My Phd-thesis "Personal Publishing Environments" is accepted!
The evaluation committee says a lot of nice things about the work, but do also give some very concrete critisism. The way things should be, I guess.
Even though I am a little anxious about the final defense, I think it will be fun....
Oppdatering: For de som måtte befinne seg i Trondheim: Det blir prøveforelesning kl 10.15 og disputas kl 12.30 fredag 21. august 2009 i Aud. D3 Dragvoll (Bygg 2, nivå 3).
Etiketter: Litt om både det ene og det andre
Etiketter: Fremtidens læringsomgivelser
I en diskusjon omkring prisen på e-bøker, på bloggen til Eirik Newth, lenker en kommentar fra Pål Lykkja til en omfattende artikkel "File-Sharing and Copyright" av Felix Oberholzer-Gee og Koleman Strumpf (fra Harvard Busniness School). Forfatterne slår fast at fildeling nok kan medfører færre solgte eksemplarer, men at fildeling ikke har negative konsekvenser for artistenes totale økonomi. Artikkelen avsluttes slik:
As this essay has made clear, we do not yet have a full understanding of the mechanisms by which file sharing may have altered the incentives to produce entertainment. However, in the industry with the largest purported impact - music - consumer access to recordings has vastly improved since the advent of file haring. Since 2000, the number of recordings produced has more than doubled. In our view, this makes it difficult to argue that weaker copyright protection has had a negative impact on artists' incentives to be creative.
Selv om tallmatertialet ikke gjelder bøker er forfatterøkonomien langt på vei sammenlignbar. Som Eirik påpeker er det de færreste fagbokforfattere som lever av å gi ut bøker. Slik har det aldri vært og slik kommer det helt sikkert ikke til å bli. De fleste henter brorparten av sine inntekter fra annet hold: Mange har en jobb som er relevant for de fagfeltene de skriver om, mens andre henter inntekter fra ulike former for foredragsvirksomhet, som oftets en spin-off fra vid distribusjon av bøkene, eller en kombinasjon av disse.
Stipendordninger, som i det vesentligste er Kopinor-penger, er også en vesentelig del av bildet. I 2008 hadde Kopinor inntekter på i alt 222,3 mill. De norske medlemsorganisasjonene mottok i alt 151,1 mill. kr i kollektive vederlag fra Kopinor i 2008. Driftskostnadene utgjorde 26,8 mill. kr, eller ca. 12,1 % av inntektene. Systemet har fungert rimelig godt, men siden det er knyttet til kvantifisering av kopier kan det komme til å virke hemmende på digital distribusjon. For å si det på en annen måte: om ulike former for "fildeling" viser seg å være gunstig for fagbokforfatteren, så er det åpenbart ikke gunstig for Kopinor.
Som det går fram av diagrammet til høyre kommer Kopinors inntekter i det alt vesentlige fra offentlig sektor, hovedsaklig undervisning - dvs, det er staten som betaler. Et spørsmål blir da hvorvidt Kopinor er et nødvendig mellomledd?
Mange fagbokforfattere vil nok ha større inntjeningspotensiale knyttet til en vid distribusjon av sine bøker, fremfor en ganske begrenset distribusjon på papir. Et salg på 500-1000 bøker er bra på papir, men kan trolig mangedobles med lavere priser og digital distribusjon.
Jeg har i alle fall gjort meg noen konkrete erfaringer de siste årene. Selv om jeg ikke har noen omfattende artikkel- og bokproduksjon bak meg begynner det å bli nok til å danne seg et bilde. Fra tid til annen treffer jeg folk som forteller at de har lest noe jeg har skrevet. I farten kan jeg kun komme på én eneste gang hvor har jeg fått tilbakemelding på noe som har stått på papir, andre tilbakemeldinger er knyttet til artikler som er distribuert digitalt. Penger tjener jeg ikke på artiklene og antologibidragene uansett, medmindre jeg samler dem i en bok og gir ut denne selv, så potensialet ligger annet steds hen. En modell der de faglige artiklene jeg skriver blir vidt distribuert digitalt vil med andre ord være langt å foretrekke...
Etiketter: e-bøker, Medieøkonomi
Via Bente Kalsnes.
Se også: Blogger viktig for ytringsfriheten i Irak.
Detsynes også på sin plass å videreformidle denne:
Please remember that this is about the future of the Iranian people, while it might be exciting to get caught up in the flow of participating in a new meme, do not lose sight of what this is really about.
Etiketter: Blogging, Ytringsfrihet
Et ganske interessant apropos til at Telenor er saksøkt av plate- og filmbransjen, som vil ha bestemte servere utstengt fra nettet.
Opera Unite gjør i prinsippet webleseren (Opera 10) om til en webserver. Dermed skal alle brukere enkelt kunne sette opp slike tjenester på sin egen maskin, og unngå tradisjonelle problemer med rutere og brannmurer. Brukerne kan også få tjenesten sin rutet gjennom en proxyserver som befinner seg hos Opera.
Med Unite kommer i utgangspunktet seks ulike tjenester:Etiketter: Informasjonsfrihet
Debatten rundt nettet og betaling er det aller viktigste spørsmålet i Medie-Norge akkurat nå, mener MBL. Men det kan synes som om det er uttrykk for et fromt håp, snarere enn nøktern analyse: "- Det er nærmest et nå eller aldri for en bransje som formelig blør. Ikke bare her i Norge, men i hele den internasjonale medieverdenen, der det foregår en intens debatt om hvordan mediene skal kunne ta seg betalt for generelle nyheter på nett," skriver MBL i pressemeldingen.
Det er ikke lenge siden Hans Jarle Kind, Tore Nilssen og Lars Sørgard, skrev følgende i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv: "Siden nettavisene gjennomgående har et relativt likt innhold, vil det forbli med drømmen for de fleste. Den ferskeste nyheten er typisk den samme hos alle nettaviser, enten det er statsministeren som legger frem en krisepakke, eller det norske landslaget som vinner en fotballkamp. Det vil derfor være nesten umulig for vanlige nettaviser å ta seg betalt fra publikum - med nesten likt innhold vil konkurransen presse prisene ned mot null."
Medielederne må nok tenke i nye baner dersom de skal klar å ta seg betalt. Det holder neppe å innføre betaling uten å gjøre noe med det produktet man forsøker å selge. Noen vil kanskje makte å lage produkter som fremkaller en betalingsvilje, men det vil garantert ikke gjelde alle dagens nettaviser. De må ha ryggrad til å tåle et dramatisk fall i antallet lesere på nett, og det vil samtidig være aktører som fristes av muligheten til å snappe opp de som fortrekker gratistilbudene.
Den eneste muligheten jeg ser er at nettavisene gir bort nyhetsstoffet gratis, som i dag, men forsøker å ta seg betalt for spesielt innhold og ikke minst det de måtte komme opp med av nye tjenester. Problemet er bare at dette er noe en skulle ha gjort i gode tider. I dårlige tider er det adskillig færre som er i stand til å løfte lasset...
Project Natal registrerer bevegelser, og ser i første omgang ut til å være en erstatning for de spillkontrollerne vi kjenner i dag.
Forløpig er dette en skrytevideo, og reelle produkter må vi kanskje vente et drøyt år før vi har i hendene (hmm, litt dårlig metafor i dette tilfellet :)
Men hva er interessant med dette for en som ikke spiller? Jo, dersom kameraet faktisk er så presist som det loves, så burde det kunne benyttes ting jeg synes er spennede: For eksempel motion capturing og match moving for hvermansen. Dessuten bør det kunne realisere grensesnitt som vi har ventet på en stund....
Etiketter: Grensesnitt
A wave is equal parts conversation and document. People can communicate and work together with richly formatted text, photos, videos, maps, and more.
A wave is shared. Any participant can reply anywhere in the message, edit the content and add participants at any point in the process. Then playback lets anyone rewind the wave to see who said what and when.
A wave is live. With live transmission as you type, participants on a wave can have faster conversations, see edits and interact with extensions in real-time.
Etiketter: Google
Deretter "høysang" i regnværet ved Lille Lungegårdsvann:
Etiketter: Lydopptak
Mye interessant her, men det kan strammes inn og fylles på med andre eksempler.
Tekstene er delt med en Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge. Her er det med andre ord bare å gjenbruke fritt...
Etiketter: Åpent innhold
Jeg må ærlig innrømme at jeg har hatt store problemer med å ta begrepet multimodal i bruk, etter først å ha vært svært nysgjerrig på dette (for snart seks år siden). Multimodalitet betegner kombinasjonen av to eller flere tegnsystemer, men lesningen av Multimodal discourse ble ingen opptur for min del. Mye av grunnen var nok at jeg nok la en del i begrepet, før jeg fikk lest noen av bøkene, forventninger som ikke helt ble innfridd.
Et innledende "problem" er at dersom det finnes multimodalitet må det også finnes monomodalitet, samtidig som det knapt lar seg gjøre å finne eksempler på slike medier. Ren ASCII-tekst er nok ganske monomodal, men straks en innfører et snev av typografi og layout blir modalitetene flere.
Kanskje er dette et spørsmål som bunner i hvor en "kommer fra". Fra den rene tekstforskningens ståsted (der en kun tar for seg skriftbaserte tekster) blir nettmedienes tekster svært komplekse. Med det utgangspunktet er det naturlig å se etter tilnærminger som tar opp i seg at tekstene får en stadig høyere grad av semiotisk kompleksitet. For filmviteren som hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å produsere for datamediene blir imidlertid "bildet" noe anderledes.
For et drøyt tiår siden kom Espen Aarseth en omfattede "kritikk av det ukritiske og unyanserte begrepet "interaktivitet", og demonstrerer at det vanlige skillet mellom elektroniske og papir-baserte tekster er mer ideologisk enn reelt". Nå er det begrepet multimodalt som er adoptert i vide kretser, og en lignende kritikk kan dermed fremsettes i dag.
Den gang mente jeg at Aarseth kunne ha valgt å nyansere og klargjøre begrepet interaktivitet fremfor å "erstatte det" med begrepet ergodisk. Er noe av det samme på spill i forhold til at man nå benytter multimodalt fremfor det velbrukte multimedialt? I mange sammenhenger virker det i alle fall som om multimodale medier brukes synonymt med at et medium kan være multimedialt. Et realt moteord med andre ord?
Nå rommer det nok mer. Det er ganske åpenbart at det er nyttig å innføre et analytisk skille mellom selve mediet (f eks boken) og de modalitetene som mediet kan romme (bl a selve teksten, valg av skrifttyper, layout, bilder og illustrasjoner) der hver av disse modalitetene har ulikt, men dels overlappende potensiale (affordanser). Så langt alt vel, men i det en skal forstå og beskrive hvordan komplekse uttrykk blir meningsbærende kommer en ikke utenom betydelige sosiale forhold knyttet til en tekst, noe som tilsynelatende kan fanges opp gjennom å innføre en rekke affordanser. Noe som lett gjør det hele temmelig grøtete. Derfor var det med et snev av skrekkblandet fryd jeg nærmet meg et forskerseminar om multimodalitet.
Mer herom siden...
Etiketter: Multimodalitet
Frem til nå har identiteten til personer som kan knyttes til et IP-nummer kun blitt utlevert til politiet. Internettleverandørene har motsatt seg alle ønsker om å utlevere slik informasjon til private aktører.
Datatilsynet har i imidlertid gitt advokatfirmaet Simonsen en tillatelse innsamling av IP-adresser. I ettertid har Post- og teletilsynet gitt ytterligere tillatelse til at en kan gå rettens vei for å få utlevert identiteten til de som står bak IP-adressene. Det har i sin tur fått Datatilsynet til å revurdere konsesjonen.
- Vår konsesjon gjaldt informasjon gitt til Politiet, ikke direkte til Simonsen. Dette var et problematisk vedtak for oss, og dette gjør det ikke lettere. Hvis det nå er slik at Post- og teletilsynet har åpnet opp for at navnene kan gis direkte til Simonsen om retten sier ja, er forutsetningene for konsesjonen vi ga endret, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør hos Datatilsynet, ifølge NTB.
I dag kom kjennelsen fra Stavanger tingrett, i saken om avfilming og spredning av "Max Manus"-filmen. Hva retten har bestemt er imidlertid unntatt offentlighet etter ønske fra filmbransjens advokater. Dette er mildt sagt lite tilfredstillende. Saken er prinsipielt viktig og rettsystemet er neppe tjent med en situasjon der der man kan få følelsen av at retten legger seg flat for en av pratene. Hva som er realitetene kommer ikke frem medmidre kjennelsen offentliggjøres.
Google maps er et eksempel på en romlig publiseringsform der informasjon blir gjort mer anvendbar gjennom absolutt posisjonering.
Slik informasjon kan presenteres med ulike "skjermteknologier", også løsninger som lar brukerne være i mer direkte interaksjon med sine fysiske omgivelser (f eks "augmented reality").
Informasjonen vil her være avhengig av brukerens endrete posisjon, noe som kan betegnes som en relativ posisjonering.
I motsatt ende av skalene finner vi romlige publiseringsformer som er mye brukt blant unge. En populær tjeneste er Piczo.com.
De estetiske prakisene domineres av uttrykk som befinner seg langt unna det som "voksenverdenen" regner som "pent".
Måten en jobber med å skape disse skjermuttrykkene har mye til felles med de arbeidsmåtene som kommer med nye, taktile skjermteknologier.
Det vi velger å betegne som "romlig nettpublisering" er knyttet til begge disse utviklingstrendene: informasjon som knyttes til posisjon og grensesnitt som har romlige egenskaper.
Dette kan videre ses som en del av en større utviklingstrend der tid får mindre betydning som betemmende faktor, samtidig som forhold knyttet til rom får større betydning for hvordan informasjon blir mediert.
Publiseringsverktøyet Memoz ? Memory organizer ? knytter publiseringen til disse utviklingstrendene. Ved hjelp av Memoz kan brukerne publisere romlig, samt knytte informasjon til posisjon.
Ved hjelp av Memoz kan brukerne plassere ulike medieobjekter på en flate som skalerer i det uendelige. Alle objekter kan hyperlinkes og navnet Memoz er valgt med referanse til Vannevar Bush, som var den første til å skissere prinsippene for hypertekst, og hans memex - memory extender.
Memoz ble laget for å legge til rette for brikolasje på weben. Tjenesten legger i stor grad opp til gjenbruk av eksisterende informasjon og tredjeparts tjenester.
En memoz (arbeidsflate) kan deles med andre brukere, slik at man kan samarbeide om et felles uttrykk. Ethvert objekt på flaten kan identifiseres med en unik URL. Når man lenker til et objekt sørger Memoz for at det automatisk scrolles frem til det aktuelle objektets nåværende posisjon på flaten.
Den romlige romlige representasjonen kan støtte hukommelsen på måter som i mindre grad kan oppnås ved andre memoreringsteknikker. Tankekart og konseptkart har lenge vært en romlig form med en rekke forskjellige bruksområder. Disse teknikkene representerer en måte å organisere informasjon på, som effektivt supplerer andre representasjonsformer.
Romlige presentasjonsformer har en lang historie i analoge medier, her representert ved Aby Warburg's Memnosyne Atlas. Eksisterende materiale, fortrinnsvis bøker, plansjer og fotografier, ble sammenstilt for utstillingsformål. Utstillingene ble avfotografert, og disse fotoene kunne deretter inngå i senere sammenstillinger.
Slike aktiviteter kan sammenlignes med brikolørens (les om brikolasje og selvfremstilling) : den som samler et forråd av elementer, uten konkrete tanker om senere bruk, og gjenbruker disse ved behov. Vuvox.com er et eksempel på en romlig publiseringsløsning som legger til rette for integrasjon av mediemateriell, lagret ved hjelp av andre tjenester. Glogster er en annen løsning for romlig nettpublisering. Resultatet blir en presentasjon som vises ved hjelp av Flash, og som enkelt kan inkluderes på andre nettsider.
De romlige publiseringsløsningene kan være vanskelige å kategorisere. Her skiller vi mellom grensesnittenes dimensjoner (tredimensjonalt impliserer at objekter kan plasseres over/under - foran/bak hverandre) og valgfrihet med tanke på tilfanget av medieelementer.
Denne kategoriseringen fanger imidlertid ikke opp en tredje parameter: hvorvidt løsningen har funksjonalitet for å knytte objekter til en absolutt posisjon.
Video, som demonstererer noen av funksjonene, samt hvordan Memoz får et zoombart grensesnitt i nettleseren Firefox:
En annen artikkel viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer.
Når en arbeider med Memoz gjør brukerne en rekke endringer knyttet til et objekt.
Denne memozen viser en elevproduksjon der oppgaven var å presentere en romans handling knyttet til steder. Eksemplet viser hvordan en elev med begrensete norskkunnskaper kan arbeide med Memoz. Den romlige publiseringsformen gir umiddelbar, visuell mestring, noe som etter hvert suppleres med skriftlig informasjon. Flere av memozene viser også hvordan elevene trekker veksler på eksisterende ferdigheter knyttet til Piczo. Overskriftene kan for eksempel bli laget i Piczo og så limt inn som HTML-kode i Memoz.
De romlige publiseringsformene har langt flere frihetsgrader enn andre presentasjonsformer, noe som også kan resultere i kaotiske uttrykk. De unge er langt på vei vant med slike estetiske uttrykk.
Sett fra brikolørens synspunkt er det å samle elementer vel så viktig som "produktet". Sammenstillingen kan hele tiden endres og elementene fremstår i nye konstellasjoner.
Romlig nettpublisering har et betydelig potensiale når det gjelder å lage presentasjoner som knytter informasjon til sted (posisjon i fysisk eller virtuelt rom). Vi kan her snakke om stedsfremstilling: hvordan en bruker velger å representere et sted.
En kan se for seg at en memoz knyttes tilen absolutt posisjon ved hjelp av GPS-koordinater og at man dermed kan hente ut informasjon og poste til systemet avhengig av brukerens posisjon når han benytter systemet.
Etiketter: Memoz
Dette er bakgrunnen for at jeg synes det er ekstra spennende at "One Lapotop per Child"-prosjektet har satt i gang et Educational Blogger Project. Tankegangen synes å være beslektet med eLogg. Det jobbes blant annet med forenklete grensesnitt, tilpasset mindre barn. OLPC-prosjektet byr også på andre utfordringer, for selv om bloggsystemer som Blogger og Wordpress er "lette" systemer, blir de likevel for ressurskrevende i miljø med svært begrenset båndbredde.: Very few (if any) current blogging systems are easy enough for use by young children in the low bandwidth environment they have in third world countries. The Educational Blogger Project will address these problems. Essentially, it stores posts locally using Moodle (or similar service) and allows for kids to collaborate, gives teachers the control they need and optimizes the process for the XO environment. It also allows teachers to release posts to Google Blogger, WordPress or other blogging systems. The Educational Blogger Project significantly facilitates the use of blogs on the XO environment and makes it available for more widespread use. The ultimate goal is to create an system that can be set up easily on any XO and used by kids around the world.
Etiketter: Blogging, eLogg, Fremtidens læringsomgivelser
