ITavisen | Piratpartiet kan vinne valget

Piratpartiet kan vinne valget

Nesten halvparten av stemmeberettigede svenske menn under 30 år kan tenke seg å stemme Piratpartiet ved valget til Europaparlamentet neste år. Det viser en fersk undersøkelse fra det svenske meningsmålingsinstituttet SIFO.

I følge undersøkelsen sier 14 prosent av de unge mennene at de absolutt kunne tenke seg å stemme på partiet. Mens hele 32 prosent sier at de kanskje kunne tenke seg å gjøre det.

Totalt i befolkningen har nå Piratpartiet en oppslutning på sju prosent. I tillegg er det 14 prosent som sier at de vil vurdere å stemme på partiet.

Internett g�r forbi avisene

Internett går forbi avisene

40 prosent av de spurte svarer nå at de får størsteparten av sine nyheter om nasjonale og internasjonale begivenheter gjennom internett. I september 2007 var det tilsvarende tallet bare 24 prosent.

Tallene gjelder riktignok for befolkningen i USA, ikke Norge. De er kommet frem gjennom en årlig undersøkelse som gjennomføres av Pew Research Center i den amerikanske hovedstaden Washington. Det er analyseselskapets avdeling «The People & The Press» som står bak studien.

Både avisene og internett må imidlertid fortsatt se seg slått av fjernsynet. 70 prosent svarer at fjernsynet er deres hovedkanal for nasjonale og internasjonale nyheter.

Hos de yngre utfordres imidlertid fjernsynet sterkt av internett. Hele 59 prosent av de spurte under 30 år svarer nå at internett er en viktigere nyhetskanal enn fjernsynet. I september i 2007 lå dette tallet på bare 34 prosent.

Klassekampen : Tusen �yne ser p�deg

Tusen øyne ser på deg

Stadig flere butikker, banker, kiosker, restauranter og boligkomplekser installerer overvåkingskameraer. En ny studie fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås viser at bare i Oslo sentrum, innenfor Ring 2, er det nesten 950 overvåkingskameraer. Mange av dem er ikke registrert, og over halvparten er ikke lovlig merket.

- Man kan knapt bevege seg i byen uten å bli registrert av kameraer. Jeg synes det er viktig å vekke bevissthet om hvor omfattende dette fenomenet er, sier førsteamanuensis ved UMB, Hans Ekkehard Plesser, til Klassekampen.

Plesser underviser i prinsipper for informasjonsbehandling ved UMB, og studien baserer seg på arbeid gjort av 160 studenter. Studentene fikk utdelt hvert sitt område i Oslo sentrum, der de skulle registrere overvåkingskameraer, samt om bygningene kameraene satt på var behørig merket. I studien inngår ikke kjøpesentre, T-banestasjoner, busser og trikker, eller kameraer montert innvendig i butikker.

Dagens it - Sesam kapitulerer for Google

Sesam kapitulerer for Google

Sesam ble startet med uttalt mål om å "forsvare" det norske markedet mot Googles dominans. Schibsted regnet med at Google ville bruke søketjenesten til å gå inn på andre markeder.

I likhet med Google har Sesam utviklet en rekke tjenester ved siden av og rundt den sentrale nettsøketjenesten. Strukturen har liknet Googles, med generelt nettsøk som det sentrale og mest tilgjengelige elementet. Det at denne tjenesten ikke lenger ligger på forsiden må sies å være et radikalt brudd med tidligere strategi.

Sesam har så langt ikke vært noen suksess for Schibsted, og endringen tyder på at de har gitt opp å konkurrere direkte med Googles populære nettsøk. Hvis kampen var vanskelig før er den trolig umulig å vinne på denne måten.

Sesam har ifølge Norstrøm ønsket å gjøre de tre mest sentrale tjenestene mer synlig, samtidig som det skal bli enklere å søke etter ulik informasjon. Schibsted Søk ønsker i 2009 å styrke sin posisjon innenfor søketjenester, spesielt innenfor kart.

Sesam har de siste månedene har Sesam lansert 3D-kart for en rekke byer i Norge. Foreløpig er 5 av 12 byer lansert.

- Vi tror at søk, navigasjon og utforsking via kartplattformer vil bli stadig viktigere for brukerne, enten du skal finne veien til kundemøtet ditt, finne nærmeste take-away eller en rørlegger som leverer tjenester der du bor. Vi kommer derfor til å ha fokus på å bli skikkelig gode på kart.

Norske forskere n�ler med blogging

Norske forskere nøler med blogging

At forskere irriterer seg over journalister, er viden kjent. Omkvedet er gjerne at journalister forenkler og populariserer kompleks forskning. Løsningen på denne media-frustrasjonen kan imidlertid være enkel: vitenskapelig blogg.

- Man hører ofte klager fra forskere på at arbeidet deres blir feilaktig fremstilt i media. Når du blogger, kan du imidlertid gjøre alt selv, du kan nå offentligheten på dine egne premisser, sier Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist og redaktør i nettavisen Vox Publica.

Muligens er det nettopp dette svenske forskere har funnet ut. I en artikkel i det svenske magasinet ETC. kommer det frem at stadig flere svenske forskere tar etter sine amerikanske kolleger og driver forskningsformidling gjennom vitenskapelige blogger. De svenske forskerbloggene er mangedoblet, ifølge magasinet.

Her er Norges 100 �beste� blogger - digi.no : Personlig teknologi

Her er Norges 100 "beste" blogger

I dag kunngjør Twingly at de lanserer tjenesten BlogRank. Samtidig lager de en oversikt over de hundre mest populære bloggene, kategorisert etter en rekke ulike europeiske språk, deriblant norsk.

Vurderingen baserer seg både på oppmerksomhet fra andre bloggere, samt lesere av den enkelte blogg. For øvrig er oppskriften hemmelig, og deler dermed mer enn bare deler av navnet til søkealgoritmen PageRank fra Google.

- Ved å vurdere på denne måten håper vi å kunne øke oppmerksomheten rundt blogging i Europa. For alle uten erfaring med bloggosfæren kan det være vanskelig å finne frem til de gode bloggene, sier Twingly-sjef Martin Källström i en pressemelding.

Resten av listen kan du se her: Norges 100 viktigste blogger (ifølge Twingly).

ITavisen | Google vil st�f�rst i fartsk�en

Google vil stå først i fartskøen

Google har vært i kontakt med noen av USAs største bredbåndsoperatører og foreslått at deres egen datatrafikk skal flyte raskere enn andres. Dette strider tvert imot deres tidligere uttalelser om viktigheten av et nøytralt nett.

Om Google skulle få prioritiering på deres egen trafikk kan det ha store ringvirkninger. Hvis Youtube og Google skulle fått større båndbredde en konkurrentene vil det sansynligvis føre til en enda større markedsledelse, og ingen ville engang vært i nærheten av å ta fra dem makten.

�pner for fotballsendinger p�Xbox 360 - kultur - Dagbladet.no

Åpner for fotballsendinger på Xbox 360

Schibsted har allerede skaffet seg rettigheter til å vise norsk fotball på nett og mobil, og med nettsidene til VG, Aftenposten og Media Norge-avisene kan de dermed nå nærmere fem millioner unike brukere i uken.

Også TV 2 sitter på nettrettigheter, men med et langt mindre nedslagsfelt på nett har de sett seg nødt til å samarbeide med en annen aktør. Ifølge Kampanje er det nå klart at de vil samarbeide med Microsoft, som ifølge TNS Gallups Metrix-måling har Norges nest største nettsted i MSN.no.

Men samarbeidet åpner også for nye arenaer for visning av kamper på nett. Microsoft har nemlig solgt svært mange Xbox 360-konsoller i Norge, og mange av disse er koblet mot nettet - og kan dermed potensielt brukes som en ny plattform for å se fotballkamper.

- Vi m�slutte �telle PC-er - digi.no : Jobb & utdanning

- Vi må slutte å telle PC-er

Evalueringen slår fast at skole-Norge ikke klarer å utnytte IT på en god måte, på tross av store investeringer i utstyr.

- IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til både lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Omstilling som enda ikke har funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey.

Etter fem år med Program for digital kompetanse, fra 2004 til 2008, fastslår Rambøll Management at bare 24 prosent av målene er nådd.

Evalueringen viser at av de ni delmålene som er oppnådd er er syv av de innen infrastruktur. Det vil i stor grad si innkjøpte PC-er.

Abelia mener utfordringen ligger i at lærerne ikke behersker IT-verktøyene godt nok, og at de i altfor liten grad klarer å utnytte digitale læremidler.

- Infrastrukturen er ikke et mål i seg selv, men et verktøy som kan bedre læringsutbyttet for elevene, sier Chaffey. Han mener dette må få fokus i den kommende Stortingsmeldingen om lærerutdanningen.

Slik skal Google revolusjonere alle nettlesere - digi.no : For utviklere

Slik skal Google revolusjonere alle nettlesere

Chrome inkluderer JavaScript-motoren V8 som skal gi en JavaScript-ytelse som er langt bedre enn de nettleserne som har blitt lansert til nå. Men nå ser det ut til at Google mener at JavaScript alene ikke er i stand til å gi den ytelsen som på mange måter er nødvendig for at en webapplikasjon skal føles like god som en applikasjon som kjøres lokalt.

En mulig løsning på dette er å overlate enkelte oppgaver til én av de nevne plugin-teknologiene, men Google pleier ikke å basere løsninger på teknologi som konkurrentene kontrollerer.

Av den grunn er Google nå godt i gang med å lage sin egen nettleserplugin. Denne skal være nettlesernøytral og kjøres på moderne x86-utgaver av Windows, Mac og Linux. Selskapet jobber med å støtte til andre prosessorarkitekturer, slik som ARM og PPC, noe som kan åpne for støtte også på blant annet mobiltelefoner og spillkonsoller.

Hensikten med den kommende plugin-en, som kalles Native Client (NaCl), er å gi webapplikasjonene langt bedre tilgang på regnekraften til prosessoren på klientsiden.

Teknologir�det - Valg 2.0 – Hva kan vi l�re av Obama?

Valg 2.0 - Hva kan vi lære av Obama?

Mange mener at presidentvalgkampen i USA ble avgjort på internett. Ved hjelp av sin nettside MyBO mobiliserte Barack Obama rekordmange frivillige og sprengte grensene for valgkampfinansiering med mer enn 2.5 millioner individuelle bidrag. I Norge blogger Erna, og Jens er på Facebook. Hva kan internett gjøre for det politiske engasjementet i Norge fram mot valget i 2009?

Program:

Politikk på internett i USA – betraktninger fra valgkampen

Rapport fra felt: Hvilken rolle hadde internett og sosiale medier i den amerikanske valgkampen?

Tore O. Sandvik, Fylkesordfører i Sør-Trøndelag

NRK Beta – Kan politikerne lære av nerdene?

NRKbeta er NRKs sandkasse for utprøving av ny teknologi og distribusjonsmetoder. Twitter, Facebook, podcasting osv. brukes til å dele innhold med brukere. Hva kan politikerne lære av sosiale medier?

Eirik Solheim, NRK Beta

Ny type politisk engasjement i et nytt politisk rom?

Nøkkelspørsmål: hvilke typer engasjement skaper internett? Skaper internett et nytt politisk rom? Hva betyr dette for norsk valgkamp og politikk?

Marika Lüders, forsker ved SINTEF

ADSL-nedgang for f�rste gang - teleavisen.no

ADSL-nedgang for første gang

Telenor (ved Canal digital) har hatt rekordvekst på nye bredbåndskunder i kabelnettet sitt i tredje kvartal. Der oppnådde Telenor å få hele 21.000 nye Internett-kunder, mens de i xDSL-nettet bare fikk 4000.

Det er flere årsaker til at kabel-tv-tilbyderne nå spiser seg inn i xDSL-markedet. Bjørn Erik Hagbartsen og Haakon Sandven i Teleplan kommenterte nylig dette, og pekte da blant annet på følgende forhold:

Nedgangen i antallet fasttelefoniabonnementer virker til kabel-tv-leverandørenes fordel.

De har bygget utgangsbarrierer for kundene i form av kabler eller stjernenett i borettslagene og sameiene.

Infrastrukturen dekker nesten halvparten av landets husstander.

Dagens it - Her f�r du b�kene gratis

Her får du bøkene gratis

Det danske forlagshuset Ventus lanserer nå en nettside hvor hvem som helst kan laste ned fagbøker - helt gratis. Ifølge Ventus er forlaget det hurtigst voksende forlaget i Europa, og allerede etablert i Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige.

På de norske nettsidene til forlaget, www.bookboon.no , kan man laste ned fagbøker som gratis PDF-er. Bøkene er rettet mot høyskole- og universitetsstudenter innenfor it, økonomi, business og ingeniørutdanning. I tillegg finnes det et utvalg med reisehåndbøker.

Bøkene er finansiert med annonser som dukker opp nederst på enkelte av sidene i boken.

Alle bøkene skal være skrevet av professorer og fagfolk ved universiteter, og ha høy faglig kvalitet, sier Ventus i en pressemelding. Forfatterne får en andel av annonseomsetningen.

Dagens it - - Godt �avslutte med et slikt selskap

- Godt å avslutte med et slikt selskap

Opera-sjef Jon von Tetzchner så ekstra velstelt og nyklippet ut der han smilte ivrig foran en velfylt sal. Mange hadde kommet for å høre hans budskap for årets tredje kvartal, og kanskje få litt julestemning etter en svært mørk november.

I skrivende stund er Opera-aksjen opp 38 prosent hittil i år. Det er en fantastisk prestasjon på en børs der nesten alt har falt og gjennomsnittet er et fall på 54 prosent.

Suksessoppskriften har to hovedkomponenter. Opera er alene om å kunne levere mobilt internett på svært mange mobiltelefoner - og dette markedet er i ferd med å eksplodere.

Dagens it - Stor, ukjent og nesten gratis

Stor, ukjent og nesten gratis

Med en omsetning på 16,5 millioner pund (ca. 175 millioner kroner) i første halvår og rundt 2 millioner brukere verden over, kan norsk-britiske Vyke utvilsomt kalles en suksess innenfor mobil ip-telefoni. Omsetningen i første halvår var faktisk nesten like høy som omsetningen for hele 2007, som endte på 18,8 millioner pund.

Men det er likevel få her i landet som har hørt om Vyke. Årsaken er ifølge markedssjef Jan Christian Berger at selskapet har valgt å først begynne å bygge seg opp i ”utenforliggende strøk” først, blant annet i Afrika, Midt-Østen og Asia. I disse landene er billig telefoni big business.

Men nå står Skandinavia for tur, og mens det i utlandet har vært mye fokus på forbrukermarkedet, satser Vyke nå knallhardt på det nordiske bedriftsmarkedet.

Norge vil ikke ha Linux - digi.no : Personlig teknologi

Norge vil ikke ha Linux

Da Asus lanserte den første bærbare mini-PCen i den etter hvert ganske omfattende Eee-familien, ble maskinen kun levert med Linux som operativsystem. Maskinen solgte i bøtter og spann, blant annet i USA, hvor maskinen lenge var vanskelig å oppdrive etter lansering i fjor høst.

Senere gjorde Asus det mulig å få kjøpe maskinen med Windows XP i stedet, mot en høyere pris eller med svakere maskinvare. De fleste av Asus' konkurrenter i dette markedet leverer maskinene kun med Windows XP, og også Asus har lansert Eee-maskiner som kun leveres med Windows som operativsystem.

Nå viser det seg at Asus vil stoppe salget av mini-PCer eller netbooks med Linux i Norden. Årsaken er at nesten alle kundene velger Windows.

Hackerne tjener milliarder - IDG.no

Hackerne tjener milliarder

Sikkerhetsselskapet Symantec har overvåket internetts mørke bakgater i ett år, for å se hvor mye penger som florerer. Rapporten er nå klar.

I løpet av det ene året de fulgte med, ble det handlet på det svarte markedet for over 1,5 milliarder norske kroner. Både informasjon, hackeverktøy, angrep og piratkopiert programvare selges.

Det var kredittkort-informasjon som var den mest populære "varen". Ved hjelp av for eksempel phishing kan hackere få tak i dine kredittkort-opplysninger, og selge disse videre. Slik virksomhet stod for 31 prosent av svartemarkedet, og prisen for slik info kan være alt fra 50 øre til 150 kroner.

For kjøperne er det en god investering, da informasjonen om ett kredittkort i snitt er verdt nesten 30.000 kroner.

�Mona Lisa� krasjet EUs digitale bibliotek - digi.no : Personlig teknologi

"Mona Lisa" krasjet EUs digitale bibliotek

Få timer etter lanseringen ble EUs nye digitale bibliotek et offer for sin egen suksess. Enorm pågang rundt mesterverk som «Mona Lisa» fikk serverne til å bryte samme.

Først i midten av desember vil europeana.eu igjen kunne tilby digital tilgang til de rundt 2 millioner verkene som i første omgang ligger i basen.

Etter planen skal basen være fullt ut operasjonell i 2010, med et mål om å ha 10 millioner verk tilgjengelig.

Dagens it - Taler til folket gjennom Youtube

Taler til folket gjennom Youtube

Intelligent bruk av internett nevnes svært ofte som en avgjørende grunn til at Barak Obamans valgkampmaskin fikk overtaket i valgkampen. Obama nådde svært mange flere donorer, på en langt billigere måte, og kunne kommunisere mer effektivt. Den kommende presidenten har tydeligvis ikke tenkt å gi fra seg initiativet på det nye mediet selv om valgkampen er over.

Lørdag sendte han nemlig ut den første ukentlige oppdateringen til amerikanske velgere. Og som kanal valgte han videotjenesten Youtube. Nettstedet Guardian.co.uk sammenlikner seansen med Franklin D. Roosevelts mange radiotaler som, med lyden av en åpen peis i bakgrunnen, guidet Amerika gjennom den store depresjonen på 30-tallet.

Norsk skole i hengemyra

Norsk skole i hengemyra

Skal v.g. skole haldas oppe utan at rekrutteringa til lektorutdanning endrar seg radikalt til det betre, vil lektorar i løpet av tolleg kort tid måtte erstattas av lærarar utan vilkår for å formidle kunnskapar og kompetansar elevane skal tileigne seg. Draumen om eit kunnskapsløft som held fram gjennom v.g. skole, manglar røyndomskontakt.

Eit nødvendig, men utilstrekkeleg, vilkår for å få skolen ut av hengemyra, er å gjere yrket som lærar og lektor så attraktivt at tevling om å komme inn ved lærarutdanningane sjaltar ut alle som har under 5 i snitt frå v.g. skole. Dette er mogleg om ein er villeg til å betale. Da må skatten aukas. Det er eg redd politikarane ikkje vågar. Dét viser uføret: Ein vil ha ein betre skole. Dei fleste innser det er strengt nødvendig. Men svært få vågar investere langsiktig og betale for det.

Fagkunnskap hos lærarar og krav til kunnskap hos elevar må rehabiliteras. Skal dyktige folk søke arbeid i skolen, må dei ha faglege grunnar til det. Men krav om kunnskap vekker mytar: Dét skaper taparar. Med andre ord, jamvel om mange, også blant politikarar, etter kvart innser at skolens rolle som arena for fagformidling og -tileigning må atterreisas, trur framleis så mange at konsekvensen vil vere taparar, at nødvendige tiltak neppe lar seg gjennomføre. At 29 prosent av 15-årige gutar i 2006 var totale eller funksjonelle analfabetar, 22 prosent av 15-åringane totalt, og dermed dømde til å bli taparar, burde punktere myten.

Dagens it - Overv�ker influensa med netts�k

Overvåker influensa med nettsøk

Google lanserte i går en fascinerende ny tjeneste der de gjennom søk kan gi oversikt over hvordan influensaen sprer seg.

Tjenesten har data tilbake til 2003 og er også krysskjørt med data fra amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Ifølge Google gjør deres konstante strøm av søk at de har oversikt over utbredelsen en til to uker før CDC.

Samme teknologi kan brukes til å sjekke utbredelsen av aids og andre sykdommer. I en del tilfeller vil det nok være store feilkilder, som når mediene slår opp store saker, og folk søker etter mer informasjon, men muligheten for overvåking av trender i store menneskegrupper er definitivt tilstede.

Et Norge i kyberkrig - digi.no : Sikkerhet

Et Norge i kyberkrig

NSM og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal arrangere en nasjonal IKT-øvelse i desember 2008. Hensikten er å øve IKT i kritisk infrastruktur, håndtering av en hendelse av nasjonal betydning og samhandling mellom offentlige og private myndigheter. Øvelsen vil involvere aktører innen energi, finans og telekommunikasjon.

Øvelsen er en del av rammeplan for sivile nasjonale øvelser (SNØ), som tidligere blant annet har simulert terroranslag i Oslo, etter mønster fra bombingen i Madrid i 2004. Dette året er det sikkerhetsberedskapen for kritisk IT-infrastruktur i Norge som skal undersøkes.

Det vil skje gjennom et såkalt tjenestenektangrep (distributed denial of service - DDoS), som er utført av en gruppe som kontrollerer et botnet av tusenvis med infiserte datamaskiner. Angrepet mot Norge starter 1. desember og er planlagt å vare i tre dager.

ITavisen | Reis i tiden med Google Earth

Reis i tiden med Google Earth

Hvis du har blitt lei av å reise rundt på nåtidens planet vi kaller jorden med Google Earth, har du nå endelig et alternativ. Nå kan du reise tilbake i tiden og oppdage antikkens Roma.

Prosjektet har blitt utviklet av Google i samarbeid med Past Perfect Productions og universitetet i California, Los Angeles og Virginia.

For å se antikkens Roma i 3D velg «Gallery» og videre «Ancient Rome in 3D», under fanen «Layer» i Google Earth.

Besøk denne siden for ytterligere beskrivelse og demonstrasjon av Google Earths nye finurlighet.

Frikanalen sliter med �fylle sendingene - bt.no

Frikanalen sliter med å fylle sendingene

- Vi regnet ikke med å få mange programmer ved oppstart. Det har tatt mye tid å forklare folk hva Frikanalen i det hele tatt er, sier redaktør Finn H. Andreassen.

Foreningen Frikanalen fikk TV-konsesjon i vår og er de frivillige organisasjonenes egen TV-kanal. De startet prøvesendingene i det digitale bakkenettet 15. oktober. Ennå klarer kanalen bare å fylle halvparten av sendetiden på fem og en halv time.

- Det er ikke så viktig for meg å fylle hele sendetiden. Det viktigste er at det vi sender har god kvalitet, og at vi har forutsigbarhet i sendeskjemaet, sier redaktøren.

Foreningen Frikanalen har i dag rundt 60 medlemmer, alt fra religiøse organisasjoner til Redd Barna, Norges Idrettsforbund og Gateavisa. Ideen er at organisasjonene kan bruke Frikanalen aktivt til å vise seg frem og formidle sine budskap. Kun tre ikke-religiøse organisasjoner har brukt denne muligheten.

Dagens it - - Manglende vilje fra iTunes

- Manglende vilje fra iTunes

For to år siden startet Forbrukerombudet prosessen mot det de mener er urimelige vilkår i Apples nettbutikk iTunes. Nå er tålmodigheten slutt og saken skal endelig avgjøres.

- iTunes har vist manglende vilje til å komme oss i møte i vårt krav, og vi forbereder oss nå til behandling av saken i Markedsrådet, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon i en melding.

Saken dreier seg om at de fleste av sangene du kjøper på iTunes har kopibeskyttelse. Denne skal hindre deg i spille av sangene på andre musikkspillere enn Apples egen. Apple har nektet andre å lisensiere denne teknologien og har arbeidet aktivt mot de som har prøvd seg. Til sammenligning har Microsoft fritt lisensiert ut sin kopibeskyttelse til alle som vil lage musikkspillere.

Med andre ord vil du være låst til Apples spillere hvis du kjøper mye musikk fra iTunes, og med deres markedsdominans er ikke dette uproblematisk. Mange foretrekker uansett Apples iPod-er, men det er ikke sikkert Apple lager de beste spillerne om ti år.

Tror staten snart m�frigi data - digi.no : Juss & samfunn

Tror staten snart må frigi data

Det er bare tidsspørsmål før staten må frigi offentlig data, spår forskerne bak eBorger-rapporten.

Selv om det er staten som finansierer utarbeidelsen av kartdataene med skattebetalernes penger, så krever Statens Kartverk igjen penger av dem som ønsker å bruke informasjonen. Det kan fort bli for dyrt når gründere eller etablerte IT-selskaper forsøker å skape nye tjenester som vil bruke litt tid før de oppnår profitabilitet.

Nettbrukere ønsker å spre informasjon fra det offentlige gjennom nettsamfunn, men staten risikerer å fungere som brems.

Det var konklusjonen til forskerne Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders i SINTEF som i dag la fram eBorger 2.0-rapporten

Dagens it - Google skal redde Motorola

Google skal redde Motorola

Nå har Motorola bestemt seg for å gjøre drastiske endringer i sin mobiltelefonstrategi, noe som antagelig er nødvendig ettersom to tredjedeler av jobbkuttene skal finne sted i selskapets mobiltelefondivisjon.

Motorolas nye sjef for mobile enheter, Sanjay Jha, sier ifølge Computerworld.com at selskapet ikke lenger kommer til å utvikle telefoner basert på blant annet Symbian-operativsystemet, som også brukes av Nokia. I stedet kommer de til å fortsette å benytte Windows Mobile som plattform for de dyreste og mest avanserte telefonene for bedriftsmarkedet, og sin egen P2K-plattform for de billigste telefonene.

Det kanskje mest interessante er imidlertid at Motorola kommer til å satse alt på Googles Android-plattform for mobiltelefonene i det midtre prissegmentet - et segment hvor Motorola ifølge Jha har gjort det dårlig.

Motorola kommer til å jobbe tett med Android-utviklere hos Google og andre steder om utvikling av selskapets neste telefoner. I tillegg kommer de til å åpne et kontor i Seattle for å kunne jobbe enda tettere med Microsoft. Planen er å lansere mobiltelefoner basert på Windows Mobile 6.5 innen midten av 2009. Dermed vil Motorola basere svært store deler av sin produksjon på operativsystemer de ikke selv utvikler.

DN.no - Obama i beste sendetid

Obama i beste sendetid

Det er på fjernsynet Obama kringkaster sitt budskap til velgerne, og temaet som står i sentrum, er økonomi. Obama har kjøpt 30 sammenhengende minutter i beste sendetid hos tre av de største kringkasterne, CBS, NBC og Fox.

Obama har måttet betale anslagsvis 1 million dollar for innslaget hos hver av de største kringkasterne. Reklameinnslaget er også plassert slik i tid at det sammenfaller med årsdagen for børskrakket den 29. oktober 1929.

LINUXmagasinet - Kjappe PC-er med Linux?

Kjappe PC-er med Linux?

En artikkel i gårsdagens New York Times diskuterer om kjappe maskiner av typen "instant on" er veien til desktop-herredømme for Linux. Etterspørselen etter maskiner som ikke trenger lang tid for å starte opp er stor, og Linux ligger bra til rette.

Du finner hele artikkelen her

Apple blokkerer Opera Mini fra iPhone - digi.no : Personlig teknologi

Apple blokkerer Opera Mini fra iPhone

Opera Software er et av de få norske programvareselskapene som er kjente internasjonalt. De har klart seg i et tøft marked, på tross av at konkurrentene deler ut sine nettlesere gratis.

Det stopper heller ikke med det. I et intervju med New York Times, forteller Jon von Tetzchner at de har laget en egen utgave av Opera Mini for iPhone, men at den stoppes av Apple fordi de ikke vil ha konkurrenter til sin Safari-nettleser.

Dette kom neppe som noen overaskelse på verken Opera eller andre utviklere med erfaring fra Apple. Som digi.no skrev i en artikkel etter et intervju med en norsk iPhone-utvikler, har Apple lagt opp til et stramt regime i forhold til hva de tillatter og hva de ikke tillater av applikasjoner på sitt iPhone-produkt. Konkurrerende programvare er et av punktene på Apples fy-liste.

Journalisten er d�d. Leve journalistikken. : P�l Hivand | blog

Journalisten er død. Leve journalistikken

Forhåndsredigering handler om privilegier som plass, kostbart papir og produksjonsmidler. Når vi nå kan publisere gratis på nett i ubegrensede mengder, er det heller ingen grunn for journalisten (eller redaktøren) til å tviholde på forhåndsredigeringen. Forhåndsredigering er vel intet prinsipp, men en ren praktisk ordning for å sile publiseringsverdig fra ikke-publiseringsverdig materiale i kanaler hvor plassen er begrenset - og hvor risiko for investeringer og arbeidsplasser skal minimeres. Mener norske journalister at ytringsfrihet og-muligheter alltid må reguleres av fordi vi alltid har gjort det slik - nærmest av gammel vane?

Tull. Hva da med redaktøransvaret? Bare tull, det også. Heller ikke redaktøransvaret er prinsippielt, men en juridisk og praktisk ordning for å regulere medienes og redaktørenes privilegier: kildevernet, innsynet, inngangsbillettene, pressefriheten, pressestøtten osv. Alle de privilegier som forsvarer å bygge opp kostnadskrevende organisasjoner som kan drive med journalistikk. Mediefolk og mediehus har en rekke juridiske og økonomiske privilegier som andre innbyggere ikke har. Som blogger kan jeg ikke beskytte mine kilder bak et juridisk kildevern. En journalist kan. Redaktøransvaret er statens og bransjens motsvar på bransjens rettslige og økonomiske privilegier.

Nyheter - Norges forskningsr�d

Betydelig forskning avgjørende

- Om ti år vil Internett være svært forskjellig fra i dag. Betydelige bidrag fra IKT-forskning er nødvendig, både for å nå fram til mulighetenes land og for å håndtere farene underveis, sier João Schwarz da Silva, FoU-direktør i EU-kommisjonen.

For det første vil den største veksten i internettbrukere komme fra utviklingsland. Dette vil ikke bare medføre en tredobling av brukertallene, og til nye brukermønstre, annen kulturell atferd og nye tilgjengelige tjenester.

Det andre utviklingstrekket er det som kalles tingenes Internett. Dagens Internett knytter sammen datamaskiner med mennesker bak. I løpet av ti år vil vi oppleve at Internett i langt større grad knytter sammen enheter som ikke er styrt av mennesker. Denne teknologien kan ha et vidt spekter av anvendelser, for eksempel overvåkningssensorer i menneskekroppen som melder fra til andre eksterne enheter dersom noe er galt.

Det tredje utviklingstrekket knytter seg til eksplosjonen av tilgjengelig informasjon på nettet. Dette vil tvinge søkemotorer fra "å søke" til "å finne". Vi er allerede kommet til et stadium der søkemotorene stort sett gir oss uhensiktsmessig mange treff på enhver søkestreng.

Vet ikke om l�rere f�r penger til IKT - digi.no : Juss & samfunn

Vet ikke om lærere får penger til IKT

I dag gikk det ut en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet om at lærerne er sikret penger til videreutdanning.

Det skal være satt av et budsjett på 400 millioner kroner. Men på spørsmål fra digi.no til kommunikasjonsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, er det ingen som kan svare på hva som er satt av til IKT.

Google �pner butikken - IDG.no

Google åpner butikken

For tiden finnes det rundt 50 programmer på Googles Android-programsjappe, enkelt og greit kalt Android Market. I løpet av neste uke ventes tallet å stige, for da blir det fritt frem for utviklere å laste opp programmer.

I motsetning til Apple blir Google-markedet åpnet for alle, slik at ingen godkjenning og granskning av programmene finner sted, melder vår svenske søsterpublikasjon Computer Sweden.

Google vil forhindre misbruk ved å holde utviklerne ansvarlig for produktet. I tillegg må du punge ut med 195 kroner for å få en bod på det virtuelle markedet, hvilket er ventet å holde de verste kjipingene og impulsbøllene unna.

Fra starten av 2009 skal utviklerne også få lov til å ta seg betalt for sine programmer, da går 70 prosent av salget rett inn på konto.

Blokkerer mobiler med st�ysendere - digi.no : Tele/Kommunikasjon

Blokkerer mobiler med støysendere

Slike støysendere, eller «jammere», som det kalles på fagspråket, selges i stor stil på internett, men er ulovlige i Norge. Bruken av dem er heller ikke ufarlig.

- Det kan gå på liv og helse løs om slike støysendere brukes til å blokkere voldsalarmer eller til å hindre kontakt med politi eller ambulanse. Dette kan være en veldig alvorlig situasjon, og vi liker slikt utstyr dårlig, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til Aftenposten.no.

Politiet og Forsvaret er de eneste som med loven i hånd kan blokkere elektronisk kommunikasjon her i landet.

- Vi tar dette alvorlig, og vil følge dette nøye dersom kriminelle benytter slikt utstyr for å hindre telekommunikasjon, sier seksjonssjef Geir Smith-Meyer Johannessen i Politidirektoratet.

Mener fagbrev holder for studier - Universitas

Mener fagbrev holder for studier

Et utredningsutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår at kravet om tredjeåret med allmennfag skal fjernes når yrkeselever søker høyere utdanning. Hvis du er tømrer, hjelpepleier eller har annet fagbrev fra videregående utdanning, trenger du altså ikke å lære så mye norsk og realfag før du søker deg til et universitet eller en høyskole.

Målet med utvalgets forslag er å styrke fagopplæringen i videregående skole.

Opera Mini gir �kt nettbruk i Afrika - digi.no : Analyser

Opera Mini gir økt nettbruk i Afrika

Opera publiserte i dag en ny rapport om bruken av selskapets Opera Mini-nettleser for mobiler. Samtidig viser tall fra Den internasjonale teleunionen at den afrikanske mobilindustrien vokser med nesten dobbelt så høy rate som den globale raten.

Siden Opera Mini kan installeres på de aller fleste mobiltelefoner, også mange av de billigste modellene, har nettleseren oppnådd stor popularitet i mange u-land. I tillegg sørger Opera Mini for at man ofte kan laste ned ordinære websider raskere og billigere enn mange andre mobilnettlesere.

Mer data fra undersøkelsen finnes på denne siden.

Internett gj�r deg ikke asosial - mobilen.no

Internett gjør deg ikke asosial

En undersøkelse gjort av amerikanske Pew Internet & American Life Project. viser at Internett slett ikke er asosialiserende. Derimot deler vi nettopplevelser med hverandre og gjør surfing til en sosial affære. Undersøkelsen viser at Internett er en viktig del av vårt hverdagsliv, men det er ingen grunn til å bekymre seg for at familiemedlemmene skal miste kontakten på grunn av nettbruk eller annen moderne teknologi.

- Noen analytikere har bekymret seg for at ny teknologi kan skade familielivet, men vi ser at teknologien åpner for nye former for kommunikasjon og sosialt samvær, sier Tracy Chapman, ansvarlig for undersøkelsen, i en pressemelding.

Undersøkelsen viser at over 50 prosent av nettbrukere som bor med kone eller mann og har ett barn eller flere, deler nettopplevelser flere ganger i uken. Ytterligere 34 prosent oppgir at de gjør dette av og til. 11 prosent av de som deltok i undersøkelsen mener derimot at Internett og annen ny teknologi har medført at familielivet ikke er like tett som tidligere

Sl�r sammen digitale samlinger - digi.no : Jobb & utdanning

Slår sammen digitale samlinger

To av de største gruppene av samarbeidende universiteter i USA går sammen om å opprette ett felles digitalt bibliotek: HathiTrust.

HathiTrust skal omfatte gammelt og nytt materiale i digital form. Universitetene har samlinger som går flere århundrer tilbake i tid: Disse skal digitaliseres og legges inn i HathiTrust sammen med nye bøker, tidsskriftartikler og nytt digitalt materiale. Alt skal legges i et felles arkiv og være søkbart under ett. Materiale uten opphavsvern skal gjøres tilgjengelig direkte. Annet materiale skal gjøres tilgjengelig for søk.

L�rerstudenter henger ikke med p�IKT - digi.no : Jobb & utdanning

Lærerstudenter henger ikke med på IKT

Skolene har satt IT i læreplanen og lansert begrepet femte basiskunnskap som er generell dataforståelse. De fire andre er lesing, skriving, regning og muntlig framstillingsevne. Læringen skal begynne allerede i barnehagen og pedagogiske verktøy skal bidra til at unge menneskerblir gode på IT.

Men det er store sprik mellom lærerstudentenes digitale ferdigheter og hvordan skolens læreplan forventer av lærerne skal formidle kunnskap til elevene.

Leder av institutt for IKT i Utdanningen ved Universitetet i Oslo, Morten Søby, forteller til Aftenposten om flere tilfeller med lærerstudenter i praksis som ikke er i stand til å bruke IKT som en integrert del av undervisningen. Han mener dagens lærerutdanning ikke oppfyller målene om digital kompetanse i Kunnskapsløftet.

Washington DC innf�rer alternativ til MS Office - digi.no : Avtaler/kontrakter

Washington DC innfører alternativ til MS Office

Den amerikanske hovedstaden, Washington D.C., har slitt med IT-driften. Derfor har den forholdsvis nyansatte teknologisjefen Vivek Kundra startet en massiv overhaling av hovedstadens IT-systemer. Problemene har vært knyttet til alt fra kostnadsoverskridelser i forbindelse med utbygging av fibernett til at 85 prosent av alle PC-ene ved byens skoler var infisert av ondsinnet programvare. Dette skriver Bloomberg News i en artikkel i forrige uke.

Som ett av flere tiltak har Kundra inngått en avtale med Google om at byen 38.000 kommunalt ansatte får tilgang til å benytte Google Apps. Dette innebærer at de ansatte skal kunne benytte Googles tjenester for e-post, regneark og tekstbehandling i stedet for Microsoft Office. Avtalen har en verdi på 500.000 dollar per år.

tu.no - Dataspill danker ut mattel�rere - Teknisk Ukeblad

Dataspill danker ut mattelærere

Dataspillet "Dr. Kawashima's Brain Training" , som er laget for den håndholdte spillkonsollen Nintendo DS, er en mer effektiv matematikklærer enn mattelærere av kjøtt og blod.

Det viser en undersøkelse fra organisasjonen "Learning and Teaching Scotland".

- Undersøkelsen viser lærere at de ikke behøver å være redde for å bruke teknologi i klasserommet. Lærerne er selv virkelige gode til å gjøre elevene selvsikre og suksessfulle. Men gode undervisningsressurser, som slike dataspill, kan brukes til å engasjere og inspirere barna, sier Derek Robertson, organisasjonens veileder for teknologi og læring, til Videnskab.dk.

- B�r legge til rette for delingskultur - digi.no : Juss & samfunn

- Bør legge til rette for delingskultur

NRK har eksperimentert med å legge ut innhold på nettet, men stadig støter de på ulike hindringer. Blant annet opplever de at rettighetsorganisasjonen for musikk, TONO, har en gammeldags tankegang.

- Dessverre skjønner ikke TONO hvordan nettet fungerer, de sier kanskje at vi kan få tillatelse til å dele ut et program som inneholder musikk som de har rettigheten til i et halvt år. Men det holder ikke. Innholdet må få lov til å ligge ute til evig tid, sier Solheim.

- TONO er en hemsko, og vi må slutte å bruke musikk gjennom dem hvis ikke holdningen deres endres, mener han.

Grunnen er at de ikke får lov til å dele produksjonene slik de ønsker. En løsning kan ifølge Solheim være å ta i bruk Creative Commons-lisenser og si "vær så god" - hvis det ikke er kommersielt skal du få lov lov til å bruke innholdet videre. Men Solheim legger raskt til at dette ikke er offisielle planer sanksjonert av NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas.

Det levende leksikon

Det levende leksikon

SNL er bra for Wikipedia. SNL vil legitimere nettleksikon og alle SNLs artikler vil bli å finne i Wikipedia-versjon. Men vi vil også ha biografier over Tolkien-skikkelser, detaljerte beskrivelser av små og store filmer, og mye annet som ikke er verdig et "ordentlig" leksikon.

Konkurranse er flott - men det offentlige bør skjele til skattebetalernes interesser. Om SNL får tilgang til Nasjonalbibliotekets ressurser og 1 million i året fra ABM-utvikling, så bør Wikipedia få tilsvarende.

Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest. Penger til Wikipedia vil gå til kursing av nye frivillige bidragsytere, ikke til aksjonærer. En satsing på Wikipedia er en satsing på fremtiden - ikke en bevaring av fortiden.

Dagens it - Tvinger Pirate Bay til �sladre

Tvinger Pirate Bay til å sladre

Et nytt lovforslag i Sverige skal gjøre det mulig for rettighetshavere av åndsverk å stevne nettsteder og nettilbydere for å få oppgitt identiteten som skjuler seg bak en ip-adresse.

Dette medfører i tur at torrent-tjenester som The Pirate Bay, som er basert i Sverige, kan bli tvunget til å oppgi identiteten til sine egne brukere. Dette skyldes en klausul i den nye loven som kalles informasjonsforelegg. Det betyr at en person mistenkt for eller skyldig i piratkopiering eller ulovlig distribusjon blir pålagt å oppgi hvor personen har fått materialet fra.

Morgenbladet

Opplyst enevelde

Jeg har spurt Rune Kristoffersen, Rune Grammofons eneveldige leder og eneste heltidsansatte, hva en plateselskapssjef egentlig gjør i 2008, etter at innspillingsteknologi ble tilgjengelig for gud og hvermann, og internett revolusjonerte markedsførings- og distribusjonsbiten. Kristoffersen har svart på sitt vanlige, nøkterne vis: Han har snakket lavmælt om viktigheten av å «ha en dialog med artisten», om å sende ut presseskriv, om å ta imot bestillinger fra distributører verden over.

Inntil for et par år siden gjorde Kristoffersen all pakking og fakturering selv, forteller han, men til slutt ble pågangen så stor at han ble nødt til å sette bort disse funksjonene. Men ennå effektuerer han alle bestillinger som kommer inn via selskapets nettside personlig, han pakker platene og sender dem ut i verden, fordi han liker å være hands on, som det heter.

NRK i piratland - mobilen.no

NRK i piratland

Digital-TV-forumet i Lillestrøm er der du får et blikk inn i fremtiden for TV-mediet her i landet. Blant foredragsholderne var Marius Arnesen, medieutvikler i NRK, og han snakket om hvordan statskanalen har tatt i bruk teknologi best kjent som piratkopieringshjelp.

Arnesen kommer med et par spark til en TV- og filmbransjen som i stedet for å utnytte den nye teknologien, pøser på med forbrukerfiendtlige kopisperrer og forsøker å hindre utbredelse av sitt innhold.

- Du trenger ikke lengre å ha noen spesielle kunnskaper for å bruke en P2P-side. Det finnes i dag ekstreme menger med for eksempel TV-show på Pirate Bay, og det har vokst fram mange tjenester rundt dette som er bedre og mer brukervennlige enn det vi får til selv. Hele næringskjeden er på plass, og du trenger ikke lengre å være hacker for å bruke P2P, sier Arnesen i sitt innlegg.

Ingen vil sende p�ny kanal

Ingen vil sende på ny kanal

Om to uker starter folkets TV-kanal i det digitale bakkenettet, kanalen der hvem som helst i prinsippet kan slippe til. Det eneste kravet er at du selv må ta kostnadene ved produksjonen, at du er juridisk ansvarlig for innholdet og at det holder en viss kvalitet.

Fra nyttår vil de ulike temagenrene få en halvtimes sendeflate hver dag. I starten legges det derimot opp til 2,5 timers daglig sending, som bare blir tilgjengelig for dem som se TV via en vanlig TV-antenne. Alle andre kan se sendingene via nettsidene til Frikanalen.

- For alle som har stoff, enten det er fra revyer eller konserter, står vi med åpne armer. Dette er jo en ypperlig plass for å få eksponert sine interesser eller interessefellesskap. Hvis de redigerer 29 minutter av det beste de har fra en forestilling, så er det bare å logge seg inn og finne en aktuell sendedag. Sendetid er det rikelig med, sier Andreassen.

Dagens it - Apple kan stenge iTunes

Apple kan stenge iTunes

Apples enormt populære musikkbutikk iTunes kan bli stengt. Denne trusselen kommer fra Apple selv etter en uoverenskomst mellom plateselskaper, distributører og forhandlere som Apple selv.

Konfilktens kjerne ligger i at en enhet kalt Copyright Royalty Board (CRB), et offentlig kontor som administrerer innkreving av spilleavgift for platebransjen, vil ha en større del av kaka, mens Apple og andre vil gi dem enda mindre enn i dag.

CRB får i dag 9 cent per musikkspor som selges via butikker som iTunes, men vil at avgiften skal gå opp til 15 cent. Apple på sin side mener 4,6 cent er en mer passende avgift, skriver Fortune.

Uansett hva som er en rimelig avgift tror mange det er lite trolig at Apple noensinne vil stenge musikkbutikken sin. Apple sier de vil gjøre det dersom avgiftsnivået ødelegger lønnsomheten i iTunes.

”SMS-tagging” for ungdom - mobilen.no

"SMS-tagging" for ungdom

Kampanjen "Si det med SMS" er ment å engasjere unge mobilbrukere til å fortelle byen hva de har på hjertet, og ytre seg for omverdenen.

Leder for Djuice, Tor-Arne Fosser, sier i en pressemelding at de ønsker å gi unge muligheten til å uttrykke følelser, kommentere viktige emner, eller si sine egne meninger til innbyggerne i Oslo, via SMS.

- Vi så mye nysgjerrighet og engasjement rundt disse boblene fra nettopp unge folk. Saken ble diskutert i ulike nettsamfunn, MMS-er av boblene ble videresendt, og kampanjens ”anonyme” blogg fikk mange treff. Målet vårt er at dette engasjementet blir videreført når folk nå selv kan bestemme innholdet i de nye snakkeboblene, avslutter Fosser.

Kunstig personvern - mobilen.no

Kunstig personvern

Datattilsynet, Kunst i offentlig rom og Rom for kunst på Oslo S inviterte i dag til åpningen av utstillingen Privatlivets Fred på Oslo S. Via kunstverk håper de å øke bevisstheten, og heve debatten om hvor overvåkede vi ønsker å være.

Oslo S var ikke uten grunn valgt ut som åsted for utstillingen. Dette er et av de stedene i Norge hvor flest mennesker passerer hver dag. Samtidig er det også et av Norges mest overvåkede områder. Via kameraene på området blir enhver bevegelse du gjør nøye registrert.

- Umberto Eco sa at det viktigste er ikke å snakke med de som vet de blir overvåket, det viktigste er å gjøre alle de andre bevisste på at de blir overvåket, sa informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, da han i dag åpnet utstillingen.

Det er nettopp dette som også er formålet med de fire verkene som er utstilt. Blant annet henger det to store skjermer med øyne som tilsynelatende følger med på dine bevegelser i ankomsthallen. Via disse skal alle som går gjennom området bli klar over at de konstant blir sett.

H�yre tror nettvalget blir avgj�rende - digi.no : Juss & samfunn

Høyre tror nettvalget blir avgjørende

I likhet med Arbeiderpartiet lar Høyre seg inspirere av hvordan den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama har lykkes med å involvere velgere gjennom sosiale medier. Men også andre.

- Vi inspireres av alle som er gode på området, og ser både på Obama og Republikanerne. Men vi skal ikke være så navlebeskuende at vi bare lar oss inspirere av andre politikere. Apple har en ryddig informasjonsarkitektur og er visuelt veldig interessante.

Høyre anerkjenner at partiets nettsider ikke har kommet i mål med den interaktiviteten de ønsker seg. Partiet var tidlig ute med funksjonalitet der brukerne kunne «si sin mening», men de måtte ta det bort fordi de ikke hadde ressurser til å følge det opp.

- Når vi nærmer oss valgkamp vil sidene får mer kampanjemodus med et mer emosjonelt preg i større grad enn dagens nyhetsfokus.

Denne høsten skal gå med til å sondere terrenget og til innhenting av informasjon. Partiet forteller til digi.no at de håper å ha en ny nettløsning klar «ganske tidlig i 2009».

- IT-bransjen r�mmer fra Standard Norge - digi.no : Juss & samfunn

- IT-bransjen rømmer fra Standard Norge

I en erklæring fra OOXML-motstanderne som deltok i prosessen, uttrykker de sin mistillitt og erklærer at de fra og med nå nekter å samarbeide med Standard Norge.

"Standard Norge har overkjørt hundretusener av brukere i offentlig og privat sektor", sier Martin Bekkelund.

Det masse-kopierte Microsoft-brevet inneholdt ikke en eneste faglig vurdering. Standard Norge sa selv at denne type synsing ikke skulle vektlegges. Deretter skiftet de mening på slutten av OOXML-prosessen, og vektlegger Microsoft-brevene. Standard Norge førte dermed komitemedlemmene bak lyset.

Prosessen i Standard Norge er uforutsigbar, subjektiv og endres fortløpende bak kulissene. "Det finnes ingen ankeinstans i eller utenfor Standard Norge -- de administrative personene som fatter belutninger er de samme personene som 'behandler' (dvs. trenerer, ignorerer og skrinlegger) anker og klager", sier Trond Heier.

Standard Norge har på vesentlige punkter brutt ISO's prosedyrer for behandling av en standard. Blant annet ble det aldri forelagt medlemmene en fullstendig spesifikasjon av OOXML-formatet, da beslutninger skulle fattes. Klage fra Norge, Danmark, Brazil, India, Sør-Afrika og flere er ikke fulgt opp slik vedtektene krever.

OOXML-prosessen granskes nå av konkurransemyndighetene i EU.

Vi henviser til mer detaljert gjennomgang av uregelmessigheter i Standard Norges OOXML-prosess her:
http://wiki.efn.no/2008-04_OOXML_irregularities_in_Norway
http://wiki.nuug.no/grupper/standard/ooxml/kommentarstatus
http://wiki.nuug.no/pressemelding/200804-ooxml-comments

Fast viktig for fremtiden - IDG.no

Fast viktig for fremtiden

Microsofts beslutning om å legge sitt hovedkontor for bedriftssøk til Norge vil bety mye datterselskapet Fast search and transfer. Teknologien har allerede møtt stor begeistring i Microsoft, og Fast-folk jobber nå med å anvende den inn i mer forbrukerrettede tjenester som Microsoft Live Search.

- Dette betyr veldig mye for oss. Vår søketeknologi har allerede vekket mye begeistring i Redmond, og Microsoft har lært at det er enkelt å ta i bruk, sier pressekontakt Geir Aase i Fast.

Han mener søketeknologien blir helt essensielt i den retningen nå Microsoft går.

- Søk er i ferd med å bli en del av alt, det blir det intelligente laget mellom for eksempel butikk og bruker. Vår teknologi kommer til å bli brukt overalt, tror Aase.

Dagens it - Ballmer talte til menigheten

Ballmer talte til menigheten

Microsofts toppsjef Steve Ballmer besøkte på tirsdag Norge for å holde åpningstalen under Microsofts store utviklerkonferanse TechNet Live i Oslo - og ikke minst annonsere nyheten om at Norge blir Microsofts sentrum for søketeknologi.

I sin åpningstale skisserte Ballmer hvilke teknologitrender han - og Microsoft - ser for seg i tiden fremover, og hvordan selskapet planlegger å takle konkurransen.

Ett av områdene Microsoft satser sterkt er innenfor såkalte business intelligence-løsninger, det vil si løsninger for å samle inn, analysere og presentere forretningskritisk informasjon. Søketeknologi fra norske Fast vil ifølge Ballmer stå sentralt i Microsofts videre satsning innenfor denne typen løsninger.

Elektronisk bibliotek uten b�ker

Elektronisk bibliotek uten bøker

Nå satser Biblioteksentralen på det Vevle tror er fremtiden for bibliotekene. Ved hjelp av et tysk system kalt DiViLib (Digital Virtual Library) skal både bøker, musikk og film kunne lånes ut direkte til deg på din PC.

Norske Biblioteksentralen og DiViLib har valgt et system som er helt likt dagens bibliotekmodell. Bibliotekene må kjøpe inn et antall bøker en gang for alle. Hver bok kan deretter bare lånes av én person av gangen. Dermed må låntagerne kjempe den samme kampen om å låne de mest populære bøkene, og sikkert stå på ventelister på samme måte som i dag. Til gjengjeld kan bibliotekene enkelt gå over til denne formen for utlån, bare ved hjelp av sine eksisterende budsjetter.

Biblioteksentralens største problem er at de norske forlagene overhodet ikke tilbyr elektroniske bøker. Etter at forlagenes forsøk med ebøker på slutten av 90-tallet endte med skikkelig fiasko, har de store ikke engang forsøkt å selge bøker elektronisk.

DN.no - Spetalen knuste Dagbladet

Spetalen knuste Dagbladet

Mandag formiddag domfelte Oslo tingrett Dagbladet og Anne Aasheim for å ha fremsatt rettstridige injurierende påstander mot Øystein Stray Spetalen.

Dagbladet er dømt til å betale 250.000 kroner i oppreisning til Stray Spetalen. Ansvarlig redaktør Anne Aasheim er i tillegg dømt til å betale 20.000 kroner i oppreisning. Journalistene som skrev saken ble frifunnet, og både Aasheim og journalistene er frifunnet for straff.

- Jeg er fornøyd med dommen. Oslo tingrett tilbakeviser Dagbladets oppslag fullstendig, og trekker en klar linje for hva avisene kan publisere på sine forsider. Retten karakteriserer oppslaget som betydelig overdrevet, injurierende og med spinkel rot i virkeligheten. Dagbladet gikk rett og slett tabloid amok, sier Øystein Stray Spetalen i en pressemelding.

Dagens it - - Bare Microsoft kan stoppe Google

- Bare Microsoft kan stoppe Google

Danske Børsen skriver fredag kveld at toppsjefen i Microsoft, Steve Ballmer, nå leter med lys og lykte etter et våpen som effektivt kan ta opp kampen mot Google på søkemarkedet.

- Vi må endre søkemotormodellen fundamentalt. Du kan ikke trenge inn i et marked med vold. Du vinner kun terreng dersom du utvikler modellen for brukerne, sa Ballmer under et middagsarrangement i Churchill Club i Silicon Valley, ifølge Børsen.

Ballmer sa nylig til Microsofts aksjonærer at han er villig til å tape 5-10 prosent av driftsresultatet i flere år fremover dersom det til gjengjeld skaffer ham ordentlig fotfeste i søkemarkedet.

Nettverkssamfunn og frivillig organisering - regjeringen.no

Nettverkssamfunn og frivillig organisering

I forbindelse med forskningsprogrammet "Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor" har Institutt for samfunnsforskning levert en rapport på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet: "Nettverkssamfunn og frivillig organisering".

Hvordan påvirker utviklingen av et nettverkssamfunn frivillig organisering? Er internett et hjelpemiddel for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner eller er det en hindring og en konkurrent? I en ny rapport oppsummerer Bernard Enjolras den tilgjengelige kunnskapen på feltet, og staker ut veien for videre forskning.

Rapporten "Nettverkssamfunn og frivillig organisering” (pdf-format)

Fl�tt deg, Knut J�rgen, du st�r i veien for sola - bt.no

Fløtt deg, Knut Jørgen, du står i veien for sola

Det hadde nok også hjulpet om forskere i større grad ble tvunget til å være mer aktive formidlere. Forskningsrådet kunne krevd at forskere som mottar penger skal dokumentere planer for bred, allmenn formidling. Det hadde tvunget selv de mest gjenstridige forskerne til å forholde seg til publikum som finansierer virksomheten deres.

OG IKKE MINST kan forskerne hjelpe hverandre litt. Fortsatt er det utbredt at de som stikker seg frem baktales av kolleger, møtes med sarkastiske slengbemerkninger, eller beskyldes for å være PR-kåte klovner.

Det ironiske er at de som stikker seg frem faktisk gjør de samme miljøene en stor tjeneste, ved å gjøre forskning lettere tilgjengelig for omverdenen. Knut Jørgen Røed Ødegaard har skapt interesse og entusiasme for et felt som astrofysikk selv i løssalgsavisene. Det hadde ikke skjedd om han hadde bukket beskjedent unna for å gi plass til kollegene sine.

Anders Brenna � Blog Archive � For bra til �siteres

For bra til å siteres

Foredraget, eller kåseriet som det egentlig er, var langt. Det endte på hele 21.260 tegn. pluss 130 tegn til tittel og ingress. Det tilsvarer cirka 6 tettskrevne A4-sider, og er definitivt lengre enn hva Aftenposten tar i mot til sine kronikksider.

Mange mener fortsatt at det lange artikler ikke hører hjemme på verken nettet generelt, eller nettavisene spesielt. Dette er derfor nok en spiker i kisten til den “sannheten”. Kronikken til Apenes ble godt lest, og når man ser på debattkommentarene så ser man også at de leste den i sin helhet selv om den var lang.

- Bransjen m�l�se ID-problemet p�internett - digi.no : Sikkerhet

- Bransjen må løse se ID-problemet på internett

Vi kjenner alle fordelene med internett, som har forandret måten vi lever og kommuniserer på. Baksiden av medaljen kjenner vi blant annet som datakriminalitet, identitetstyveri og søppelpost.

- Hvordan kan vi slippe slike uønskede elementer, men samtidig beholde aspektene som vi ønsker oss - nemlig frihet, anonymitet og sikkerhet mot folk med onde hensikter?

Mannen som spør er Doug Cavit, sjefsstrateg for Trustworthy Computing hos programvaregiganten Microsoft.

Mange bygger i dag identitet i sosiale nettverk ved å dele ut så mye personlige informasjon som mulig. Slik burde det ikke være, mener sjefsstrategen, som har 23 års bransjeerfaring, blant annet hos Microsoft, McAfee og Network Associates.

Har personvernet noen fremtid? - digi.no : Kommentarer

Har personvernet noen fremtid?

- Det er en pussig, men stadig sterkere følt livserfaring, at det er nettopp når jeg kommer til teknologene at jeg føler at jeg kommer hjem. Humanistene abdiserer fra personvernproblematikken og personverndebatten i Norge. Det er dere som vet hvorledes det kan gå når systemene, maskinene og nettverkene ikke "går" som de skal, som deler min engstelse; min bekymring, sier Georg Apenes, direktør i Datatilsynet.

Nytt magasin for fri programvare i Norge - IDG.no

Nytt magasin for fri programvare i Norge

For litt over et år siden åpnet Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, Friprogsenteret. I går slapp de sitt første nummer av Friprogmagasinet. Det ble gitt ut et nummer av Friprogmagasinet i fjor også, men dette nummeret er det første som er utgitt i Friprogsenterets regi.

Temaene som taes opp i dette første nummeret for 2008 er blant annet lønnsomheten og kostnader ved bruk av fri programvare, kvalitetssikring av fri programvare, et prosjekt for å prøve ut mikrobærbare med Linux på skoler rundt om i landet, og den nye nettsiden hvor offentlige virksomheter kan dele programvare, delingsbazaren.no.

Samtidig som magasinet fokuserer en del på den økonomiske delen av fri programvare så minner også Martin Bekkelund, utviklingsleder i Friprogsenteret, om at det finnes mange andre vektige argumenter for å vurdere bruk av fri programvare i bedrifter og offentlig sektor.

ITpro: Steve Ballmer kommer til Oslo - P�Technet Live

Steve Ballmer kommer til Oslo

Steve Ballmer CEO i Microsoft kommer til Oslo for å holde åpningssesjonen på MSDN & TechNet Live. Ballmer vil blant annet snakke om tjenestebasert programvare, neste generasjons web, og interoperabilitet.

Seminaret er gratis, og du kan melde deg på hos Microsoft Norge.

Vokterne ingen vokter

Vokterne ingen vokter

«Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle», heter det i pressens Vær varsom-plakat. På denne måten oppfordrer den direkte til at mediene er kritiske overfor hverandre. Men det er ikke ofte man leser om kritikkverdige forhold i mediene, «hemmelige» nettverk, arbeidsforhold eller størrelsen på sjefenes lønn.

Det er ingen grunn til å tro at det foregår mindre graverende ting i for eksempel VG enn det gjør i andre norske bedrifter. Forskjellen er bare at VG er skjermet. Det er uglesett i mediebransjen å gå kolleger nærmere etter i sømmene. Det betegnes som «ukollegialt». Da VG og Dagsavisen trykte kritiske artikler om Dagbladets økonomiske problemer og innstramningstiltak i sommer, ble de klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.

Da Dagbladets nyhetsredaktør Peter Raaum ble spurt om hva han mente om at flere ansatte beskrev stemningen internt som dårlig, svarte han rørende nok «hvordan vil du at jeg skal forsvare meg mot anonyme kilder?». Han kan jo spørre Øystein Stray Spetalen.

Dagens it - Timbuktu lanserer p�Pirate Bay

Timbuktu lanserer på Pirate Bay

Mens de fleste artister og plateselskaper skyr fildelingstjenesten The Pirate Bay som pesten, har den populære svenske rapartisten Timbuktu tydeligvis innsett at musikken hans havner der uansett. Timbuktu velger derfor å like godt kjøre verdenspremieren på sin nyeste singel, ”Tack för kaffet”, på The Pirate Bay.

På nettstedet kan man laste ned singelen i flere ulike formater og versjoner, og man kan også se eller laste ned musikkvideoen. Alt sammen helt gratis.

Selv om den utradisjonelle lanseringen ved første øyekast kan virke som ren veldedighet, er stuntet med på å gi Timbuktu masse ekstra reklame. Timbuktu pryder hele forsiden på www.piratebay.org, og i tillegg kommer mediedekningen.

Frykter kreftepidemi blant barn - mobilen.no

Frykter kreftepidemi blant barn

En ny svensk studie viser at mobilbrukere under 20 år har fem ganger så stor sjanse for å utvikle kreftsvulster i hjernen senere i livet, på grunn av mobilstråling. Resultatene av den oppsiktsvekkende studien, får ekspertene til å frykte en hjernesvulstepidemi blant barn og unge om få år.

Overlege Lennart Hardell ved Örebro Universitetssykehus har ledet studien, som ble presentert på en internasjonal konferanse om helse og mobilbruk, ifølge The Independent. Studien viser at barn og unge er langt mer utsatt for strålingsfare enn voksne. Grunnen til det, er at hjernen og nervesystemet hos barn er fortsatt under utvikling, og ettersom hodene deres er mindre trekker strålingen dypere inn i hjernen.

journalisten.no : NRK.no

NRK.no

I midten av juli var statskanalens nettside nr. 3 på TNS Gallups toppliste, med bare VG Nett og ABC Startsiden foran seg. Dagbladet.no var passert for første gang. Trafikken falt riktignok litt da drahjelpen fra den gode værsiden yr.no avtok, men det er liten tvil om at NRK har nådd toppen for å bli der.

Slik bør det være. Organisasjonen med hovedbase på Marienlyst har enorme ressurser. 1800 journalister, et grenseløst arkiv og internasjonale avtaler burde gi de beste forutsetninger for å levere tett nyhetsdekning og opplevelser. Om få år kan NRK.no være større enn noen av tv-kanalene.

Likevel tok det ubegripelig mange år å lykkes. Blant forklaringene var en tynn skriftkultur og motvilje mot å gjøre noe nytt eller noe mer. Dette handikappet er i ferd med å minske. Nettet er ikke lenger primært en arena for tekst og stillbilder, nyheter har fått konkurranse av underholdning. Det bør utløse NRKs kreativitet og inspirere til offensive grep.

- Friprog-bruken �ker kraftig i skolen - digi.no : Juss & samfunn

- Friprog-bruken øker kraftig i skolen

Fri Programvare i Skolen, eller FRISK som de også forkorter navnet til, er en ideell stiftelse som jobber for å tilrettelegge for og informere om bruk av fri programvare i den norske skolen. De er en medlemsgruppe som er tilknyttet SkoleLinux.

Nå skal de i samarbeid med Friprogsenteret og Kommunenes Sentralforbund (KS) arrangere en internasjonal konferanse om bruk av Skolelinux og fri programvare i skoleverket, og i den forbindelse forteller de at det har vært en kraftig vekst - både internasjonalt og i Norge.

FRISK forteller at det i Brasil er 36 millioner studenter og lærere som bruker PC-er med fri programvare. Dette tallet forventer de at vil øke til 52 millioner iløpet av 2009. De kjører i hovedsak Brasils «Linux Educational 2.0», som kjører på en versjon av Debian Linux med brukergrensesnittet KDE, og som det brasilianske utdanningsdepartementet har spesialtilpasset til pedagogisk bruk.

Nå skal FRISK og Skolelinux arrangere brukerkonferanse for Skolelinux i Oslo 13. oktober, og i den forbindelse har de hentet Petter Senna Tschudin fra Brasil for å fortelle om løsningen de bruker.

– Dumt av Eggen : Dagsavisen

– Dumt av Eggen

– Bokbransjen sitter på det mest velfungerende, beste kulturproduktet i verden. Vi lar oss lure av det som nå skjer i musikkbransjen, sier forfatter Tore Renberg.

På Kulturrådets seminar om bokas digitale framtid i går oppfordret forfatter Torgrim Eggen bokbransjen til å gå offensivt ut for å møte utfordringene fra nye digitale distribusjonsmåter, for å unngå at boka går samme vei som cd-en. I Dagsavisen hevdet Eggen at forfattere kan ha mye å tjene på å selge sine egne bøker digitalt fra sine egne nettsider, og ta fortjenesten selv istedenfor å gå via forlag og bokhandel.

Dette reagerer Tore Renberg sterkt på, og kaller Eggens utspill for «fælt» og «dumt».

The Pirate Bay: Heksejakten fortsetter

The Pirate Bay: Heksejakten fortsetter

Peter Sunde kommer etter forholdene bra ut av debatten, men skriver sin inderlige mening på bloggen sin i etterkant. Og melder at Pirate Bay nå ikke ønsker å snakke mer med pressen. Etter oppførselen til SVT er dette forståelig. Men veldig synd. Pirate Bay står på barrikadene og fremtvinger det ene viktige spørsmålet etter det andre. Det er synd at vi ikke kan få deres synspunkter på viktige spørsmål innen distribusjon, opphavsrett, ytringsfrihet og vår nye mediehverdag.

SVT har gått ut og beklaget hendelsen, men dette skulle ikke skjedd i utgangspunktet. Tradisjonelle medier har mer konkurranse enn noen gang. Det er nå vi ikke skal synke så lavt som SVT gjorde i denne saken.

Dokumentarkanal p�nettet - mobilen.no

Dokumentarkanal på nettet
TV-markedet har endret seg radikalt de siste årene. Ikke bare med fremveksten av nett-TV, men også de tradisjonelle TV-kanalene endrer stadig sine tilbud. Etter at bakkenettet tok kvelden har vi sett et stadig større fokus på nisje, noe TV3 og Viasat 4 nylig demonstrerte med sin segmentering av kanalene.

Dette er det som skal gjøre at svenskutviklede Factual TV skal lykkes, ifølge utviklerne. Ved oppstart er det 2.300 dokumentarer tilgjengelige, men svenskene lover at dette tallet vil øke raskt etter lansering.

På ett punkt skiller også Factual TV seg vesentlig fra Joost. Joost møtte problemer da de forsøkte å få rettighetene til store amerikanske TV-programmer, mens på grunn av nisjesatsingen kommer Factual TV til å sitte på de globale rettighetene for alle sine programmer

Dagens it - Satellitter gir u-land internett

Satellitter gir u-land internett

Selskapet O3b, hvor kabel-tv-milliarderen John Malone, investeringsbanken HSBC og Google er med, er opprettet med det mål for øye å tilby rimelig internett til tre milliarder av jordens befolkning i Afrika og andre vekstmarkeder.

Selskapet skal skyte opp minst 16 lavbane satellitter og investerer 4,2 milliarder kroner for å knytte sammen mobilmaster i en mengde land innenfor en vinkel av 45 grader ut fra ekvator til et høyhastighets kommunikasjonsnett.

Klassekampen : Tar tempen p�bloggosf�ren

Tar tempen på bloggosfæren

For åtte år siden, lenge før blogging så smått begynte å bli et kjent fenomen, startet Jill Walker Rettberg sin egen blogg, «jill/txt». Nå utgir nettforskeren ved Universitetet i Bergen boka «Blogging» på Polity Press, en av overraskende få vitenskapelige bøker om emnet.

Blogging er nå et vesentlig fenomen i offentligheten. Bloggsøkemotoren Technorati følger ifølge deres siste rapport, utgitt for litt over et år siden, 70 millioner blogger. I tillegg skapes det cirka 120.000 blogger hver eneste dag.

Men utover dette har blogging blitt et mer og mer mainstreamfenomen som får mer og mer innflytelse i politikk og media. Bloggen brukes av alle slags folk til å kommunisere om alle slags temaer. Dette er et viktig trekk ved bloggforskning i dag, mener Rettberg:

- Jeg tror det er veldig lett for folk å tenke at blogging er én ting. Og det er jo ikke rart. Det er fryktelig nytt som massefenomen fortsatt, selv om mediet er over ti år gammelt. Bare for fire år siden var det fortsatt slik at de fleste ikke visste hva det var.

Mediekonflikter uønsket i PFU

Dagbladet har klaget flere artikler som VG og Dagsavisen trykket i sommer, inn for Pressens Faglige Utvalg, skriver NRK. I artiklene rettet konkurrentene søkelys på Dagbladets nyhetsprofil og hevdet at mange medarbeidere ønsket seg vekk fra redaksjonen.

Dagbladet anfører at sakene inneholder usannheter, krever rettelser og mener avisene brøt Vær Varsom-plakatens regel om samtidig imøtegåelse. Sjefredaktør i Dagsavisen, Carsten Bleness, mener at Dagbladet burde tåle denne typen journalistikk, og sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, mener det er unødvendig for store aviser å bruke PFU. Det mener også utvalget selv.

- PFU har tidligere uttalt at medier, journalister og redaktører i større grad må tåle kritisk søkelys på seg fordi de har store muligheter til å ta til gjenmæle i spaltene, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvo

Gratis ip-telefoni p�hytta - IDG.no

Gratis ip-telefoni på hytta
Bredbåndstelefoni mister sin geografiske tilknytning i Norge. Tidligere har Post- og teletilsynet (PT) tviholdt på en tilknytning av telefonnummeret ditt til fysiske steder. Det var med andre ord ikke mulig å bruke samme abonnement på bredbåndstelefoni hjemme og på hytta.

Men nå endres dette. PT har besluttet at geografiske telefonnumre også kan brukes til nomadisk bredbåndstelefoni, eller bredbånd på flere steder. Det betyr at et abonnement for ip-telefoni med et nummer som er knyttet til et geografisk område kan brukes overalt i landet.

- Tidligere har det ikke vært mulig å markedsføre dette, bare med spesifikke 85-numre. Grunnen at dette endres nå er at vi harmoniserer oss med europeisk regelverk. Nå kan man ta med bredbåndsabonnementet sitt til andre plasser i landet, sier Ørnulf Storm i PT.

Datalagring m�til

Datalagring må til
Lagring av trafikkdata skjer i stor utstrekning i dag. Blant annet har telefontilbydere behov for dette for å fakturere kundene for bruk av tjenester. Dermed har også politiet kunnet få tilgang til slike data etter foreskrevne prosedyrer til bruk i etterforskningen av straffbare handlinger.

Ifølge Lov om elektronisk kommunikasjon skal slike data slettes så snart de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål. En sletteplikt følger også av personopplysningsloven. Etter Datatilsynets konsesjonspraksis skal dataene slettes etter tre til fem måneder.

Men i praksis skjer lagring også i lengre tid enn dette, slik at politiet når vilkårene er til stede, har kunnet innhente trafikkdata også eldre enn fem måneder. I fremtiden kan det imidlertid tenkes at det blir gratis å ringe eller at teletilbyderne vil fakturere for tilgang til en tjeneste, ikke bruk, slik at de selv ikke vil ha behov for lagring. Dersom det ikke innføres en lagringsplikt for trafikkdata, vil sjansen øke for at dataene er slettet når politiet trenger dem i etterforskningen.

Personvernkommisjonen etterlyser dokumentasjon av behovet for lagring av trafikkdata i det omfang som følger av direktivet. Nå har spørsmålet om implementering av direktivet ennå ikke vært på høring - noe det snarest bør - og behovet vil ventelig bli bedre belyst da.

Nettets st�rste pengemaskin er ti �r - digi.no : Resultater/finans

Nettets største pengemaskin er ti år
Larry Page og Sergey Brin hadde samarbeid siden januar 1996 om en søkemotor de kalte for BackRub. To ting var spesielle med dette prosjektet: Søkemotoren skulle rangere treffene blant annet etter hva slags lenker de mottok fra andre nettsteder. Den skulle ikke kjøres på avanserte servere, men på et nettverk av billige pc-er.

I løpet av 1997 gikk ryktet om en revolusjonerende nyvinning innen nettsøk. Page og Brin skjønte at det de arbeidet med hadde et visst kommersielt potensial. De blakket seg på å kjøpe en terabyte med disker og installerte sitt første datasenter på hybelen på Page. Brin opprettet et kontor, og de to begynte å lete etter partnere som kunne lisensiere teknologien.

Yahoo-gründer David Filo ga dem det råd at de burde opprette et eget selskap i stedet for å satse på å lisensiere sin teknologi. De viste systemet sitt til legendariske og tidspressede Andy Bechtolsheim, en av gründerne bak Sun.

- I stedet for å diskutere alle slags detaljer, kan jeg ikke bare skrive ut en sjekk, sa Bechtolsheim.

Sjekken var på 100 000 dollar, og var stilet til Google Inc. Det tvang Page og Brin til å opprette selskapet, rett og slett for å kunne innløse pengene.

ITavisen | Michael Moore annonserer nett-dokumentar

Michael Moore annonserer nett-dokumentar
Mannen bak dokumentarfilmer som Bowling for Columbine, Fahrenheit 9/11 og Sicko vil slippe sin nyeste dokumentarfilm gratis på nettet den 23. september.

Filmen, som har fått navnet «Slacker Uprising», skal ta for seg turneen Moore dro ut på i 2004 for å få unge mennesker til å stemme i presidentvalget.

I følge Moores pressetalsmann var filmen aldri ment for å vises på kino. Den vil imidlertid gis ut på DVD den 7. oktober til en lav pris.

Dagens it - Chrome er Googles operativsystem

Chrome er Googles operativsystem
Hvis vi kikker under panseret på Google Chrome, er mange av forbedringene knyttet til mer effektiv kjøring av nettleserbaserte applikasjoner, slik som Gmail og Google Docs. Nettleseren er ikke lenger bare en nettleser, men en plattform for kjøring av applikasjoner.

I Chrome legges det stor vekt på at applikasjoner skal kjøre mer effektivt, sikrere og mer stabilt. For eksempel, hvis en nettside eller applikasjon forårsaker et krasj så vil den nettsiden eller applikasjonen krasje uten at hele nettleseren går ned.

Veldig mange applikasjoner på nettet er laget i JavaScript. Google Chrome øker hastigheten på JavaScript-kode ved å kompilere koden før den kjøres – det vil si at programkoden oversettes til lynrask maskinkode som kan tolkes direkte av pc-ens prosessor. Sammen med muligheter til å kjøre mange oppgaver i parallell og forbedringer i minnehåndtering gjør dette at Google Chrome er et mye bedre ”operativsystem” for nettbasert programvare.

Google har også lagt inn Google Gears som standard i nettleseren. Dette er en teknologi fra Google skal gjøre nettbaserte applikasjoner bedre, blant annet ved å fjerne den største ulempen ved nettbasert programvare; at du ikke alltid er på nett. Med Google Gears kan du blant annet sette nettleserbaserte applikasjoner i offline-modus, og bruke dem selv om du ikke er på nett. Så snart du er på nett igjen sørger Gears for å oppdatere med endringene du har gjort.

Chrome's friprog-lisens f�r ingen betydning - digi.no : Bedriftsteknologi

Chromes friprog-lisens får ingen betydning
Allerede før Google entret banen, hadde nettleserkrigen blusset kraftig opp. Det pågår en rivende utvikling igjen, og et av momentene i denne nettleserkrigen er bruken av åpen kildekode, eller fri programvare som de norske aktørene foretrekker å kalle det.

Firefox er en nettleser som deler ut kildekoden, men den deles under en GPL-lisens. I korte trekk betyr det at de som ønsker å bruke kildekoden, også må dele ut sine egne tilpasninger og forbedringer under den samme lisensen. Det resulterer i at Internet Explorer og Opera ikke kan bruke kildekoden.

Med Google Chrome er det annerledes. De har valgt å bruke en BSD-lisens istedenfor. Det betyr at hvem som helst kan bruke kildekoden - også de som ikke ønsker å dele sitt eget arbeid.

- Hvis IE9 ble mye mye bedre som en følge av Chrome, så vil vi anse det for å være en suksess, uttalte Google-gründer Sergey Brin, ifølge PCmag.com, på en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen.

Det er et kraftig signal om at Google egentlig ikke ønsker å krige i nettlesermarkedet. De er mest opptatt av at kvaliteten blir bedre.

- Hvis den gjør vår nettside 20 prosent raskere, så kan vi få markant mer bruk og det vil generere mer inntekt for oss, sa med-gründer Larry Page på den samme pressekonferansen.

L�reboken f�dt p�nytt

Læreboken født på nytt
Når skoleåret nå starter, spiller noen av lærebøkene motsatt rolle av tidligere. Til nå har bøkene vært det dominerende verktøyet for fordypning og pålitelig faktakunnskap, mens nettressurser er brukt til å fenge elevene og aktualisere. Nå har Gyldendal med sitt nye samfunnsfagverk for ungdomsskolen tatt konsekvensen av at undervisningen blir stadig mer digitalisert.

Læreverket Zoom blir det første hvor Norges største forlag tar seg betalt for tilgang til nettressursene. Til nå har nettmaterialet vært regnet som bonusmateriale for bøkene. Nå blir det på nett at selve substansen ligger. Nettstedet skal kunne brukes direkte på tavlen, ved at læreren bruker smartboard eller projektor.

- For første gang stoler vi på at nettet også kan være en sentral del av et læremiddel. For å dekke kompetansemålene er du avhengig av både bok og nettressurser. Dermed blir rollefordelingen mellom bok og nett helt annerledes. Vi bruker nettet for hva det er verdt, blant annet til å vise hele 130 filmer og til aktualisering. Det kan aldri en bok klare, sier Alexander Henriksen. Han er forfatter og prosjektleder for Zoom i Gyldendal Undervisning.

Dagens it - Gratis smakspr�ve p�mobil-bredb�nd

Gratis smaksprøve på mobil-bredbånd
Lenovo lanserte i dag tolv bærbare pc-modeller og hele åtte av disse er utstyrt med innebygget mobilt bredbånd fra Telenor. De som kjøper maskinene vil kunne benytte seg av mobilt bredbånd i tre måneder gratis. Etterpå kan de velge å avslutte abonnementet, eller gå til en konkurrent.

- Vi håper de som tester det vil like det så godt at de kjøper et abonnement, sier Nils Katla, strategidirektør i Telenor.

Det er nemlig Telenor som betaler for gildet. Selve pc-en må du selv betale for, men den innebygde støtten for turbo-3g står Telenor for, slik at pc-en ikke skal bli noe dyrere på grunn av denne enheten. Tidligere har slik støtte kostet over 2.000 kroner, men er nå nede under 1.000.

Nesten hele landet er p�nett - VG Nett om Data og nett

Nesten hele landet er på nett
Nesten hele landet kan nå skaffe seg bredbåndstilknytning til nettet. I vår var bredbåndsdekningen her i landet på 99,6 prosent, og ved utgangen av året vil den være 99,8 prosent. Det betyr at ved juletider vil det bare være rundt 4.000 husstander i landet som fortsatt står uten mulighet til å få bredbånd hjemme.

- Dette er veldig bra, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Hun skryter av at regjeringen har medvirket til at 96.000 nye husstander har fått mulighet til bredbånd de siste tre årene, enten via kabel eller gjennom mobilt bredbånd.

Mistillit til ISO etter avsl�tt OOXML-anke - digi.no : Juss & samfunn

Mistillit til ISO etter avslått OOXML-anke
Selv om ikke anken førte frem, er ikke landene innstilt på å la OOXML-godkjennelsen gå ubemerket igjennom. Sammen med Ekvador og Cuba har de fire ankelandene sendt ut en felles erklæring der de uttrykker mistillit til ISO som leverandøruavhengig organisasjon.

I erklæringen skriver de blant annet at de ikke lengre har tillit til ISO-sertifisering som et kvalitetsstempel for bruk i offentlig sektor:

"Given the organisation’s inability to follow its own rules we are no longer confident that ISO/IEC will be capable of transforming itself into the open and vendor-neutral standards setting organisation which is such an urgent requirement. What is now clear is that we will have to, albeit reluctantly, re-evaluate our assessment of ISO/IEC, particularly in its relevance to our various national government interoperability frameworks. Whereas in the past it has been assumed that an ISO/IEC standard should automatically be considered for use within government, clearly this position no longer stands."

De seks landene gjør det imidlertid også klart at de ikke vil bruke mer tid eller ressurser på å gå videre med saken, utover denne erklæringen.

Dagens it - Google lanserer nettleser

Google lanserer nettleser

Google går inn i nettleserkrigen, og kommer i løpet av tirsdag til å lansere en nettleser som skal konkurrere mot Microsoft Internet Explorer, Mozilla Firefox og Opera.

Den nye nettleseren vil få navnet "Google Chrome", og er nå offisielt bekreftet av Google i et blogginnlegg .

Produktsjef Sundar Pichai og utviklingsdirektør Linus Upson i Google skriver i blogginnlegget at de lanserer den nye nettleseren for å gi brukerne økt nytteverdi og samtidig bidra til økt innovasjon på web-en.

Google sier de har forsøkt å forestille seg hvordan en nettleser kunne sett ut hvis man hadde begynt helt fra start, og bygget en nettleser derfra.

Digitale l�reb�ker koster mer enn de trykte - digi.no : Jobb & utdanning

Digitale lærebøker koster mer enn de trykte
Digitale lærebøker i forlagenes offisielle format er med andre ord underkastet så mange begrensninger, at amerikanske studenter flest finner det mest hensiktsmessig å fortsatt holde seg til papirutgavene. At papirutgavene dessuten er billigere bekrefter at det digitale alternativet er formet med tanke på å holde brukertallet nede.

Utenfor det etablerte forlagene er det imidlertid i ferd med å vokse fram et alternativ: Den «åpne» læreboken.

Undersøkelsen nevner tre eksempler på åpne lærebøker - «open textbooks» - og forklarer hvordan denne modellen møter alle tre kriteriene: I digitalt format kan de lastes ned gratis i åpne eller utbredte formater som html, pdf eller Microsoft Word, de kan kopieres fritt til andre apparater og andre formater, de kan distribueres fritt, og de kan skrives ut fritt. De er gjerne også tilgjengelige i trykt format, og er da langt rimeligere enn bøkene fra de store forlagene.

Det er i ferd med å etableres et eget nettsted, Flat World Knowledge, som lover å bli en portal over åpne digitale lærebøker.

Rapporten er tilgjengelig på nettstedet til kampanjen Make Textbooks Affordable.

Dagens it - Kamp om frekvensene

Kamp om frekvensene
Når de gamle analoge TV-signalene omsider er slukket over hele landet i november neste år, blir det betydelig ledig plass i bakkenettet. NRK ønsker å bruke de ledige frekvensene til å sende Riks TV-kanaler i HD, men får hard kamp fra mobil- og databransjen.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas skriver i en høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet at NRK frykter at de som har mulighet til å få inn HD-TV hos andre aktører vil flykte fra RiksTV, og at husstander i satellittskygge vil bli sittende igjen med bare NRK, melder Teknisk Ukeblad.

«Muligheten for kommersiell drift vil over tid kunne falle bort. Betal-TV-operatørene vil falle fra, og bakkenettets nedslagsfelt vil kunne bli avgrenset til nordmenn bosatt i satellittskygger. Med en slik utvikling vil en relativt stor befolkningsgruppe ikke kunne motta andre TV-kanaler enn NRKs», skriver Bjerkaas i høringsuttalelsen.

NRK advarer i høringen også om at de vil lide tungt økonomisk hvis NRK blir værende igjen alene til å dekke kostnadene av bakkenettet, og at dette kan medføre lisensøkning.

NIFU STEP publikasjon - H�yere utdanning og arbeidsmarked - i Norge og Europa

Høyere utdanning og arbeidsmarked - i Norge og Europa
Nifu Step-rapporten «Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa» viser at mastergradsstudenter bruker 37,5 timer på studiene i uken, i gjennomsnitt. Det gjør oss mer flittige enn andre europeere, hvor gjennomsnittet er 35,3 timer i uken.

Norske studenter kommer også høyt opp på listen når det gjelder innsatsen i studiearbeidet. Rapportens konklusjon står i en sterk kontrast til myten om late norske studenter.

�pent �konomisystem til halv pris - IDG.no

Åpent økonomisystem til halv pris
Computerworld kunne i juni fortelle at Bærum kommune var i planleggingsfasen for å utvikle sitt eget, frie økonomisystem for å dele med landets kommuner. Nå har kommunen gitt sin tilslutning og det er "go" for prosjektet.

Investeringene er beregnet til 23,3 millioner kroner i engangsutgifter, hvorav nærmere 12 millioner går med til utvikling. Prosjektleder Knut Helland er overbegeistret.

Bærum kommune har den siste tiden utredet nye lønns-, personal- og økonomisystemer. Det økonomisystemet som kommunen har i dag, har de utviklet selv, og det ble sett på to alternativet: Enten kjøpe nytt fra markedet, eller snekre videre på det de allerde har i en åpen programvare-modell.

Dagens it - Mobilt bredb�nd har tatt av

Mobilt bredbånd har tatt av
I Norge er mobilt bredbånd i ferd med å bli stort. Veksten kommer etter at turbo-versjonen av 3g ble lansert i fjor. Vanlig 3g har eksistert i flere år uten å ta av, men med tidobling av hastigheten har det også blitt fart i salget.

Ved halvårsskiftet var det mer enn 180.000 brukere av mobilt bredbånd i Norge, en voldsom vekst på 49 prosent fra slutten av første kvartal. Analyseselskapet Norsk Telecom har laget en rapport om mobilt bredbånd, og deres prognoser er at innen utgangen av 2010 vil nærmere 1,2 millioner nordmenn ha mobilt bredbånd.

Men det er slett ikke bare her til lands dette vokser. Mange land var tidligere ute enn oss med turbo-3g og spredningen bare fortsetter. GSMAs statistikk viser at 267 operatører i 111 land nå tilbyr mobilt bredbånd via hspa. Det inkluderer flere afrikanske land, blant annet Tanzania og Sør-Afrika. I en del land der vanlig fastlinje-telenett ikke er så godt bygd ut er turbo-3g et billigere alternativ å bygge ut.

www.vox.no/borgerogbruker

den norske befolkningens digitale kompetanse

27 prosent av den norske befolkningen behersker ikke dagens teknologi. Bruk av pc avtar med alderen, men mangel på digitale ferdigheter gjelder ikke bare eldre mennesker.

Rapporten er basert på egenrapportering og respondentene blir spurt om sin erfaring med konkrete digitale operasjoner.

Hovedfunn

• 27 prosent av den norske befolkningen behersker ikke dagens digitale teknologi. Mesteparten av disse har verken behov eller interesse for å bli bedre.
• Svake digitale ferdigheter gjelder ikke bare de eldre i samfunnet
• De som ikke bruker pc daglig på jobb, er mest utsatt for manglende ferdigheter
• 75 prosent av befolkningen bruker pc daglig. Jo eldre du er, jo mindre bruker du pc og internett.
• Menn har bedre digital kompetanse enn kvinner. Kjønnsforskjellen øker med alderen.
• Det største digitale skillet ligger mellom de svake brukerne og de middels gode brukerne.

Fri nedlastning fra Itunes? - mobilen.no

Fri nedlastning fra Itunes?
Flere Apple-sider melder at de har fått inn tips om at Apple vil innføre abonnementstjeneste på sin musikktjeneste Itunes denne høsten. Ifølge Cnet News påstår ryktene at Apple vil lansere tjenesten i september og at det vil koste 129 dollar, eller vel 680 norske kroner, i året å benytte tjenesten. Om du i tillegg abonnerer på tjenesten Mobileme vil den samlede prisen bli 179 dollar, vel 950 norske kroner.

Det er i første omgang kun den amerikanske versjonen som åpner for en slik abonnementstjeneste og ryktene sier ikke noe om du får beholde musikken til odel og eie eller om du kun får høre på musikken via Itunes mens du er logget på nett. Trolig vil det neppe bli snakk om musikk du vil kunne eie som ved normale kjøp i Itunes.

- Pressest�tte er toppen - Medier - Kampanje.com

- Pressestøtte er toppen
Pressestøtten utgjør i år 200 millioner kroner. Den er høyst beskjeden sammenlignet med det momsfritaket avisene nyter godt av - 2,4 milliarder kroner. Fritaket gis alle aviser, til DN så vel som VG og Dagbladet, Aftenposten som små riksaviser, regional- og lokalaviser.

Avisenes momsfritak er forbeholdt de papirutgaver Skattedirektoratet (!) definerer som aviser, ingen andre. I sin tid måtte Finansavisen kjempe en hard kamp for å bli definert som avis fordi direktoratet mente finansnyheter ikke hadde allmenn interesse.

I dag er det altså Skattedirektoratet som definerer at bladet Kamille som i sin siste utgave viser hvordan man kan leie handymenn som kan flytte hyller og skru møbler ikke fortjener momsfritak, mens Aften Aftens hovedoppslag 30. juli «Hvor ble det av handymannen?» fortjener fritak. Dette lille eksempelet viser både økende stofflikhet I h.hv. aviser og ukeblader, men også at avgiftspolitikken ikke har holdt følge med innholdsutviklingen.

Dagens it - Google knuser konkurrentene

Google knuser konkurrentene
Nå er det kommet nye trafikktall fra Nielsen Online for USA, og de er kun hyggelig lesing for Google. Selskapet durer videre, med 16 prosents vekst og markedsandel på 60,2 prosent. De tre største konkurrentene taper ikke bare markedsandel, alle tre taper mellom 9 og 11 prosent av sitt søkevolum i forhold til samme måned i fjor.

Google serverte i juli nesten fem milliarder søkeresultater i USA. Neste på listen er Yahoo, med 17,4 prosent markedsandel, fulgt av Microsfts 11,9 og AOL som ligger på 4,6 prosent. Ifølge Comscore hadde Google ved starten av året en markedsandel globalt på 62,4 prosent, fulgt av Yahoo med 12,8 og Baidu.com, med 5,2 prosent. Microsoft er her helt nede på 2,9 prosent.

Microsoft gir imidlertid ikke opp. De legger nå opp en ny taktikk for å vokse, skriver News.com. Strategien går ut på å huske hva du har gjort på nett lenger, og dermed kunne målrette søkene bedre. Hittil har de bare tatt hensyn til de siste få søkene hver bruker har foretatt for å tolke nye søk.

Dagens it - Google-mobilen er p�vei

Google-mobilen er på vei
Android skal være en åpen platform som alle kan bruke og gjøre som de vil med. Kildekoden er åpen og kan fritt modifiseres. Målet er likevel at programmer laget for en type mobiler skal fungere også for alle de andre.

Mobilbransjen har så langt vært preget av lukkede proprietære systemer, der mobilprodusentene og operatørene i stor grad velger ut hvilke tjenester kundene skal ha tilgang til. Nå mener Google mobilverdenen vil bli mer som internett, der brukerne selv velger. Det er mulig for produsenter eller operatører å lage sperrer og begrensninger med Android også, men Google tror de fleste vil la brukerne installere hva de vil.

Det er denne modellen som har gjort det mulig for nye fenomener som Youtube, øyeblikksmeldinger og Facebook å spre seg som ild i tørt gress på internett. I mobilbransjen har nye tjenester gjerne tatt flere år å innføre, og hvilke tjenester du har tilgang til avhenger av hvilken operatør du bruker.

Selger millioner av GPS-mobiler i Europa - digi.no : Analyser

Selger millioner av GPS-mobiler i Europa
Smarttelefoner, den mest avanserte gruppen av mobiltelefoner, har det siste året i stadig større grad blitt utstyrt med tekniske løsninger som GPS-mottaker og WLAN-støtte. En ny undersøkelse fra Canalys viser at dette har vært en vellykket satsing.

Undersøkelsen, som tar for seg EMEA-markedet i andre kvartal i år, forteller at 38 prosent av de solgte smarttelefonene har vært utstyrt med GPS-mottaker. Andelen utstyrt med WLAN-støtte var derimot på hele 58 prosent, mens andelen utstyrt med berøringsskjerm var på 13 prosent.

I alt ble det levert 12,6 millioner smarttelefoner i EMEA-området i andre kvartal i år, noe som er 28 prosent mer enn tilsvarende kvartal året før. Men selv om markedet fortsatt vokser, var veksten dette kvartalet den laveste på 18 måneder. I første kvartal var veksten på 44 prosent.

Vil kutte nettet for overgripere - mobilen.no

Vil kutte nettet for overgripere
Kripos har den siste tiden jobbet med å utvikle nye metoder for å fange opp overgripere som sprer overgrepsbilder, eller lokker til seg mindreårige gjennom nett. Blant annet vil de snart lansere et nytt system for henvendelser og tips om personer som benytter seg av chattekanaler og nettforaer for å ta kontakt med mindreårige. Nå lover IKT-Norge at de vil gjøre en større innsats for å hjelpe til. Løftet kommer som en følge av at justisminister Storberget har etterlyst et større ansvar for dette hos landets nettilbydere.

- Vi er vårt ansvar bevisst og jobber målrettet for å hindre spredning av overgrepsbilder på nettet, vi er også villig til å diskutere hvordan vi kan hindre domfelte overgripere å benytte nettet for nye begå nye overgrep, sier generalsekretær i IKT-Norge Per Morten Hoff, ifølge pressemelding.

Twitter legger ned sms-tjeneste - digi.no : Personlig teknologi

Twitter legger ned sms-tjeneste
Den populære mikrobloggtjenesten Twitter sliter fortsatt med å finne en levedyktig forretningsmodell. Mange analytikere forventer store ting av tjenesten i fremtiden, men så langt har den ikke vært en pengemaskin. Tvert i mot, det viser seg at pengene har flydd den andre veien.

Twitter har til nå hatt en funksjon der brukere kunne få tilsendt meldinger per sms. Ved å abonnere på andres Twitter-profil har det vært mulig å få ferske oppdateringer rett til mobiltelefonen straks de ble publisert.

Tjenesten var begrenset med inntil 250 meldinger i uken per bruker, helt kostnadsfritt for brukerne. Nå viser det seg at denne funksjonaliteten har vært en stor utgiftspost for selskapet. Twitter opplyser at tjenesten har kostet dem inntil 1000 dollar per bruker i året.