- IT-bransjen r�mmer fra Standard Norge - digi.no : Juss & samfunn

- IT-bransjen rømmer fra Standard Norge

I en erklæring fra OOXML-motstanderne som deltok i prosessen, uttrykker de sin mistillitt og erklærer at de fra og med nå nekter å samarbeide med Standard Norge.

"Standard Norge har overkjørt hundretusener av brukere i offentlig og privat sektor", sier Martin Bekkelund.

Det masse-kopierte Microsoft-brevet inneholdt ikke en eneste faglig vurdering. Standard Norge sa selv at denne type synsing ikke skulle vektlegges. Deretter skiftet de mening på slutten av OOXML-prosessen, og vektlegger Microsoft-brevene. Standard Norge førte dermed komitemedlemmene bak lyset.

Prosessen i Standard Norge er uforutsigbar, subjektiv og endres fortløpende bak kulissene. "Det finnes ingen ankeinstans i eller utenfor Standard Norge -- de administrative personene som fatter belutninger er de samme personene som 'behandler' (dvs. trenerer, ignorerer og skrinlegger) anker og klager", sier Trond Heier.

Standard Norge har på vesentlige punkter brutt ISO's prosedyrer for behandling av en standard. Blant annet ble det aldri forelagt medlemmene en fullstendig spesifikasjon av OOXML-formatet, da beslutninger skulle fattes. Klage fra Norge, Danmark, Brazil, India, Sør-Afrika og flere er ikke fulgt opp slik vedtektene krever.

OOXML-prosessen granskes nå av konkurransemyndighetene i EU.

Vi henviser til mer detaljert gjennomgang av uregelmessigheter i Standard Norges OOXML-prosess her:
http://wiki.efn.no/2008-04_OOXML_irregularities_in_Norway
http://wiki.nuug.no/grupper/standard/ooxml/kommentarstatus
http://wiki.nuug.no/pressemelding/200804-ooxml-comments

Fast viktig for fremtiden - IDG.no

Fast viktig for fremtiden

Microsofts beslutning om å legge sitt hovedkontor for bedriftssøk til Norge vil bety mye datterselskapet Fast search and transfer. Teknologien har allerede møtt stor begeistring i Microsoft, og Fast-folk jobber nå med å anvende den inn i mer forbrukerrettede tjenester som Microsoft Live Search.

- Dette betyr veldig mye for oss. Vår søketeknologi har allerede vekket mye begeistring i Redmond, og Microsoft har lært at det er enkelt å ta i bruk, sier pressekontakt Geir Aase i Fast.

Han mener søketeknologien blir helt essensielt i den retningen nå Microsoft går.

- Søk er i ferd med å bli en del av alt, det blir det intelligente laget mellom for eksempel butikk og bruker. Vår teknologi kommer til å bli brukt overalt, tror Aase.

Dagens it - Ballmer talte til menigheten

Ballmer talte til menigheten

Microsofts toppsjef Steve Ballmer besøkte på tirsdag Norge for å holde åpningstalen under Microsofts store utviklerkonferanse TechNet Live i Oslo - og ikke minst annonsere nyheten om at Norge blir Microsofts sentrum for søketeknologi.

I sin åpningstale skisserte Ballmer hvilke teknologitrender han - og Microsoft - ser for seg i tiden fremover, og hvordan selskapet planlegger å takle konkurransen.

Ett av områdene Microsoft satser sterkt er innenfor såkalte business intelligence-løsninger, det vil si løsninger for å samle inn, analysere og presentere forretningskritisk informasjon. Søketeknologi fra norske Fast vil ifølge Ballmer stå sentralt i Microsofts videre satsning innenfor denne typen løsninger.

Elektronisk bibliotek uten b�ker

Elektronisk bibliotek uten bøker

Nå satser Biblioteksentralen på det Vevle tror er fremtiden for bibliotekene. Ved hjelp av et tysk system kalt DiViLib (Digital Virtual Library) skal både bøker, musikk og film kunne lånes ut direkte til deg på din PC.

Norske Biblioteksentralen og DiViLib har valgt et system som er helt likt dagens bibliotekmodell. Bibliotekene må kjøpe inn et antall bøker en gang for alle. Hver bok kan deretter bare lånes av én person av gangen. Dermed må låntagerne kjempe den samme kampen om å låne de mest populære bøkene, og sikkert stå på ventelister på samme måte som i dag. Til gjengjeld kan bibliotekene enkelt gå over til denne formen for utlån, bare ved hjelp av sine eksisterende budsjetter.

Biblioteksentralens største problem er at de norske forlagene overhodet ikke tilbyr elektroniske bøker. Etter at forlagenes forsøk med ebøker på slutten av 90-tallet endte med skikkelig fiasko, har de store ikke engang forsøkt å selge bøker elektronisk.

DN.no - Spetalen knuste Dagbladet

Spetalen knuste Dagbladet

Mandag formiddag domfelte Oslo tingrett Dagbladet og Anne Aasheim for å ha fremsatt rettstridige injurierende påstander mot Øystein Stray Spetalen.

Dagbladet er dømt til å betale 250.000 kroner i oppreisning til Stray Spetalen. Ansvarlig redaktør Anne Aasheim er i tillegg dømt til å betale 20.000 kroner i oppreisning. Journalistene som skrev saken ble frifunnet, og både Aasheim og journalistene er frifunnet for straff.

- Jeg er fornøyd med dommen. Oslo tingrett tilbakeviser Dagbladets oppslag fullstendig, og trekker en klar linje for hva avisene kan publisere på sine forsider. Retten karakteriserer oppslaget som betydelig overdrevet, injurierende og med spinkel rot i virkeligheten. Dagbladet gikk rett og slett tabloid amok, sier Øystein Stray Spetalen i en pressemelding.

Dagens it - - Bare Microsoft kan stoppe Google

- Bare Microsoft kan stoppe Google

Danske Børsen skriver fredag kveld at toppsjefen i Microsoft, Steve Ballmer, nå leter med lys og lykte etter et våpen som effektivt kan ta opp kampen mot Google på søkemarkedet.

- Vi må endre søkemotormodellen fundamentalt. Du kan ikke trenge inn i et marked med vold. Du vinner kun terreng dersom du utvikler modellen for brukerne, sa Ballmer under et middagsarrangement i Churchill Club i Silicon Valley, ifølge Børsen.

Ballmer sa nylig til Microsofts aksjonærer at han er villig til å tape 5-10 prosent av driftsresultatet i flere år fremover dersom det til gjengjeld skaffer ham ordentlig fotfeste i søkemarkedet.

Nettverkssamfunn og frivillig organisering - regjeringen.no

Nettverkssamfunn og frivillig organisering

I forbindelse med forskningsprogrammet "Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor" har Institutt for samfunnsforskning levert en rapport på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet: "Nettverkssamfunn og frivillig organisering".

Hvordan påvirker utviklingen av et nettverkssamfunn frivillig organisering? Er internett et hjelpemiddel for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner eller er det en hindring og en konkurrent? I en ny rapport oppsummerer Bernard Enjolras den tilgjengelige kunnskapen på feltet, og staker ut veien for videre forskning.

Rapporten "Nettverkssamfunn og frivillig organisering” (pdf-format)

Fl�tt deg, Knut J�rgen, du st�r i veien for sola - bt.no

Fløtt deg, Knut Jørgen, du står i veien for sola

Det hadde nok også hjulpet om forskere i større grad ble tvunget til å være mer aktive formidlere. Forskningsrådet kunne krevd at forskere som mottar penger skal dokumentere planer for bred, allmenn formidling. Det hadde tvunget selv de mest gjenstridige forskerne til å forholde seg til publikum som finansierer virksomheten deres.

OG IKKE MINST kan forskerne hjelpe hverandre litt. Fortsatt er det utbredt at de som stikker seg frem baktales av kolleger, møtes med sarkastiske slengbemerkninger, eller beskyldes for å være PR-kåte klovner.

Det ironiske er at de som stikker seg frem faktisk gjør de samme miljøene en stor tjeneste, ved å gjøre forskning lettere tilgjengelig for omverdenen. Knut Jørgen Røed Ødegaard har skapt interesse og entusiasme for et felt som astrofysikk selv i løssalgsavisene. Det hadde ikke skjedd om han hadde bukket beskjedent unna for å gi plass til kollegene sine.

Anders Brenna � Blog Archive � For bra til �siteres

For bra til å siteres

Foredraget, eller kåseriet som det egentlig er, var langt. Det endte på hele 21.260 tegn. pluss 130 tegn til tittel og ingress. Det tilsvarer cirka 6 tettskrevne A4-sider, og er definitivt lengre enn hva Aftenposten tar i mot til sine kronikksider.

Mange mener fortsatt at det lange artikler ikke hører hjemme på verken nettet generelt, eller nettavisene spesielt. Dette er derfor nok en spiker i kisten til den “sannheten”. Kronikken til Apenes ble godt lest, og når man ser på debattkommentarene så ser man også at de leste den i sin helhet selv om den var lang.

- Bransjen m�l�se ID-problemet p�internett - digi.no : Sikkerhet

- Bransjen må løse se ID-problemet på internett

Vi kjenner alle fordelene med internett, som har forandret måten vi lever og kommuniserer på. Baksiden av medaljen kjenner vi blant annet som datakriminalitet, identitetstyveri og søppelpost.

- Hvordan kan vi slippe slike uønskede elementer, men samtidig beholde aspektene som vi ønsker oss - nemlig frihet, anonymitet og sikkerhet mot folk med onde hensikter?

Mannen som spør er Doug Cavit, sjefsstrateg for Trustworthy Computing hos programvaregiganten Microsoft.

Mange bygger i dag identitet i sosiale nettverk ved å dele ut så mye personlige informasjon som mulig. Slik burde det ikke være, mener sjefsstrategen, som har 23 års bransjeerfaring, blant annet hos Microsoft, McAfee og Network Associates.

Har personvernet noen fremtid? - digi.no : Kommentarer

Har personvernet noen fremtid?

- Det er en pussig, men stadig sterkere følt livserfaring, at det er nettopp når jeg kommer til teknologene at jeg føler at jeg kommer hjem. Humanistene abdiserer fra personvernproblematikken og personverndebatten i Norge. Det er dere som vet hvorledes det kan gå når systemene, maskinene og nettverkene ikke "går" som de skal, som deler min engstelse; min bekymring, sier Georg Apenes, direktør i Datatilsynet.

Nytt magasin for fri programvare i Norge - IDG.no

Nytt magasin for fri programvare i Norge

For litt over et år siden åpnet Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, Friprogsenteret. I går slapp de sitt første nummer av Friprogmagasinet. Det ble gitt ut et nummer av Friprogmagasinet i fjor også, men dette nummeret er det første som er utgitt i Friprogsenterets regi.

Temaene som taes opp i dette første nummeret for 2008 er blant annet lønnsomheten og kostnader ved bruk av fri programvare, kvalitetssikring av fri programvare, et prosjekt for å prøve ut mikrobærbare med Linux på skoler rundt om i landet, og den nye nettsiden hvor offentlige virksomheter kan dele programvare, delingsbazaren.no.

Samtidig som magasinet fokuserer en del på den økonomiske delen av fri programvare så minner også Martin Bekkelund, utviklingsleder i Friprogsenteret, om at det finnes mange andre vektige argumenter for å vurdere bruk av fri programvare i bedrifter og offentlig sektor.

ITpro: Steve Ballmer kommer til Oslo - P�Technet Live

Steve Ballmer kommer til Oslo

Steve Ballmer CEO i Microsoft kommer til Oslo for å holde åpningssesjonen på MSDN & TechNet Live. Ballmer vil blant annet snakke om tjenestebasert programvare, neste generasjons web, og interoperabilitet.

Seminaret er gratis, og du kan melde deg på hos Microsoft Norge.

Vokterne ingen vokter

Vokterne ingen vokter

«Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle», heter det i pressens Vær varsom-plakat. På denne måten oppfordrer den direkte til at mediene er kritiske overfor hverandre. Men det er ikke ofte man leser om kritikkverdige forhold i mediene, «hemmelige» nettverk, arbeidsforhold eller størrelsen på sjefenes lønn.

Det er ingen grunn til å tro at det foregår mindre graverende ting i for eksempel VG enn det gjør i andre norske bedrifter. Forskjellen er bare at VG er skjermet. Det er uglesett i mediebransjen å gå kolleger nærmere etter i sømmene. Det betegnes som «ukollegialt». Da VG og Dagsavisen trykte kritiske artikler om Dagbladets økonomiske problemer og innstramningstiltak i sommer, ble de klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.

Da Dagbladets nyhetsredaktør Peter Raaum ble spurt om hva han mente om at flere ansatte beskrev stemningen internt som dårlig, svarte han rørende nok «hvordan vil du at jeg skal forsvare meg mot anonyme kilder?». Han kan jo spørre Øystein Stray Spetalen.

Dagens it - Timbuktu lanserer p�Pirate Bay

Timbuktu lanserer på Pirate Bay

Mens de fleste artister og plateselskaper skyr fildelingstjenesten The Pirate Bay som pesten, har den populære svenske rapartisten Timbuktu tydeligvis innsett at musikken hans havner der uansett. Timbuktu velger derfor å like godt kjøre verdenspremieren på sin nyeste singel, ”Tack för kaffet”, på The Pirate Bay.

På nettstedet kan man laste ned singelen i flere ulike formater og versjoner, og man kan også se eller laste ned musikkvideoen. Alt sammen helt gratis.

Selv om den utradisjonelle lanseringen ved første øyekast kan virke som ren veldedighet, er stuntet med på å gi Timbuktu masse ekstra reklame. Timbuktu pryder hele forsiden på www.piratebay.org, og i tillegg kommer mediedekningen.

Frykter kreftepidemi blant barn - mobilen.no

Frykter kreftepidemi blant barn

En ny svensk studie viser at mobilbrukere under 20 år har fem ganger så stor sjanse for å utvikle kreftsvulster i hjernen senere i livet, på grunn av mobilstråling. Resultatene av den oppsiktsvekkende studien, får ekspertene til å frykte en hjernesvulstepidemi blant barn og unge om få år.

Overlege Lennart Hardell ved Örebro Universitetssykehus har ledet studien, som ble presentert på en internasjonal konferanse om helse og mobilbruk, ifølge The Independent. Studien viser at barn og unge er langt mer utsatt for strålingsfare enn voksne. Grunnen til det, er at hjernen og nervesystemet hos barn er fortsatt under utvikling, og ettersom hodene deres er mindre trekker strålingen dypere inn i hjernen.

journalisten.no : NRK.no

NRK.no

I midten av juli var statskanalens nettside nr. 3 på TNS Gallups toppliste, med bare VG Nett og ABC Startsiden foran seg. Dagbladet.no var passert for første gang. Trafikken falt riktignok litt da drahjelpen fra den gode værsiden yr.no avtok, men det er liten tvil om at NRK har nådd toppen for å bli der.

Slik bør det være. Organisasjonen med hovedbase på Marienlyst har enorme ressurser. 1800 journalister, et grenseløst arkiv og internasjonale avtaler burde gi de beste forutsetninger for å levere tett nyhetsdekning og opplevelser. Om få år kan NRK.no være større enn noen av tv-kanalene.

Likevel tok det ubegripelig mange år å lykkes. Blant forklaringene var en tynn skriftkultur og motvilje mot å gjøre noe nytt eller noe mer. Dette handikappet er i ferd med å minske. Nettet er ikke lenger primært en arena for tekst og stillbilder, nyheter har fått konkurranse av underholdning. Det bør utløse NRKs kreativitet og inspirere til offensive grep.

- Friprog-bruken �ker kraftig i skolen - digi.no : Juss & samfunn

- Friprog-bruken øker kraftig i skolen

Fri Programvare i Skolen, eller FRISK som de også forkorter navnet til, er en ideell stiftelse som jobber for å tilrettelegge for og informere om bruk av fri programvare i den norske skolen. De er en medlemsgruppe som er tilknyttet SkoleLinux.

Nå skal de i samarbeid med Friprogsenteret og Kommunenes Sentralforbund (KS) arrangere en internasjonal konferanse om bruk av Skolelinux og fri programvare i skoleverket, og i den forbindelse forteller de at det har vært en kraftig vekst - både internasjonalt og i Norge.

FRISK forteller at det i Brasil er 36 millioner studenter og lærere som bruker PC-er med fri programvare. Dette tallet forventer de at vil øke til 52 millioner iløpet av 2009. De kjører i hovedsak Brasils «Linux Educational 2.0», som kjører på en versjon av Debian Linux med brukergrensesnittet KDE, og som det brasilianske utdanningsdepartementet har spesialtilpasset til pedagogisk bruk.

Nå skal FRISK og Skolelinux arrangere brukerkonferanse for Skolelinux i Oslo 13. oktober, og i den forbindelse har de hentet Petter Senna Tschudin fra Brasil for å fortelle om løsningen de bruker.

– Dumt av Eggen : Dagsavisen

– Dumt av Eggen

– Bokbransjen sitter på det mest velfungerende, beste kulturproduktet i verden. Vi lar oss lure av det som nå skjer i musikkbransjen, sier forfatter Tore Renberg.

På Kulturrådets seminar om bokas digitale framtid i går oppfordret forfatter Torgrim Eggen bokbransjen til å gå offensivt ut for å møte utfordringene fra nye digitale distribusjonsmåter, for å unngå at boka går samme vei som cd-en. I Dagsavisen hevdet Eggen at forfattere kan ha mye å tjene på å selge sine egne bøker digitalt fra sine egne nettsider, og ta fortjenesten selv istedenfor å gå via forlag og bokhandel.

Dette reagerer Tore Renberg sterkt på, og kaller Eggens utspill for «fælt» og «dumt».

The Pirate Bay: Heksejakten fortsetter

The Pirate Bay: Heksejakten fortsetter

Peter Sunde kommer etter forholdene bra ut av debatten, men skriver sin inderlige mening på bloggen sin i etterkant. Og melder at Pirate Bay nå ikke ønsker å snakke mer med pressen. Etter oppførselen til SVT er dette forståelig. Men veldig synd. Pirate Bay står på barrikadene og fremtvinger det ene viktige spørsmålet etter det andre. Det er synd at vi ikke kan få deres synspunkter på viktige spørsmål innen distribusjon, opphavsrett, ytringsfrihet og vår nye mediehverdag.

SVT har gått ut og beklaget hendelsen, men dette skulle ikke skjedd i utgangspunktet. Tradisjonelle medier har mer konkurranse enn noen gang. Det er nå vi ikke skal synke så lavt som SVT gjorde i denne saken.

Dokumentarkanal p�nettet - mobilen.no

Dokumentarkanal på nettet
TV-markedet har endret seg radikalt de siste årene. Ikke bare med fremveksten av nett-TV, men også de tradisjonelle TV-kanalene endrer stadig sine tilbud. Etter at bakkenettet tok kvelden har vi sett et stadig større fokus på nisje, noe TV3 og Viasat 4 nylig demonstrerte med sin segmentering av kanalene.

Dette er det som skal gjøre at svenskutviklede Factual TV skal lykkes, ifølge utviklerne. Ved oppstart er det 2.300 dokumentarer tilgjengelige, men svenskene lover at dette tallet vil øke raskt etter lansering.

På ett punkt skiller også Factual TV seg vesentlig fra Joost. Joost møtte problemer da de forsøkte å få rettighetene til store amerikanske TV-programmer, mens på grunn av nisjesatsingen kommer Factual TV til å sitte på de globale rettighetene for alle sine programmer

Dagens it - Satellitter gir u-land internett

Satellitter gir u-land internett

Selskapet O3b, hvor kabel-tv-milliarderen John Malone, investeringsbanken HSBC og Google er med, er opprettet med det mål for øye å tilby rimelig internett til tre milliarder av jordens befolkning i Afrika og andre vekstmarkeder.

Selskapet skal skyte opp minst 16 lavbane satellitter og investerer 4,2 milliarder kroner for å knytte sammen mobilmaster i en mengde land innenfor en vinkel av 45 grader ut fra ekvator til et høyhastighets kommunikasjonsnett.

Klassekampen : Tar tempen p�bloggosf�ren

Tar tempen på bloggosfæren

For åtte år siden, lenge før blogging så smått begynte å bli et kjent fenomen, startet Jill Walker Rettberg sin egen blogg, «jill/txt». Nå utgir nettforskeren ved Universitetet i Bergen boka «Blogging» på Polity Press, en av overraskende få vitenskapelige bøker om emnet.

Blogging er nå et vesentlig fenomen i offentligheten. Bloggsøkemotoren Technorati følger ifølge deres siste rapport, utgitt for litt over et år siden, 70 millioner blogger. I tillegg skapes det cirka 120.000 blogger hver eneste dag.

Men utover dette har blogging blitt et mer og mer mainstreamfenomen som får mer og mer innflytelse i politikk og media. Bloggen brukes av alle slags folk til å kommunisere om alle slags temaer. Dette er et viktig trekk ved bloggforskning i dag, mener Rettberg:

- Jeg tror det er veldig lett for folk å tenke at blogging er én ting. Og det er jo ikke rart. Det er fryktelig nytt som massefenomen fortsatt, selv om mediet er over ti år gammelt. Bare for fire år siden var det fortsatt slik at de fleste ikke visste hva det var.

Mediekonflikter uønsket i PFU

Dagbladet har klaget flere artikler som VG og Dagsavisen trykket i sommer, inn for Pressens Faglige Utvalg, skriver NRK. I artiklene rettet konkurrentene søkelys på Dagbladets nyhetsprofil og hevdet at mange medarbeidere ønsket seg vekk fra redaksjonen.

Dagbladet anfører at sakene inneholder usannheter, krever rettelser og mener avisene brøt Vær Varsom-plakatens regel om samtidig imøtegåelse. Sjefredaktør i Dagsavisen, Carsten Bleness, mener at Dagbladet burde tåle denne typen journalistikk, og sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, mener det er unødvendig for store aviser å bruke PFU. Det mener også utvalget selv.

- PFU har tidligere uttalt at medier, journalister og redaktører i større grad må tåle kritisk søkelys på seg fordi de har store muligheter til å ta til gjenmæle i spaltene, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvo

Gratis ip-telefoni p�hytta - IDG.no

Gratis ip-telefoni på hytta
Bredbåndstelefoni mister sin geografiske tilknytning i Norge. Tidligere har Post- og teletilsynet (PT) tviholdt på en tilknytning av telefonnummeret ditt til fysiske steder. Det var med andre ord ikke mulig å bruke samme abonnement på bredbåndstelefoni hjemme og på hytta.

Men nå endres dette. PT har besluttet at geografiske telefonnumre også kan brukes til nomadisk bredbåndstelefoni, eller bredbånd på flere steder. Det betyr at et abonnement for ip-telefoni med et nummer som er knyttet til et geografisk område kan brukes overalt i landet.

- Tidligere har det ikke vært mulig å markedsføre dette, bare med spesifikke 85-numre. Grunnen at dette endres nå er at vi harmoniserer oss med europeisk regelverk. Nå kan man ta med bredbåndsabonnementet sitt til andre plasser i landet, sier Ørnulf Storm i PT.

Datalagring m�til

Datalagring må til
Lagring av trafikkdata skjer i stor utstrekning i dag. Blant annet har telefontilbydere behov for dette for å fakturere kundene for bruk av tjenester. Dermed har også politiet kunnet få tilgang til slike data etter foreskrevne prosedyrer til bruk i etterforskningen av straffbare handlinger.

Ifølge Lov om elektronisk kommunikasjon skal slike data slettes så snart de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål. En sletteplikt følger også av personopplysningsloven. Etter Datatilsynets konsesjonspraksis skal dataene slettes etter tre til fem måneder.

Men i praksis skjer lagring også i lengre tid enn dette, slik at politiet når vilkårene er til stede, har kunnet innhente trafikkdata også eldre enn fem måneder. I fremtiden kan det imidlertid tenkes at det blir gratis å ringe eller at teletilbyderne vil fakturere for tilgang til en tjeneste, ikke bruk, slik at de selv ikke vil ha behov for lagring. Dersom det ikke innføres en lagringsplikt for trafikkdata, vil sjansen øke for at dataene er slettet når politiet trenger dem i etterforskningen.

Personvernkommisjonen etterlyser dokumentasjon av behovet for lagring av trafikkdata i det omfang som følger av direktivet. Nå har spørsmålet om implementering av direktivet ennå ikke vært på høring - noe det snarest bør - og behovet vil ventelig bli bedre belyst da.

Nettets st�rste pengemaskin er ti �r - digi.no : Resultater/finans

Nettets største pengemaskin er ti år
Larry Page og Sergey Brin hadde samarbeid siden januar 1996 om en søkemotor de kalte for BackRub. To ting var spesielle med dette prosjektet: Søkemotoren skulle rangere treffene blant annet etter hva slags lenker de mottok fra andre nettsteder. Den skulle ikke kjøres på avanserte servere, men på et nettverk av billige pc-er.

I løpet av 1997 gikk ryktet om en revolusjonerende nyvinning innen nettsøk. Page og Brin skjønte at det de arbeidet med hadde et visst kommersielt potensial. De blakket seg på å kjøpe en terabyte med disker og installerte sitt første datasenter på hybelen på Page. Brin opprettet et kontor, og de to begynte å lete etter partnere som kunne lisensiere teknologien.

Yahoo-gründer David Filo ga dem det råd at de burde opprette et eget selskap i stedet for å satse på å lisensiere sin teknologi. De viste systemet sitt til legendariske og tidspressede Andy Bechtolsheim, en av gründerne bak Sun.

- I stedet for å diskutere alle slags detaljer, kan jeg ikke bare skrive ut en sjekk, sa Bechtolsheim.

Sjekken var på 100 000 dollar, og var stilet til Google Inc. Det tvang Page og Brin til å opprette selskapet, rett og slett for å kunne innløse pengene.

ITavisen | Michael Moore annonserer nett-dokumentar

Michael Moore annonserer nett-dokumentar
Mannen bak dokumentarfilmer som Bowling for Columbine, Fahrenheit 9/11 og Sicko vil slippe sin nyeste dokumentarfilm gratis på nettet den 23. september.

Filmen, som har fått navnet «Slacker Uprising», skal ta for seg turneen Moore dro ut på i 2004 for å få unge mennesker til å stemme i presidentvalget.

I følge Moores pressetalsmann var filmen aldri ment for å vises på kino. Den vil imidlertid gis ut på DVD den 7. oktober til en lav pris.

Dagens it - Chrome er Googles operativsystem

Chrome er Googles operativsystem
Hvis vi kikker under panseret på Google Chrome, er mange av forbedringene knyttet til mer effektiv kjøring av nettleserbaserte applikasjoner, slik som Gmail og Google Docs. Nettleseren er ikke lenger bare en nettleser, men en plattform for kjøring av applikasjoner.

I Chrome legges det stor vekt på at applikasjoner skal kjøre mer effektivt, sikrere og mer stabilt. For eksempel, hvis en nettside eller applikasjon forårsaker et krasj så vil den nettsiden eller applikasjonen krasje uten at hele nettleseren går ned.

Veldig mange applikasjoner på nettet er laget i JavaScript. Google Chrome øker hastigheten på JavaScript-kode ved å kompilere koden før den kjøres – det vil si at programkoden oversettes til lynrask maskinkode som kan tolkes direkte av pc-ens prosessor. Sammen med muligheter til å kjøre mange oppgaver i parallell og forbedringer i minnehåndtering gjør dette at Google Chrome er et mye bedre ”operativsystem” for nettbasert programvare.

Google har også lagt inn Google Gears som standard i nettleseren. Dette er en teknologi fra Google skal gjøre nettbaserte applikasjoner bedre, blant annet ved å fjerne den største ulempen ved nettbasert programvare; at du ikke alltid er på nett. Med Google Gears kan du blant annet sette nettleserbaserte applikasjoner i offline-modus, og bruke dem selv om du ikke er på nett. Så snart du er på nett igjen sørger Gears for å oppdatere med endringene du har gjort.

Chrome's friprog-lisens f�r ingen betydning - digi.no : Bedriftsteknologi

Chromes friprog-lisens får ingen betydning
Allerede før Google entret banen, hadde nettleserkrigen blusset kraftig opp. Det pågår en rivende utvikling igjen, og et av momentene i denne nettleserkrigen er bruken av åpen kildekode, eller fri programvare som de norske aktørene foretrekker å kalle det.

Firefox er en nettleser som deler ut kildekoden, men den deles under en GPL-lisens. I korte trekk betyr det at de som ønsker å bruke kildekoden, også må dele ut sine egne tilpasninger og forbedringer under den samme lisensen. Det resulterer i at Internet Explorer og Opera ikke kan bruke kildekoden.

Med Google Chrome er det annerledes. De har valgt å bruke en BSD-lisens istedenfor. Det betyr at hvem som helst kan bruke kildekoden - også de som ikke ønsker å dele sitt eget arbeid.

- Hvis IE9 ble mye mye bedre som en følge av Chrome, så vil vi anse det for å være en suksess, uttalte Google-gründer Sergey Brin, ifølge PCmag.com, på en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen.

Det er et kraftig signal om at Google egentlig ikke ønsker å krige i nettlesermarkedet. De er mest opptatt av at kvaliteten blir bedre.

- Hvis den gjør vår nettside 20 prosent raskere, så kan vi få markant mer bruk og det vil generere mer inntekt for oss, sa med-gründer Larry Page på den samme pressekonferansen.

L�reboken f�dt p�nytt

Læreboken født på nytt
Når skoleåret nå starter, spiller noen av lærebøkene motsatt rolle av tidligere. Til nå har bøkene vært det dominerende verktøyet for fordypning og pålitelig faktakunnskap, mens nettressurser er brukt til å fenge elevene og aktualisere. Nå har Gyldendal med sitt nye samfunnsfagverk for ungdomsskolen tatt konsekvensen av at undervisningen blir stadig mer digitalisert.

Læreverket Zoom blir det første hvor Norges største forlag tar seg betalt for tilgang til nettressursene. Til nå har nettmaterialet vært regnet som bonusmateriale for bøkene. Nå blir det på nett at selve substansen ligger. Nettstedet skal kunne brukes direkte på tavlen, ved at læreren bruker smartboard eller projektor.

- For første gang stoler vi på at nettet også kan være en sentral del av et læremiddel. For å dekke kompetansemålene er du avhengig av både bok og nettressurser. Dermed blir rollefordelingen mellom bok og nett helt annerledes. Vi bruker nettet for hva det er verdt, blant annet til å vise hele 130 filmer og til aktualisering. Det kan aldri en bok klare, sier Alexander Henriksen. Han er forfatter og prosjektleder for Zoom i Gyldendal Undervisning.

Dagens it - Gratis smakspr�ve p�mobil-bredb�nd

Gratis smaksprøve på mobil-bredbånd
Lenovo lanserte i dag tolv bærbare pc-modeller og hele åtte av disse er utstyrt med innebygget mobilt bredbånd fra Telenor. De som kjøper maskinene vil kunne benytte seg av mobilt bredbånd i tre måneder gratis. Etterpå kan de velge å avslutte abonnementet, eller gå til en konkurrent.

- Vi håper de som tester det vil like det så godt at de kjøper et abonnement, sier Nils Katla, strategidirektør i Telenor.

Det er nemlig Telenor som betaler for gildet. Selve pc-en må du selv betale for, men den innebygde støtten for turbo-3g står Telenor for, slik at pc-en ikke skal bli noe dyrere på grunn av denne enheten. Tidligere har slik støtte kostet over 2.000 kroner, men er nå nede under 1.000.

Nesten hele landet er p�nett - VG Nett om Data og nett

Nesten hele landet er på nett
Nesten hele landet kan nå skaffe seg bredbåndstilknytning til nettet. I vår var bredbåndsdekningen her i landet på 99,6 prosent, og ved utgangen av året vil den være 99,8 prosent. Det betyr at ved juletider vil det bare være rundt 4.000 husstander i landet som fortsatt står uten mulighet til å få bredbånd hjemme.

- Dette er veldig bra, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Hun skryter av at regjeringen har medvirket til at 96.000 nye husstander har fått mulighet til bredbånd de siste tre årene, enten via kabel eller gjennom mobilt bredbånd.

Mistillit til ISO etter avsl�tt OOXML-anke - digi.no : Juss & samfunn

Mistillit til ISO etter avslått OOXML-anke
Selv om ikke anken førte frem, er ikke landene innstilt på å la OOXML-godkjennelsen gå ubemerket igjennom. Sammen med Ekvador og Cuba har de fire ankelandene sendt ut en felles erklæring der de uttrykker mistillit til ISO som leverandøruavhengig organisasjon.

I erklæringen skriver de blant annet at de ikke lengre har tillit til ISO-sertifisering som et kvalitetsstempel for bruk i offentlig sektor:

"Given the organisation’s inability to follow its own rules we are no longer confident that ISO/IEC will be capable of transforming itself into the open and vendor-neutral standards setting organisation which is such an urgent requirement. What is now clear is that we will have to, albeit reluctantly, re-evaluate our assessment of ISO/IEC, particularly in its relevance to our various national government interoperability frameworks. Whereas in the past it has been assumed that an ISO/IEC standard should automatically be considered for use within government, clearly this position no longer stands."

De seks landene gjør det imidlertid også klart at de ikke vil bruke mer tid eller ressurser på å gå videre med saken, utover denne erklæringen.

Dagens it - Google lanserer nettleser

Google lanserer nettleser

Google går inn i nettleserkrigen, og kommer i løpet av tirsdag til å lansere en nettleser som skal konkurrere mot Microsoft Internet Explorer, Mozilla Firefox og Opera.

Den nye nettleseren vil få navnet "Google Chrome", og er nå offisielt bekreftet av Google i et blogginnlegg .

Produktsjef Sundar Pichai og utviklingsdirektør Linus Upson i Google skriver i blogginnlegget at de lanserer den nye nettleseren for å gi brukerne økt nytteverdi og samtidig bidra til økt innovasjon på web-en.

Google sier de har forsøkt å forestille seg hvordan en nettleser kunne sett ut hvis man hadde begynt helt fra start, og bygget en nettleser derfra.

Digitale l�reb�ker koster mer enn de trykte - digi.no : Jobb & utdanning

Digitale lærebøker koster mer enn de trykte
Digitale lærebøker i forlagenes offisielle format er med andre ord underkastet så mange begrensninger, at amerikanske studenter flest finner det mest hensiktsmessig å fortsatt holde seg til papirutgavene. At papirutgavene dessuten er billigere bekrefter at det digitale alternativet er formet med tanke på å holde brukertallet nede.

Utenfor det etablerte forlagene er det imidlertid i ferd med å vokse fram et alternativ: Den «åpne» læreboken.

Undersøkelsen nevner tre eksempler på åpne lærebøker - «open textbooks» - og forklarer hvordan denne modellen møter alle tre kriteriene: I digitalt format kan de lastes ned gratis i åpne eller utbredte formater som html, pdf eller Microsoft Word, de kan kopieres fritt til andre apparater og andre formater, de kan distribueres fritt, og de kan skrives ut fritt. De er gjerne også tilgjengelige i trykt format, og er da langt rimeligere enn bøkene fra de store forlagene.

Det er i ferd med å etableres et eget nettsted, Flat World Knowledge, som lover å bli en portal over åpne digitale lærebøker.

Rapporten er tilgjengelig på nettstedet til kampanjen Make Textbooks Affordable.