I årene 2004-2007 ble i snitt 12-13 ungdommer anmeldt for ran i Bergen kommune. I årets fire første måneder har det kommet inn hele 52 anmeldelser mot tenåringer under 18 år for ran og andre saker i tilknytning til ranene.Økning på 1200%!! Ikke rart saken fant veien til forsiden på papirutgaven, og debatten raste på nettet.
Etiketter: Eksempler
Det begynner veldig lite oppmuntrende. Havet blir varmere og isen smelter på Nordpolen:
NORDPOLEN KAN LIGGE ISFRI I SOMMERTiltak høres fornuftig ut, men hva skal en gjøre? Å kjøpe klimakvoter, slik Regjeringen satser på, er tydeligvis ikke tingen:
Dagsavisen: Norske klimaforskere er nå så godt som sikre på at isen i Arktis er tapt. I løpet av sommeren kan Nordpolen være isfri. Varmere hav fører til at issmeltingen går langt raskere enn hva forskerne tidligere har trodd. Nå kreves det tiltak.
NORGE ER EN KLIMAVERSTINGÅ plante trær tar opp masse karbondioksid, men bidrar ikke dermed nødvendigvis til lavere temperatur:
Dagsavisen: Å kjøpe seg ut av problemene er i lengden bare å skyve problemene foran seg og inn i framtiden.
TEK OPP HALVPARTEN AV KLIMAUTSLEPPACO2-fangst er kanskje tingen, dersom man får det til å fungere. Noe som vel er litt usikkert.
Nationen: Dersom CO2-opptaket til skogen var teke med, ville det norske klimarekneskapet sett mykje penare ut.
GIGANTISK INNSAMLING AV KLIMAGASS TIL KÅRSTØNeste nyhet gjelder JENS MØTER KLIMAFORSKERE, uten at jeg føler meg sikker på at han dermed blir så mye klokere. Ikke fordi han ikke er oppegående, men fordi han kanskje ender opp med å få høre mye forskjellig. Deretter kan jeg lese at MCCAIN ANGRIBER BUSHS KLIMAPOLITIK - hvilket vel må sies å være en god ting nesten uavhengig av hva en måtte mene om klima. Videre følger en sak om utslippende fra Melkøya og FrPs "miljøeksperter".
Stavanger Aftenblad: Enorme mengder av klimagassen karbondioksid kan i framtida bli samla inn frå industri og kraftverk i fleire land og sendt til eit mellomlager på Kårstø.
Så begynner ting igjen å bli mer konkret, og skal en gå etter debatantenes titler er det her snakk om eksperter - så kan en diskutere om det er klima de først og fremst er eksperter på, men på det området er det trolig lurt å ligge lavt.
NESTEN IKKE VARMEREOm ikke annet skjønner jeg at modeller ikke alltid er til å stole på. Det viste jeg fra før og det hjelper fint lite. Neste sak handler også delvis om modeller, men også langt mer konkrete målinger:
Aftenposten: Klimagassutslippene er betydelig større enn FNs klimapanel regnet med. Men temperaturprognosene fra år 2000 har bommet grovt.
REKORDHØYE CO2-NIVÅER I ATMOSFÆRENOg snarlig bedring er ikke i sikte: VI FORURENSER SOM ALDRI FØR ifølge statistikk fra SSB. Ikke er det så lett å få summen av tiltak til å trekke i samme retning heller: Bodø-politikere vil ha mindre biltrafikk, men samtidig doble antall parkeringsplasser og få firefelts vei til sentrum.
Aftenbladet: Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå rekordhøy, og forskere frykter at jorden mister evnen til å absorbere CO2, skriver the Guardian.
GLOBAL OPPVARMING UTSATT forskning.no: Det er godt mulig at vi er midt inne i en 20-års periode hvor den globale temperaturen ikke vil klatre oppover på gradstokken.Denne saken inneholder blant annet opplysninger om Atlantic Multidecadal Oscillation, et fenomen som kan være med på å forklare nedsmeltingen av polisen.
KLIMAENDRINGER KAN ØKE MATPRODUKSJONENNoe av problemet er jo at klimaendringer nesten uansett er bra for Norge, selv om været blir verre andre steder i verden. Tiltak kan bli vanskelig å selge til en befolkning som kanskje ikke lenger er på topp rent solidaritetsmessig.
forskning.no: Dersom spådommene om den varslede globale oppvarmingen viser seg å slå til, kan det bety at den totale jordbruksproduksjonen i verden øker. Men fordelingen vil bli helt annerledes enn i dag.
KLIMAMODELLER OVERDRIVER OPPVARMINGEN I ANTARKTISOg dette var bare noen klipp fra de siste dagene...
Science Daily: Globale analyser av klimaet har vist for høye temperaturer i Antarktis, konkluderer en ny amerikansk studie.
Etiketter: Miljø
Cory Doctorow er en mann med mange talenter, de fleste med utspring i hans virke som forfatter. Ulikt de fleste av sine kolleger har Doctorow for vane å "gi vekk" bøkene sine, i dette tilfellet Little Brother som kan lastes ned gratis på forfatterens nettsted.
Doctorow forklarer hvorfor han gjør dette:
For me - for pretty much every writer - the big problem isn?t piracy, it?s obscurity (thanks to Tim O?Reilly for this great aphorism). Of all the people who failed to buy this book today, the majority did so because they never heard of it, not because someone gave them a free copy.
/../
The good news (for writers) is that this means that ebooks on computers are more likely to be an enticement to buy the printed book (which is, after all, cheap, easily had, and easy to use) than a substitute for it. You can probably read just enough of the book off the screen to realize you want to be reading it on paper.
So ebooks sell print books. Every writer I?ve heard of who?s tried giving away ebooks to promote paper books has come back to do it again. That?s the commercial case for doing free ebooks.
"Lillebrødrene" som kjemper mot overmakten er en tydelig referanse til George Orwells "Storebror". Doctorow beskriver et samfunn i en ganske nær fremtid som er gjennomsyret av overvåkning. mange av de fenomenene som beskrives er fremskrivninger av eksisterende løsninger, for eksempel dette prosjektet fra Dallas, hvor villstyrige skoleelever blir utstyrt med elektroniske fotlenker - via Eirik Newth:
det Doctorow vil fortelle oss, er at trusselen idag ikke kommer fra et allseende totalitært regime. Vår samfunnsform trues i dag i stor grad innenfra, av institusjoner som forsvarer friheten ved å ta fra oss friheter. Om ikke det er et budskap som også norske ungdommer trenger å diskutere, så vet ikke jeg?
Overvåkning er på full fart inn i skoleverket her hjemme også, så det er kanskje best om Little Brother kommer på pensumlistene...
Etiketter: Forretningsmodeller, Overvåkning, Åpent innhold
Grensesnittet er veldig hyggelig. Få funksjoner, men en får gjort det en ønsker. Spennende er det også at en kan tegne mens en snakker, noe som åpner for en rekke nyttige bruksmåter.
Her har man gjort jobben slik det forventes med enkel import fra bildebaser som Flickr. Samtidig finnes det en rekke funksjoner for å kunne legge det ferdige produktet ut på ens egen webside, som denne posten er et eksempel på.
Ryktene sier at en herværende læringsplattform har kommet med muligheter for opptak av lyd og video direkte i nettleseren. Skulle du ha behov knyttet til undervisning, samtidig som du ønsker å benytte en mer fleksibel tjeneste er det en glede å melde at VoiceThread kommer i en egen versjon for undervisning :)
Her har får du bedre kontroll med hvem som får kommentere, og slipper dermed å moderere kommentarene.
En kjapp test i Memoz blir seende slik ut:
Her kombineres en rekke ulike elementer og eksemplifiserer styrken ved den romlige publiseringsformen som memoz representerer i kombinasjon med ulike lineære uttrykksformer: Videoen fra Google video, presentasjonen laget med Google Presenter og bilde-lyd-presentasjonen laget med VoiceThread der brukerne kan føre en annen samtale enn den det åpens for gjennom de tekstlige kommentarene til objektene i Memoz.
Slik kan det åpenbart jobbes med sammensatte tekster, på en måte som er genuin for nettmediene og der koblingen til de verktøyene som ungdom bruker til daglig blir gjort så sømløs som mulig.
Via JaO
Etiketter: Memoz, Verktøy, Web 2.0
Google Friend Connect skal kunne gjøre nettstder mer sosiale ved å koble disse via fra OpenSocial. Brukerne på et nettsted med støtte for Friend Connect kan dermed logge seg på med brukerid og passord fra f. eks. Google, OpenID m.fl.. De som er logget på kan deretter knytte seg til sine vennelister fra f. eks. Facebook. Ideen er at når brukerne foretar seg noe på ditt nettsted sørger Open Social for å sende en beskjed til de store sosiale nettstedene slik at aktiviteten også blir synnlig der.
Det kjekke for oss som ikke er så langt inne i teknikken er at man ved hjelp av gadgets får en enkel metode for å legge til nye sosiale funksjoner på en nettside.
Via NRK beta.Etiketter: Google, Sosiale medier, Verktøy, Web 2.0
en sentralt plassert kilde i fylkeskommunen (Rogaland), at de nå etter utspill fra Utdanningsforbundet, fra politikere osv. undersøker ulike systemer for å overvåke hva elevene holder på med på sine bærbare maskiner. Det handler ikke bare om å kunne se hva eleven har framme på sin skjerm, det handler også om systemer for å "ta kontroll" over elevmaskinene, hvilke programmer de får ha oppe på skjermen, hvilke skjermbilder de skal ha framme osv. Dette er en type "mind control" som korresponderer godt med annen form for elektronisk overvåkning, noe som helt sikkert er en vekstbransje i forhold til utdanningssektoren (overvåkningskameraer, ulike former for inngangskontroll, id-pass med chiper som gjør at en til enhver tid vet hvor elevene er i bygget osv.), på en engelsk skole jeg besøkte måtte elevene bruke sine id-kort til å logge seg inn om morgenen, hvis de ikke sjekket inn, fikk foreldre automatisk sms osv. Jeg tror egentlig ikke det er grenser for hvor sofistikert dette kan utvikles. Jeg liker det ikke.Skal tro om "de kloke hoder" som kommer med denne typen forslag har tenkt igjennom hvilken lærdom de med dette gir elevene. Bevisstheten i forhold til vern om personlige opplysninger er allerede sjokkerende lav. Da snakker jeg ikke primært om informasjon på Facebook etc, men like mye den overvåkningen man møter hjemme og på skolen. Her er det dessverre bare å gjenta faren for at vi "venner oss til" overvåkning som en "naturlig" del av samfunnslivet. Retten til å være i fred vil dermed oppleves som mindre selvsagt. Dette vil trolig vil medføre en generelt lavere beredskap blant folk flest når det gjelder spørsmål om peronvern. Det kommer ikke til å føre mye godt med seg.
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Overvåkning
Et oppslag i en personlig publikasjon blir som oftest til som del av en kontinuerlig prosess der publisisten veksler mellom forskjellige roller, noen ganger er vedkommende produsent av egne tekster, noen ganger kommenterer han bidrag fra andre, noen ganger er han kun tilskuer, osv. Produksjonsprosessen føyer seg inn i et større kretsløp der informasjon bringes inn fra en rekke ulike personer og organisasjoner. Publisisten forholder seg til denne komplekse informasjonsmengden gjennom å sitere fra og lenke til utvlagte tekster, og sette dette inn i en sammenheng.Dette henger nært sammen med , og eksemplifiseres av en sak som Eirik N skriver om:
Orson Scott Card tar et saftig oppgjør med J.K.Rowlings søksmål mot Vander Ark, mannen bak The Harry Potter Lexicon som også har forsøkt å utgi en bok basert på nettstedet. Card påpeker det latterlige i Rowlings uttalelse om at hun føler det som om ordene hennes er blitt stjålet, ved å vise hvordan plottet i HP-serien kan minne om Cards egen suksessroman, Ender?s Game.Cards artikkel anbefales på det varmeste, men viktigere er Eiriks poeng: "sitateretten ikke bare eksisterer, men er fundamentet for all kritikk, kommentar og forskning." Få ting er farligere å tukle med enn retten til vederlagsfritt å gjengi deler av andres utsagn. Uten den retten forsvinner opplyst debatt og vi kan skylle ned det som måtte være igjen av demokratiet.
Etiketter: Informasjonsfrihet, Opphavsrett, Ytringsfrihet
I USA er det utviklet en metode - Asymmetrical Digital Subscriber Loop (ASDL) - som er i stand til å komprimerer lyd- og billedinformasjon, slik at dette kan sendes over en 64 Kbits/s telefonlinje. Den siste versjonen ASDL-3 kan overføre over 6 megabyte per sekund (Negroponte 1993). Med en slik overføringshastighet kan den enkelte bruker ta inn 4 parallelle kanaler med vanlig VHS-kvalitet.Med ett skjønner en at det har gått noen år....
Etiketter: Milepæler
Etiketter: Utdanning
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser, Medieøkonomi, Sosiale medier, Web 2.0
Automatisk resirkulering av nyheter er sjelden en god ide. Byggaktuelt.no er et eksempel på et nettsted som utnytter dette i alt for stor grad. Konsekvensen er at det ofte lenkes til lite relevante nettsteder, og som i dette tilfellet til ting som blir helt meningsløst.Etiketter: Brukervennlighet
Vi var her blant annet for å diskutere Stjernø-utvalgets rapport, noe vi kanskje kunne spart oss for selv Stjernø synes å ha liten tro på at de mest radikale grepene kan sjennomføres.
beskrevet noen store tanker, gjennomført dem, og tilslutt fått dokumentasjon på at resultatet ble som planlagt. /../
Her er det de strategiske og kloke tenkernes arbeid som premieres. En mediestrategi beskriver og argumenterer hvilke kanaler som skal velges og ikke minst hvorfor, for å oppnå noen beskrevne målsetninger som kunden har definert. /../
Nøkkelord vil være form, kreativitet, medieutnyttelse, kanalbruk og evnen til nytenkning som er viktige kriterier for juryens evaluering.
Det må stå dårlig til i bransjen, for vinneren ble "Piracy kills music". En kan mene mye om kampanjens formål, men virkemidlene er mildt sagt merkelige. Jeg blir nesten litt nervøs når dette betegnes som "strategiske kloke tenkeres arbeid". Rett og slett litt skummelt.
Ifølge begrunnelsen har kampanjen fungert:
Undersøkelser gjort i målgruppen 15-25 år visste at denne gruppen så på ulovlig nedlastning på nett som en berikelse for musikken. Samtidig viste undersøkelsen at denne målgruppen ikke betraktet musikk som et produkt det var verdt å betale penger for. Strategien bak kampanjen Piracy Kills Music tok tak i disse utfordringene og brukte kreative virkemidler for å fremheve den skadelige effekten piratkopiering har på bredden av norske artister og på deres muligheter til å utvikle seg og leve av yrket sitt. Målinger i etterkant viste at negative holdninger til piratkopiering økte med 7 % i målgruppen etter at kampanjeperioden var over.
Oppdatering 26.04.08:
Som så ofte ellers, særlig når en begynner å kikke på tall, så henger ikke ting helt sammen. Vi kan lese at en pre-test ble gjennomført midt i desember 2006, mens en post-test foregikk i april-mai 2007, dvs drøyt 4 måneder senere.
På spørsmålet "Hvor ofte har du i løpet av de siste 12 månedene delt musikkfiler?" svarer 30% respondentene i den første undersøkelsen at de aldri har delt musikkfiler. Fire måneder senere forteller 37% at de aldri har delt musikkfiler de siste 12 månedene. Cluet her er at man har spurt om historisk adferd, ikke om hvorvidt folk har sluttet å dele musikkfiler per dags dato. Vennligst korriger meg, men så vidt jeg kan lese ut av tallene fant altså 7% ut at de skulle slutte å dele musikkfiler mellom 8-12 måneder FØR pre-testen. Disse 7% kan jo ikke komme ut av ingensteds, de må nødvendigvis ha tilhørt en av de andre gruppene tidligere. Med andre ord: den påståtte endringen i adferd må ha skjedd lenge før kampanjen ble lansert (den ble lansert i februar 2007). På samme vis har 10% funnet ut at de ikke lenger skal anbefale nedlasting til venner.

Ser en på spørsmålene som angår holdninger inneholder ikke disse samme type feilslutninger, men her er også forskjellene så små (rundt 2-4%) at det neppe kommer utenfor det en må regne som feilmarginer.
Så vidt jeg kan se er dette rent lureri og slett tallmagi, noe noen tar seg godt betalt for...
Oppdatering 27.04.08:
Bedre og bedre: selv ikke kampanjens navn er nytt eller originalt. Her er det 80-tallets kampanjer og ditto retotikk som resikuleres.
Dette er jo i ferd med å bli en liten skattekiste for oss som holder på med mediefag, det bobler jo over av intertekstuelle referanser :)
Etiketter: Eksempler, Medieøkonomi, Opphavsrett
Twitter er en tjeneste som jeg umiddelbart fikk sansen for i det jeg begynte å bruke den. Dermed tok det ikke lange stunden før jeg endte opp med å legge en feed her på bloggen: akkurat det viste seg åvære en usedvanelig DÅRLIG ide!
Konsekvensene av en feed på bloggen merket jeg ganske fort, jeg begynte nemlig å tenke meg om før jeg postet til Twitter, ala: Kan dette ligge på blogger tro? Stort sett endte jeg opp med å konkludere at "nei, det egner seg ikke" og dermed ble det raskt musestille fra min side.
Nå skjønner jeg jo at det jeg poster er like mye publisert på Twitter, men det er en annen arena og en annen form enn bloggen. "Mikrobloggingen" som Twitter representerer gir meg assosisjoner til det litteraturviterne kaller "stream of conciousness" eller bevisstheststøm (flott ord) (det jeg fra tid til annen skriver i parantesene tror jeg forresten er et brukbart eksempel).
Når jeg tenker meg litt om tror jeg kanskje de nevnte litteraturviterne vil være rykende uenig, for twittringen er ganske eksplisitt og i høy grad knyttet til hva folk faktisk holder på med snarere enn hva de tenker. Men likevel: Twitter gir en følelese av en slags kollektiv høyttenkning der mine innspill, tanker og ideer havner i en strøm av tilsvarende korte meldinger fra de jeg har valgt å følge med på. Dette opplever jeg som en god måte å holde seg orientert på, men altså en form som egner seg dårlig sammen med det tradisjonelle bloggformatet.
Samtidig slår det meg at de som ikke blogger trolig gjør noen av de samme refleksjonene som jeg har gjort i forhold til Twitter i noen dager. Da snakker jeg om folk som absolutt har noe å melde, men som likevel ikke ender opp som blogggere av forskjellige årsaker. Tidsbruken tror jeg ikke er avgjørende, fordi folk som lever av å formulere sine meninger og kunnskaper har mest å vinne på å bruke tid på notater og refleksjoner. Grunnen er nok snarere følelsen av at "dette passer ikke".Etiketter: Blogging, Sosiale medier, Web 2.0
Mobilkameraet er vanligvis ikke så ille når det gjelder å ta panoramabilder, men i sterkt solskinn ser en jo ingen verdens ting - så da ender det gjerne som dette.
På den annen side hadde jeg det fint i solen.
Bildet er tatt på vei opp til Kvitingen, ovenfor Kvamskogen. Ser ut som det er nesten flatt, det er det ikke. Jeg sleit skikkelig i bakkene...
Vel oppe ble det flagget behørlig :)
Etiketter: Fotografering