvendelsen av digitaliseringsteknologien innebærer en grunnleggende forandring, ved at de tre sektorene får en felles teknologisk basis

I tillegg preges utviklingen av at distribusjonskapasiteten samlet sett øker. Hittil har tilbudet av tjenester i mange sammenhenger blitt begrenset av knapphet på distribusjonsressurser. I det jordbaserte sendenettet for fjernsyn har det f.eks. ikke vært plass til mer enn tre riksdekkende kanaler. Det er vanlig å anta at knappheten på distribusjonsressurser på lengre sikt helt eller delvis vil bortfalle. Dette har særlig sammenheng med tre forhold:

Digitaliseringsteknologien og ulike former for kompresjonsteknikker, gir en bedre utnyttelse av kapasiteten i overføringsnett. Videre har nye typer av fysisk infrastruktur, særlig optiske fibre, betydelig større kapasitet enn de tradisjonelle kobberledninger som hittil har vært mest vanlige. I tillegg har liberalisering av etablerings- og investeringsregler, utbredelsen av PC og fremveksten av nye tjenester som Internett og betal-TV medført en generell vekst i investeringene i ny infrastruktur.

Et annet aspekt ved nettverkskonvergens er at distribusjonsnettene får interaktive egenskaper. Telenettene har alltid vært interaktive. Kringkastingsnettene har på sin side tradisjonelt vært en-veis, dvs. ikke interaktive. Tendensen nå er at også kringkastingsnettene får interaktive egenskaper, dels ved at de bygges ut med en egen returkanal, dels ved at de samspiller med det ordinære telenettet.

En konsekvens av de utviklingstrekk som er beskrevet over, er at tele- og kringkastingsnettene i funksjonell forstand nærmer seg hverandre. Telenettene har vært preget av interaktivitet og lav båndbredde. Kringkastingsnettene har vært preget at det motsatte, dvs. høy båndbredde og lite interaktivitet. Tendensen synes altså nå å være at begge nett-typer blir kjennetegnet ved både interaktivitet og høy båndbredde.

Terminalkonvergens

Tjenesteleveransene forutsetter at brukerne har tilgang til elektroniske utstyr (PC, TV, telefon etc.) for mottak og utsendelse av digitale signaler. Slikt utstyr inneholder grensesnitt som etter hvert vil øke funksjonaliteten i forhold til hvilke tjenester de ulike apparater kan håndtere. Det er en klar tendens til at terminalene blir stadig mer fleksible i forhold til hvilke typer tjenester de kan motta, f.eks. ved at fjernsynsapparater kan ta inn Internett, PC-ene kan fungere som tv-skjermer og telefoner kan håndtere e-post og Internett-tjenester.

«Multimedia Jukebox» fra Archos er et eksempel på små mobile enheter som samler en rekke ulike medier. Med UMTS vil lignende enheter kunne bli virkelig mobile.

Det mest interessante aspektet ved terminalkonvergens er det faktum at store deler av befolkningen etter hvert vil ha tilgang til en eller flere digitale terminaler med multifunksjonell karakter.
Etter hvert som f.eks. TV og radio videreutvikles til digitale terminaler vil man ikke måtte investere i relativt dyrt ekstrautstyr for å få tilgang digitale tjenester. I markedsmessig forstand er dette viktig, fordi potensialet for kommersialisering stiger i takt med antall personer som har tilgang til slike tjenester.

Markedskonvergens

De tre foregående dimensjoner av konvergens forårsaker en fjerde; markedskonvergens. Det innebærer at økonomiske sektorer som tidligere var relativt klart atskilte vokser helt eller delvis sammen slik at aktører som før opererte i ulike verdener nå blir konkurrenter.
Når konkurranserelasjonene endres tvinges markedsaktørene til å posisjonere seg på nytt. Dette har ført til at markedsaktørene har utvidet sine tilbud, dannet strategiske allianser, oppkjøp, fusjoner etc.

Markedskonvergens innebærer ikke at man får ett stort og homogent marked for IK-tjenester. Riktignok forvitrer de tradisjonelle markedsgrensene, men de erstattes av nye skillelinjer. Fortsatt vil ulike tjenester tilfredsstille distinkte behov hos brukerne.
I den grad tjenester ikke er konkurrerende, vil det gi mening å snakke om separate tjenestemarkeder. For eksempel vil telefoni og informasjonstjenester fortsatt tilfredsstille ulike behov hos sluttbrukerne, selv om de ofte vil bli formidlet over samme infrastruktur. I tillegg vil aldri brukerne av IK-tjenestene bli en homogen gruppe. Brukerpreferanser vil fortsatt variere etter sosiale bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, utdanning, geografisk lokalisering, språklig tilhørighet etc.
Betydningen av slike bakgrunnsvariabler vil sannsynligvis forsterkes av at publikums valgmuligheter øker. Resultatet vil kunne bli et fragmentert mediekonsum, preget av at publikum fortrinnsvis oppsøker de delene av tilbudet som interesserer dem mest.

Markedskonvergens skjer i prinsippet på tre ulike måter: integrasjon, diversifisering eller spesialisering.

• Integrasjon skjer ved at to eller flere bedrifter etablerer et nærmere samarbeid. Slik integrasjon skjer både innenfor og på tvers av tradisjonelle sektorgrenser.
  
  
• Diversifisering innebærer at én bedrift utvider/sprer sin virksomhet til stadig nye markeder.
  
  
• Spesialisering er motstykket til diversifisering og kjennetegnes ved at en bedrift velger å fokusere på et avgrenset forretningsområde.

Markedskonvergens har videre både en geografisk og en produktmessig dimensjon.
Den geografiske dimensjon består i at nasjonale grenser for markedene forsvinner og det dannes regionale eller globale markedsplasser. Dette gir et større spillerom for multinasjonale aktører.
Den produktmessige dimensjon består dels i at etablerte produktmarkeder smelter sammen, eksemplifisert ved at operatører av kringkastings- og telenett etter hvert vil konkurrere om de samme kunder.
I tillegg oppstår det enkelte helt nye produktmarkeder, slik f.eks. fremveksten av Internett har ført til utvikling av markeder for design av web-sider, Internett-aksess osv.

Man kan dessuten skille mellom henholdsvis horisontale og vertikale strukturendringer.
Horisontale strukturendringer refererer til at aktører på samme ledd i verdikjeden integrerer eller ekspanderer, f.eks. ved at mediekonsern engasjerer seg i både dagspresse og kringkasting.
Vertikale strukturendringer innebærer at aktører integrerer over to eller flere ulike ledd i verdikjeden. Tradisjonelt har det vært en relativt klar arbeidsdeling mellom aktørene på de ulike leddene i kjeden. Konvergensutviklingen bryter i noen grad opp denne arbeidsdelingen, f.eks. ved at teleselskaper satser på å tilby innholdstjenester på Internett og at IT-selskap kjøper opp kabel-TV-nett.

Mediepolitiske konsekvenser

Næringslivet synes generelt å mene at Internett fungerer annerledes enn andre medier og at eierkonsentrasjoner derfor ikke vil føre til mindre mangfold. De aktørene som er mest opptatt av å deregulere mediemarkedet er dermed de som har best innsikt i den teknologiske- og markedsmessige utviklingen.

Det går et skille mellom de kommersielle selskapene på den ene siden og de toneangivende partiene og organisasjonene på den andre. Det er i den forbindelse viktig å være bevisst at det er de demokratiske kontrollorganene som i de aller fleste tilfeller har dårligst oversikt over de teknologiske sidene av medieutviklingen.
I møte med et aktivt næringsliv har de politiske myndigheter med andre ord et svakt utgangspunkt for å finne hensiktsmessige virkemidler for å nå nasjonale mediepolitiske målsettinger. Både organisasjonene og de politiske miljøene må derfor arbeide kontinuerlig for å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap og innsikt i de endringsprosessene som til enhver tid pågår. I motsatt fall er det overveiende sannsynlig at de som har sterkest interesse av et fritt marked blir premissleverandører for den offentlige debatten og at viktige beslutninger fattes på et for ensidig grunnlag.