7. februar 2013

pliktavlevering, avleveringsplikt

Kulturdepartementet foreslår i en høring å endre pliktavleveringsloven, slik at den skal gjelde uansett hvilket medium dokumentene er utgitt i. Nasjonalbiblioteket får hjemmel til å høste inn norsk materiale som er gjort allment tilgjengelig på Internett. Men hva ligger i «allment tilgjengelig»?

Kulturdepartementets utgangspunkt er at nærmest alle ytringer og opplysninger skal bevares, at det skal skje uavhengig av hvem som har sagt hva, og uavhengig av om den som har publisert ytringen ønsker at ytringen skal bevares for ettertiden, eller ikke. Datatilsynet er ikke enige i et slikt utgangspunkt.

Departementet mener at de som ikke ønsker å få sitt innhold samlet inn og bevart for ettertiden må passordbeskytte dette. Det betyr at ingen andre måter å beskytte innholdet på, slik som å gjøre innhold utilgjengelig for søkemotorer, skal hindre Nasjonalbiblioteket fra å samle inn opplysningene.

Departementet mener det er nødvendig at alle ytringer må kunne knyttes til identifiserbare personer. Anonymisering av opplysninger er derfor ikke aktuelt, i følge departementet. Datatilsynet støtter ikke et slikt syn.

Datatilsynet mener også at de foreslåtte vilkårene for å få slettet informasjon som lagres hos Nasjonalbiblioteket er for strenge. Departementet åpner bare for sletting av dokumenter med sensitiv informasjon, dokumenter som aldri skulle vært offentliggjort, eller informasjon som er publisert av en tredjeperson.

Last ned:
Kilde: Datatilsynet
Tekst 2 null beskriver og forklarer hvordan nettmedienes uttrykksformer blir til, hvordan de utbres og hvordan de brukes.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket