30. oktober 2009

Tyskland vil innf�re betaling for lenking p�nettet - kultur - Dagbladet.no

Tyskland vil innføre betaling for lenking på nettet

Tyskland vurderer å innføre et system med lisensbetaling når kommersielle medier indekserer og lenker til andre nyhetsnettsteders innhold, skriver New York Times.

Forslaget er blant annet et utslag av et ønske om å verne den etablerte medieindustrien mot lenkevirksomhet og sitering av den typen tjenester som Google News bedriver.

26. oktober 2009

- Staten stjal v�rt navn og id�- digi.no : Juss & samfunn

- Staten stjal vårt navn og ide

Nettstedet morsmal.org reagerer kraftig på en ny nettportal som Utdanningsdirektoratet lanserte torsdag i forrige uke, med den likelydende adressen morsmal.no.

Morsmal.org ble etablert i 2003 og presenterer seg som «en flerspråklig informasjonsportal og møtested for tospråklige forskere, lærere, foreldre og elever».

Den nye offentlige portalen morsmal.no oppgir at de skal være «et møtested for morsmålslærere, elever og foreldre (...) med læringsressurser i det aktuelle morsmålet og informasjon om morsmålsopplæring».

24. oktober 2009

Toppolitikere rammet av id-tyveri - VG Nett

Toppolitikere rammet av id-tyveri

- Våre websider er ikke direkte hacket, men brukt for å foreta såkalte spørringer mot Folkeregisteret. Når man på nettet er avhengig av fødselsnummer for å kjøpe en vare eller tjeneste må man oppgi personnummer. Da spørres det til Folkeregisteret om navn og personnummer er knyttet sammen. Problemer er at det kan settes opp et hacke-program, som foretar et utall spørringer til personnummeret blir bekreftet, sier Telenors informasjonssjef Elisabeth Evjen.

- Dette er som å ha hundre porter rundt et hus. Telenor har stengt sin port etter at vi oppdaget denne saken, men huset er fortsatt åpent fordi det er mange andre porter. Vi har bedt Folkeregisteret om å stenge muligheten for dette, og har i tillegg informert Datatilsynet og Skattedirektoratet, i tillegg til å politianmelde forholdet, sier Evjen.

23. oktober 2009

uhuru: Kontrollspiralen - p�tide med en time-out og litt METAkontroll, Storberget?

uhuru: Kontrollspiralen - på tide med en time-out og litt METAkontroll, Storberget?

Regjeringen forteller oss at det ikke er noe problem for samfunnet vårt eller i forhold til personvernet og kommunikasjonsfriheten slik disse er vernet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 8 og 10, å innføre EUs Datalagringsdirektiv. Regjeringen sier også at det er helt nødvendig å innføre direktivet, for å muliggjøre bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet.

Hvordan henger disse postulatene sammen med at det offentlige oppnevnte utvalg som har utredet dette så langt (Personvernkommisjonen) konkluderte med at direktivet står i et tvilsomt forhold til EMK artikkel 8 og 10 og at det ikke er dokumentert at den masselagring av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelsen - og at kommisjonen derfor ikke kunne anbefale at direktivet blir innført?

Spill - �Natal� p�PC helt gratis - ITavisen

"Natal" på PC helt gratis

Har du sett hvordan Microsoft Natal fungerer på Xbox 360 gjør Camspace mye av det samme, men på PCen din helt gratis.

Last ned Camspace her (kun PC-støtte så langt, Mac-støtte kommer). Camspace gir mange muligheter som demonstrert i klippene under:


Morgenbladet.no - Et fag til irritasjon

Et fag til irritasjon

«Pedagogisk Profil» heter studenttidsskriftet. Utgaven jeg leser, det med Facebook-forsiden, er svært bra. En artikkel påpeker noe jeg trodde var unevnelig, nemlig den påfallende teknologihaussingen ved deler av fakultetet, forskutteringen av ethvert digitalt fenomen som et makeløst verktøy - artefakt! - for læring. Om dette skriver Magnus Bliksrud, stipendiat ved Pedagogisk Forskningsinstitutt.

- Straks YouTube kom, hørte vi om innholdsproduksjonen, om ungdom som laget filmer, som remikset og var kreative. Men dette viser seg å gjelde kanskje én av seks hundre. De andre 599 ser på YouTube, så hvilken utdanningsmessig relevans har det egentlig?

Bliksrud forteller om møtet med rektoren som brukte alle innkjøpspengene skolen hadde - 900 000 kroner - til innkjøp av 30 interaktive tavler, smartboards. «Jeg fikk se mange støvete tavler med touchscreen», skriver Bliksrud. «Microsoft må digge en sånn rektor.» Stipendiaten omtaler seg selv faglig som dobbeltagent.

22. oktober 2009

- Utenkelig fra en norsk rettssak

Flere store norske medier har vist stills og levende bilder fra Tjostolv Molands åpenbart forvirrede opptreden i rettssalen i Kisangani i går. TV 2 Nyhetskanalen hadde livedekning og flere nettsteder hadde levende bilder fra rettssalen. I dag bruker flere av de store avisene bilder av Molands store følelsesmessige forandringer. Dagbladet bruker blant annet forsiden til bildene og tittelen «Se hvor syk han er».


«Onsdag rigget vi opp for direktesending fra retten. Selv om vi visste at Tjostolv Moland slet med åpenbare psykiske problemer. Vi satte et kamera mot ham, og gjorde det mulig for hjemmeredaksjonene (TV 2 Nyhetskanalen og tv2.no) å sende direkte fra retten. Litt sånn - «Se Tjostolv freake ut Live!"», skriver TV 2-reporter Fredrik Græsvik i sin blogg.

Han stiller samtidig spørsmålet om det er «etisk forsvarlig å vise direkte nærbilder av en mann som er i ferd med å miste grepet?»

Agorakalender.origo.no : Amat�rene kommer! Hva gj�r mediene?

Amatørene kommer! Hva gjør mediene?

Hva skjer med de tradisjonelle medienes definisjonsmakt og forretningsmodeller når mediebrukerne også blir produsenter? Konsekvensene av sosiale medier er tema for dette seminaret ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

Tirsdag 3.11: Hvem setter dagsorden?
Medienes makt blir ofte forbundet med deres posisjon til å sette dagsorden og rolle som portvakter. Utviklingen av sosiale nettsamfunn og brukerstyrte tjenester utfordrer journalistenes definisjonsmakt og styrker ”amatørens” mulighet til å bli hørt. Dagens seminar vil belyse hva som kjennetegner bruken av sosiale medier og spør: presenterer utviklingen mot deltakelse fra ikke-profesjonelle en endring i hvem som er premissleverandør for den offentlige samtale?

Onsdag 4.11: Jakten på nye forretningsmodeller
Hva skjer med de tradisjonelle medienes forretningsmodeller når mediebrukerne også blir produsenter? Denne dagen vil sentrale aktører i bransjen dele sin innsikt om hvor skoen trykker mest akkurat nå, og hva som gjøres for å utvikle nye forretningsmodeller som kan kompensere for et dramatisk bortfall av tradisjonelle annonse- og abonnementsinntekter. Vil det fortsatt være mulig å finansiere kvalitetsinnhold i mediene?

21. oktober 2009

Musikk - Google med musikktjeneste - ITavisen

Google med musikktjeneste

I følge TechCrunch er Google i ferd med å lansere sin egen musikktjeneste. Detaljene er foreløpig veldig få, men skal ha blitt bekreftet av en rekke kilder.

Det er usikkert hvordan den eventuelle tjenesten vil fungere, hvorvidt det er snakk om streaming, nedlastning eller begge, men Google skal ha brukt de siste ukene på å sikre seg rettigheter fra en rekke store plateselskaper.

Kilde:
TechCrunch

20. oktober 2009

Vil ha pressest�tte til enkeltjournalister � Vox Publica

Vil ha pressestøtte til enkeltjournalister

Kvalitetsjournalistikken vil ikke nødvendigvis forsvinne selv om papiravisene skulle bli borte, mener Sven Egil Omdal, kjent for mange for sin spalte Medieblikk i Stavanger Aftenblad. Omdal går inn for at de gamle pressestøttereglene bør revurderes.

— Den tradisjonelle papiravisen står for fall, derfor er det er viktig å sørge for at støtten går til journalistikk og ikke til avispapir, sier han til Vox Publica. Omdal slår et slag for at man må sørge for at den journalistiske kvaliteten blir med over på internett.

Omdal foreslår at deler av pressestøtten rettes inn mot enkeltjournalister. Han ser for seg en modell hvor journalister blir tildelt et arbeidsstipend, en slags ”garantilønn”, mot at de forplikter seg til å jobbe med journalistikk innenfor public service-rammer, gjerne med utgangspunkt i for eksempel NRK-plakaten (pdf).

Le domaine d'Anais: Boken och Internet enligt Eco II

Boken och Internet enligt Eco II

Den italienske författaren, medeltidsexperten och språkvetaren Umberto Ecos vetande är encyklopediskt. Han läser glupskt - uppslukar kunskapen i bok efter bok, samlar, lagrar och sammanställer, skriver listor och förteckningar; ackumulerar information.
Han har även en omfattande samling sällsynta böcker ägnade ett område som ständigt fascinerar honom: tankefelet, den ockulta vetenskapen, missuppfattningen - och han konstaterar att böcker inte nödvändigtvis är bärare av sanningar, utan lika mycket av mänsklig dumhet och galenskap.

Hans slutsats är följande: "Ce qui forme une culture n'est pas la conservation mais le filtrage", "Det som formar en kultur är inte bevarandet, utan filtreringen". Och här ligger, enligt Eco, det verkliga problemet med Internet. Internet ackumulerar kunskap urskiljningslöst och den urvalsprocess, den bortfiltrering, som formar kulturen är inte längre med nödvändighet gemensam.

Sp�rsm�lene som ikke ble stilt - Meninger - Bj�rkeng - Aftenposten.no

Spørsmålene som ikke ble stilt

Ulovlig fildeling og piratkopiering er den største trusselen ytringsfriheten står overfor. Kopieringen truer livsgrunnlaget til forfattere og andre kunstnere verden over.

Det hevdet forlegger og ytringsfrihetsforkjemper William Nygaard i sin innledning til det åpne, internasjonale fagseminaret til Kopinor på Litteraturhuset i går.

Nygaard har helt rett i at saken er viktig. Dessverre viser det seg at holdningskampanjer overfor piratene har liten effekt. For å bryte ned den ulovlige fildelingen blir det stadig mer tydelig at vi er nødt til å overvåke alles nett-trafikk langt strengere enn i dag. Piratene er overalt. De store, stygge bakmennene har bare en begrenset rolle. Men hvor langt skal vi egentlig gå for å trygge opphavsretten? Er vi nødt til å bryte ned den fundamentale retten til et privatliv for å sikre et levedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden?

P 144/09: Blandet drops � Plinius

Blandet drops

Sluttdokumentet fra Dannelsesutvalget er en forvirrende tekst. Hensiktene er de aller beste. Kvalitetsreformen og Bologna representerer det største statlige inngrep i norsk høyere utdanning siden den raske ekspansjonen i seksti- og syttiåra. Mange miljøer - spesielt på universitetene - opplever store endringer i sin egen arbeidssituasjon. Den sosiale kontrakten mellom stat og universitet har blitt revidert ovenfra - uten forhandlinger mellom partene.

Akademias selvforståelse blir undergravd. Odd Einar Dørum kaller sluttdokumentet et opprør mot instrumentaliseringen av høyere utdanning. Men selve teksten spriker i alle retninger. Utvalget har ikke konsentrert sin krefter om en felles analyse. I stedet har de redigert en antologi av varierte meninger om dannelse i ulike kontekster.

19. oktober 2009

Nygaard versus nettet - kultur - Dagbladet.no

Nygaard versus nettet

Under en paneldebatt foran et fullsatt auditorium på Litteraturhuset i Oslo etter Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales' foredrag tidligere denne uka, ga Nygaard (i det minste slik jeg tolket ham, fra min plass ved siden av ham i panelet) uttrykk for at at den profesjonelle og opphavsrettslig beskyttede kulturindustrien han representerer er et bolverk mot trusselen om en global forflatning med nettet som drivkraft.

Selv om Nygaard alltid snakker med en helt spesiell autoritet om ytringfrihet, framsto forlagshøvdingen denne ettermiddagen ikke primært som en forkjemper for det frie ord, men for det profesjonelt redigerte, forlagsindustrielt produserte og tradisjonelt finansierte ord.

Livet etter medied�den � Are Slettan

Livet etter mediedøden

De siste månedene har amerikanske myndigheter gransket suspekt og lynrask handel i aksjemarkedet, utført av storaktører som Goldman Sachs. Saken ble først satt på dagsordenen av en obskur finansblogg, Zero Hedge, som drives av en tidligere hedgefondanalytiker med en trøblete historie med innsidehandel bak seg.

Profesjonelle journalister vil raskt peke på problematiske sider ved slike saker. Vinklingene er ofte ensidig, motivasjonen er kanskje snarere å skade motstandere enn å få frem sannheten, videoer kan være kryssklippet og fakta tatt ut av sin sammenheng (omtrent som tabloidjournalistikk, vil onde tunger kanskje hevde).

Det blir en ny verden, men ikke nødvendigvis et dårligere samfunn. Selv om det blir strie dager i mediebransjen.

16. oktober 2009

Fildeling - - Angrep p�pirater nyttel�st - ITavisen

- Angrep på pirater nytteløst

RIAA og MPAA betaler selskap som MediaDefender millioner av dollar for å prøve å stoppe fildelingen på nettet. Selskapet som MediaDefender legger ut fakede-piratfiler og nedlastinger som er ubrukelige.

Ifølge rapporten «Measurement and mitigation of BitTorrent leecher attacks» kunne underholdningsbransjen like gjerne brukt pengene på noe annet. Piratene merker nemlig ikke noe til dette.

15. oktober 2009

Siste vers for nettleksikon : Dagsavisen

Siste vers for nettleksikon

I februar ble gratisleksikonet Store Norske Leksikon lansert på Litteraturhuset, med kulturminister Trond Giske til stede. Åtte måneder senere ser det stygt ut for Kunnskapsforlagets storsatsing.

I 2009 ble det budsjettert med 5,6 millioner kroner i annonseinntekter. Nå er forventningene skrudd kraftig ned, til 0,5 millioner. For 2010 er inntektssvikten enda større. Investeringene på 18 millioner kroner kan være tapt.

Tversover: Advokater langt etter teknologien....

Advokater langt etter teknologien....

Trafigura, et internasjonalt oljetradingselskap som bl.a. var innblandet i Vest-Tank-ulykken, har prestert det kunststykke å overtale en dommer til å gi avisen Guardian en “gag order” - det vil si at avisen ikke kunne rapportere om et spørsmål stilt av et parlamentsmedlem i spørretimen i det britiske parlamentet. Avisen kunne ikke engang rapportere om hvilket spørsmål det gjaldt, ei heller hvem som skulle stille det eller når. Men de kunne rapportere at det var advokatfirmaet Carter-Ruck som hadde bedt om publiseringsforbudet.

Og det holdt jo for Twittere, bloggere og alle de andre der ute. Resultatet lot ikke vente på seg: Tusenvis av Twitter-meldinger under tagg’en #trafigura, kommentarer fra kjente personer og andre medier, og seks timer senere en retrett fra et advokatfirma som forsto, får man tro, at verden har gått en smule fremover og hemmelighold nå er adskillig vanskeligere enn det var før. Guardian kan nå skrive om saken, og gjør det.

14. oktober 2009

30 nettsteder dominerer Internett - digi.no : Analyser

30 nettsteder dominerer Internett

Rapporten, Internet Observatory Report, skal legges fram på årsmøtet til NANOG, bransjeorganisasjonen for nordamerikanske nettoperatører (North American Network Operators' Group), mandag 19. oktober.

I 2007 sto de 15 000 største nettstedene for rundt halvparten av all trafikken på nettet. I 2009 er halvparten av nettrafikken konsentrert rundt 150 nettsteder. Rapporten skiller ut 30 «hypergiganter» som samler 30 prosent av den samlede trafikken.

13. oktober 2009

“Fremragende middelmådighet” ved eliteuniversitetene � Vox Publica

"Fremragende middelmådighet" ved eliteuniversitetene

Siden Richard Münch i 2007 ga ut boken Den akademiske eliten har han markert seg som en sterk motstander av opprettelsen av eliteuniversitet. Nylig holdt Münch foredrag i Bergen hvor han tegnet et heller dystert bilde av det tyske universitetssystemet etter elitesatsingen, det såkalte eksellensinitiativet.

Ifølge Münch er tysk universitetsverden nå preget av tung maktkonsentrasjon, hvor forskningsmidlene fordeles gjennom kartell-lignende nettverk, og hvor forskningen i konsekvens blir standardisert og lite innovativ.

- Mens Tyskland og enkelte andre land i Vest-Europa har skjelet til de amerikanske eliteuniversitetene for å styrke sin rolle i den globale konkurransen, har Norge valgt en annen vei. Her har regjeringen og Forskningsrådet heller satset på å styrke enkelte faglige miljøer gjennom sentre for fremragende forskning. Tildelingen av disse sentraene har vist at alle de tradisjonelle breddeuniversitetene har fagmiljøer som er best på sitt område.

Mer penger til personvern

Mer penger til personvern

I statsbudsjettet for 2010 foreslår Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys en varig styrking av Datatilsynet på tre millioner kroner. Budsjettet for neste år vil dermed komme opp i snaue 31 millioner kroner. I tillegg vil det bli tilført midler til tre prosjekter som ble satt i gang tidligere i år, blant annet slettehjelp.

- Personvernet er under økende press. Datatilsynet har en helt sentral rolle for å trygge vår rett til privatliv i Norge. En varig styrking av tilsynets budsjett er viktig for å styrke personvernet vårt i Norge, sier Grande Røys, i en pressemelding.

Siden 2005 er Datatilsynets budsjett økt med over 40 prosent. I tillegg er det i løpet av denne perioden bevilget til sammen 8,2 millioner kroner til ulike enkeltprosjekter.

Historisk forskingsinnsats - regjeringen.no

Historisk forskingsinnsats

Totalt foreslår regjeringa ei løyving på 22,5 milliardar kroner til forsking over statsbudsjettet for 2010. Det er 1,7 milliardar meir enn i 2009.

Tilskotet til Forskingsrådet vert foreslått auka med om lag 70 millionar kroner til 1,3 milliardar kroner samanlikna med saldert budsjett for 2009. Dette er ei auke på 6 prosent. I tillegg foreslår Regjeringa å løyve 880 millionar kroner til anna næringsrelevant forsking over Innovasjon Noreg sitt budsjett og til romforsking.

  • Som ei oppfølging av klimaforliket blir midlane til forsking øyremerka fornybar energi og energieffektivisering trappa opp med 23 millionar kroner til 56 millionar kroner.
  • Løyvingane til næringsrelevant forsking knytt til marin bioprospektering blir foreslått dobla samanlikna med saldert budsjett 2009 – til 24 millionar kroner.
  • Brukarstyrt innovasjonsarena (BIA) blir styrka med 25 millionar kroner. Av dette vert 7 millionar øyremerka fornybar energi og energieffektivisering.
  • Ordninga med nærings-ph.d. blir styrka med 25 millionar kroner over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett og tilsvarande beløp over budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

12. oktober 2009

Milj�partiet De Gr�nne: – Meningsl�s rettssak mot Telenor

- Meningsløs rettssak mot Telenor

I dag åpner plateindustriens rettssak mot Telenor i Asker og Bærum tingrett. Miljøpartiet De Grønne markerer sitt standpunkt ved å forberede folket på hvordan en eventuell sperre enkelt kan forbigås.

- Vi regner jo med at Telenor blir frikjent, men i tillfelle plateindustrien skulle vinne frem, vil vi vise hvor latterlig en slik sperre er, sier talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Her er oppskriften som setter ut en tilsvarende sperre i Danmark: The Jesper Bay – Sådan kommer du udenom spærringen af The Pirate Bay.

9. oktober 2009

B�rster st�v av Usenet - digi.no : Personlig teknologi

Børster støv av Usenet

Arkivmaterialet, som spenner over 20 år, har imidlertid vært lite tilgjengelig. Søk etter innhold har i mange tilfeller gitt få eller ingen treff. En artikkel hos teknologinettstedet Wired tok opp denne problemstillingen, og nå tar Google affære.

- Det viste seg at dette skyldes en feil, som påvirket søk innen grupper. Vi takker dere for å ha skrevet om dette, fordi det er sånn vi oppdaget problemet, sier en Google-representant i en oppfølger hos Wired.

Google har satt sammen en oversikt over noen av de mest interessante nyhetene på Usenet helt tilbake til 1981.

8. oktober 2009

Unge kan bli avhengig av Facebook - nyheter - Dagbladet.no

Unge kan bli avhengig av Facebook

Ifølge den svenske avhengighetseksperten i Stiftelsen ungdomsvard, Sven Rollehagen, kommer mange barn til å utvikle en form for avhengighet til mediet.

- Hvis barnet ditt bruker flere timer på nettet hver eneste dag, og det går ut over skole, sosialt liv og måltider, kan det være grunn til å reagere. Et typisk tegn på avhengighet er at de ikke bare bruker mye tid på disse nettstedene, men at mange av samtaleemnene i andre situasjoner også kretser rundt de sosiale nettstedene, sier Rollehagen til Dagbladet.

Men g�r 2 mot 1? � Vox Publica

Men går 2 mot 1?

Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet.

Sitatet er hentet fra "Soria Moria" II og i dokumentet etterfølges det av opplysningen om at et flertall av regjeringskameratene ikke behøver å vente på utredninger om personvernkonsekvenser, men har bestemt seg for å avvise det.

Dette er mildest talt selsomt: Det er politiet som vil ha lagringen inn i norsk rett. Politiet har allerede funnet ut at de etterforskningsmessige fordelene overstiger de personvernmessige ulempene.

Fair enough.

Men lovgivere - uansett partitilhørighet - må løpende veie hensyn mot hensyn. De er forpliktet av lov, kultur og tradisjon til å akseptere grenser for valg av midler for å nå de mest høyverdige mål. Således holder vi oss ikke med dødsstraff - til tross for at tilbakefallomfanget for dømte voldsforbrytere og narkotikaselgere er stort, så har vi valgt å avstå fra problemløsninger som for eksempel omfatter henrettelser eller lemlestelser.

NONA-m�te i Bergen om datast�ttet journalistikk – og mer om frigj�ring av offentlig data � NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

NONA-møte i Bergen om datastøttet journalistikk

Nick Diakopoulos forsker på hvordan datateknologi kan brukes for å tilrettelegge for journalistisk virksomhet, og har tatt doktorgrad innen feltet Computational Journalism - datastøttet journalistikk - ved Georgia Institute of Technology. For tiden er han gjesteforeleser ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og stiller opp på NONA-møte 21. oktober for å snakke om prosjektene han jobber og har jobbet med.

Nettmagasinet Vox Publica har intervjuet Nick her.

6. oktober 2009

- Surf til 2 kroner megabyten - digi.no : Tele/Kommunikasjon

- Surf til 2 kroner megabyten

Netcom lanserer i dag tilbud om kontantkort-betaling for mobilt bredbånd. Kundene kan fylle opp saldo etter behov og slipper faste månedlige abonnementsavgifter, frister selskapet. En påkrevet startpakke som inkluderer modem, SIM-kort og 100 megabyte datatrafikk koster 499 kroner.

Abonnementet kan fylles opp med vanlige kontaktkort eller via selskapets nettsider. Prisen per megabyte er to kroner for innenlands datatrafikk.

4. oktober 2009

The survival of the weakest : Dagsavisen

The survival of the weakest

Debatten rund Harald Eias debut i rollen som kombinert artigkar, revolverjournalist («får politikere forelagt spørsmålene på forhånd, liksom?») og forsker («jeg er faktisk sosiolog også») er både underholdende og pussig.

På den ene side har de skeptiske forskerne satt seg selv i rollen som lurte; de er forespeilet én type intervju og har fått en annen – de frykter kryssklipping og manipulasjoner, og de aner skjulte agendaer. Men på den annen side har programskapernes forsvar knapt handlet om at de selv er saklige, objektive og profesjonelle. Nei; stort sett har det spunnet rundt at de utfordrer det bestående, at kritikerene er maktfigurer som må tåle en smekk, og at egentlig er de – det vil si Eia – bare nysgjerrige karer som gjerne vil pirke borti fasttømrede sannheter.

Strategien er altså å knytte seg tettest mulig opp til den frie meningsbrytings største helt: Barnet som roper at keiseren ikke har klær på. Tanken i eventyret er at den naive alltid har rett, kunnskapsløsheten beskytter ham. Men gutten i eventyret jobbet ikke i TV, og det som er beundringsverdig hos en seksåring er ikke like fint for en førtiåring.

Wikipedia frir til akademikerne � Vox Publica

Wikipedia frir til akademikerne

Forskere har så langt glimret med sitt fravær på Wikipedia. Derfor inviteres akademikere til å delta på Wikipedia Academy i Bergen 14. og 15. oktober.

På programmet står blant andre Jimmy Wales, kjent som grunnlegger av Wikipedia. Dette er første gang et Wikipedia Academy arrangeres i Norge. Tilsvarende arrangementer er tidligere avholdt i blant annet Tyskland.

I tillegg til foredragsholdere og innledere hentet fra Wikipedias egne rekker, rommer også programmet foredrag av representanter fra akademia, presse og politikk — deriblant Jill Walker Rettberg fra Forskergruppe i digital kultur ved UiB, Helge Øgrim som er sjefredaktør for Journalisten og SV-politikeren Jørund Leknes.

2. oktober 2009

Vinnere og tapere i norsk forskningI 2013 er 10 år gått for 13 av de 21 fremragende forskningssentrene. Forskningsrådets direktør Arvid Hallén varslet allerede i juni i år at det ikke er noen selvfølge at dagens SFFer får fornyet status. Stenmark er imot et prinsipp om at de nåværende SFFene skal legges ned for at man, i god sosialdemokratisk tradisjon, skal gi andre forskningsmiljøer mulighet til å bli like gode.

– Det er et offentlig ansvar at de beste forskningsmiljøene får nok midler til å fortsette når de først er bygget opp, i stedet for at de skal forvitre, sier Stenmark.

Kallerud ved NifuStep sier at ordningen med SFFer ble satt i gang da Høyres Kristin Clemet var forsknings- og undervisningsminister. Da ble langsiktige virkninger av en slik elitepolitikk oversett.

– Når SFF-perioden er over, er det meningen at sentrene skal tilbake til institutter på universitetene og andre institusjoner. Spørsmålet er om de har midler til å holde liv i dem. Dette blir en konflikt, sier Kallerud.

1. oktober 2009

Nasjonal spilldag i november - Spillverket.no

Nasjonal spilldag i november

Den 14. november blir aller første gang en nasjonal spilldag arrangeres. ABM-utvikling, Stavanger bibliotek, Drammensbiblioteket og Norges informasjonsteknologiske høgskole har gått sammen for å organisere det landsomspennende arrangementet. En ufullstendig liste over bibliotekene som deltar finner du på bloggen til initiativet.

Programmet for spilldagene er ifølge arrangørene opp til hvert bibliotek å avgjøre, men konkurranser nevnes som en naturlig del av arrangementet.

Google-b�lgen kan true Facebok

Google-bølgen kan true Facebok

Facebook og Twitter har godt grunn til å skjelve i buksa når en av verdens mest innflytelsesrike nettselskaper, Google, nærmer seg deres sfære. Det mener både analytiker Rob Enderle fra Enderle Group og analytiker Dan Olds fra Gabriel Consulting Group, skriver Computerworlds internasjonale nyhetstjeneste.

I går fikk mange tilgang til en beta av Google Wave, en løsning for samhandling, samarbeid og samordnet kommunikasjon. 100.000 har blitt invitert til å teste tjenesten som smelter sammen epost, chatting, blogging, wiki-er, multimedia, dokumentdeling og planlegging. I tillegg tilbyr tjenesten nettsamfunnsfunksjonalitet.

Internett fikk sin uavhengighet - digi.no : Juss & samfunn

Internett fikk sin uavhengighet

USA har i mange år vært kritisert for å ikke ville dele kontrollen landet har over sentrale deler av Internett med andre.

Amerikanske myndigheter ga i går etter for presset, blant fra EU, og skrev under en helt ny avtale som deler makten over ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers), non-profit selskapet som blant annet har ansvaret for alle toppnivådomener, tildeling av IP-adresser og rotserverne til navnetjenere (DNS).

Den historiske beslutningen hylles av EU-kommisjonen, Google-sjef Eric Schmidt og ikke minst «Internetts far» Vint Cerf - mannen som skrev TCP/IP og tidligere mangeårig leder av ICANN, ifølge amerikanske medier, blant annet Ars Technica.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket