29. oktober 2008

DN.no - Obama i beste sendetid

Obama i beste sendetid

Det er på fjernsynet Obama kringkaster sitt budskap til velgerne, og temaet som står i sentrum, er økonomi. Obama har kjøpt 30 sammenhengende minutter i beste sendetid hos tre av de største kringkasterne, CBS, NBC og Fox.

Obama har måttet betale anslagsvis 1 million dollar for innslaget hos hver av de største kringkasterne. Reklameinnslaget er også plassert slik i tid at det sammenfaller med årsdagen for børskrakket den 29. oktober 1929.

28. oktober 2008

LINUXmagasinet - Kjappe PC-er med Linux?

Kjappe PC-er med Linux?

En artikkel i gårsdagens New York Times diskuterer om kjappe maskiner av typen "instant on" er veien til desktop-herredømme for Linux. Etterspørselen etter maskiner som ikke trenger lang tid for å starte opp er stor, og Linux ligger bra til rette.

Du finner hele artikkelen her

Apple blokkerer Opera Mini fra iPhone - digi.no : Personlig teknologi

Apple blokkerer Opera Mini fra iPhone

Opera Software er et av de få norske programvareselskapene som er kjente internasjonalt. De har klart seg i et tøft marked, på tross av at konkurrentene deler ut sine nettlesere gratis.

Det stopper heller ikke med det. I et intervju med New York Times, forteller Jon von Tetzchner at de har laget en egen utgave av Opera Mini for iPhone, men at den stoppes av Apple fordi de ikke vil ha konkurrenter til sin Safari-nettleser.

Dette kom neppe som noen overaskelse på verken Opera eller andre utviklere med erfaring fra Apple. Som digi.no skrev i en artikkel etter et intervju med en norsk iPhone-utvikler, har Apple lagt opp til et stramt regime i forhold til hva de tillatter og hva de ikke tillater av applikasjoner på sitt iPhone-produkt. Konkurrerende programvare er et av punktene på Apples fy-liste.

27. oktober 2008

Journalisten er d�d. Leve journalistikken. : P�l Hivand | blog

Journalisten er død. Leve journalistikken

Forhåndsredigering handler om privilegier som plass, kostbart papir og produksjonsmidler. Når vi nå kan publisere gratis på nett i ubegrensede mengder, er det heller ingen grunn for journalisten (eller redaktøren) til å tviholde på forhåndsredigeringen. Forhåndsredigering er vel intet prinsipp, men en ren praktisk ordning for å sile publiseringsverdig fra ikke-publiseringsverdig materiale i kanaler hvor plassen er begrenset - og hvor risiko for investeringer og arbeidsplasser skal minimeres. Mener norske journalister at ytringsfrihet og-muligheter alltid må reguleres av fordi vi alltid har gjort det slik - nærmest av gammel vane?

Tull. Hva da med redaktøransvaret? Bare tull, det også. Heller ikke redaktøransvaret er prinsippielt, men en juridisk og praktisk ordning for å regulere medienes og redaktørenes privilegier: kildevernet, innsynet, inngangsbillettene, pressefriheten, pressestøtten osv. Alle de privilegier som forsvarer å bygge opp kostnadskrevende organisasjoner som kan drive med journalistikk. Mediefolk og mediehus har en rekke juridiske og økonomiske privilegier som andre innbyggere ikke har. Som blogger kan jeg ikke beskytte mine kilder bak et juridisk kildevern. En journalist kan. Redaktøransvaret er statens og bransjens motsvar på bransjens rettslige og økonomiske privilegier.

Nyheter - Norges forskningsr�d

Betydelig forskning avgjørende

- Om ti år vil Internett være svært forskjellig fra i dag. Betydelige bidrag fra IKT-forskning er nødvendig, både for å nå fram til mulighetenes land og for å håndtere farene underveis, sier João Schwarz da Silva, FoU-direktør i EU-kommisjonen.

For det første vil den største veksten i internettbrukere komme fra utviklingsland. Dette vil ikke bare medføre en tredobling av brukertallene, og til nye brukermønstre, annen kulturell atferd og nye tilgjengelige tjenester.

Det andre utviklingstrekket er det som kalles tingenes Internett. Dagens Internett knytter sammen datamaskiner med mennesker bak. I løpet av ti år vil vi oppleve at Internett i langt større grad knytter sammen enheter som ikke er styrt av mennesker. Denne teknologien kan ha et vidt spekter av anvendelser, for eksempel overvåkningssensorer i menneskekroppen som melder fra til andre eksterne enheter dersom noe er galt.

Det tredje utviklingstrekket knytter seg til eksplosjonen av tilgjengelig informasjon på nettet. Dette vil tvinge søkemotorer fra "å søke" til "å finne". Vi er allerede kommet til et stadium der søkemotorene stort sett gir oss uhensiktsmessig mange treff på enhver søkestreng.

Vet ikke om l�rere f�r penger til IKT - digi.no : Juss & samfunn

Vet ikke om lærere får penger til IKT

I dag gikk det ut en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet om at lærerne er sikret penger til videreutdanning.

Det skal være satt av et budsjett på 400 millioner kroner. Men på spørsmål fra digi.no til kommunikasjonsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, er det ingen som kan svare på hva som er satt av til IKT.

25. oktober 2008

Google �pner butikken - IDG.no

Google åpner butikken

For tiden finnes det rundt 50 programmer på Googles Android-programsjappe, enkelt og greit kalt Android Market. I løpet av neste uke ventes tallet å stige, for da blir det fritt frem for utviklere å laste opp programmer.

I motsetning til Apple blir Google-markedet åpnet for alle, slik at ingen godkjenning og granskning av programmene finner sted, melder vår svenske søsterpublikasjon Computer Sweden.

Google vil forhindre misbruk ved å holde utviklerne ansvarlig for produktet. I tillegg må du punge ut med 195 kroner for å få en bod på det virtuelle markedet, hvilket er ventet å holde de verste kjipingene og impulsbøllene unna.

Fra starten av 2009 skal utviklerne også få lov til å ta seg betalt for sine programmer, da går 70 prosent av salget rett inn på konto.

Blokkerer mobiler med st�ysendere - digi.no : Tele/Kommunikasjon

Blokkerer mobiler med støysendere

Slike støysendere, eller «jammere», som det kalles på fagspråket, selges i stor stil på internett, men er ulovlige i Norge. Bruken av dem er heller ikke ufarlig.

- Det kan gå på liv og helse løs om slike støysendere brukes til å blokkere voldsalarmer eller til å hindre kontakt med politi eller ambulanse. Dette kan være en veldig alvorlig situasjon, og vi liker slikt utstyr dårlig, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til Aftenposten.no.

Politiet og Forsvaret er de eneste som med loven i hånd kan blokkere elektronisk kommunikasjon her i landet.

- Vi tar dette alvorlig, og vil følge dette nøye dersom kriminelle benytter slikt utstyr for å hindre telekommunikasjon, sier seksjonssjef Geir Smith-Meyer Johannessen i Politidirektoratet.

22. oktober 2008

Mener fagbrev holder for studier - Universitas

Mener fagbrev holder for studier

Et utredningsutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår at kravet om tredjeåret med allmennfag skal fjernes når yrkeselever søker høyere utdanning. Hvis du er tømrer, hjelpepleier eller har annet fagbrev fra videregående utdanning, trenger du altså ikke å lære så mye norsk og realfag før du søker deg til et universitet eller en høyskole.

Målet med utvalgets forslag er å styrke fagopplæringen i videregående skole.

21. oktober 2008

Opera Mini gir �kt nettbruk i Afrika - digi.no : Analyser

Opera Mini gir økt nettbruk i Afrika

Opera publiserte i dag en ny rapport om bruken av selskapets Opera Mini-nettleser for mobiler. Samtidig viser tall fra Den internasjonale teleunionen at den afrikanske mobilindustrien vokser med nesten dobbelt så høy rate som den globale raten.

Siden Opera Mini kan installeres på de aller fleste mobiltelefoner, også mange av de billigste modellene, har nettleseren oppnådd stor popularitet i mange u-land. I tillegg sørger Opera Mini for at man ofte kan laste ned ordinære websider raskere og billigere enn mange andre mobilnettlesere.

Mer data fra undersøkelsen finnes på denne siden.

20. oktober 2008

Internett gj�r deg ikke asosial - mobilen.no

Internett gjør deg ikke asosial

En undersøkelse gjort av amerikanske Pew Internet & American Life Project. viser at Internett slett ikke er asosialiserende. Derimot deler vi nettopplevelser med hverandre og gjør surfing til en sosial affære. Undersøkelsen viser at Internett er en viktig del av vårt hverdagsliv, men det er ingen grunn til å bekymre seg for at familiemedlemmene skal miste kontakten på grunn av nettbruk eller annen moderne teknologi.

- Noen analytikere har bekymret seg for at ny teknologi kan skade familielivet, men vi ser at teknologien åpner for nye former for kommunikasjon og sosialt samvær, sier Tracy Chapman, ansvarlig for undersøkelsen, i en pressemelding.

Undersøkelsen viser at over 50 prosent av nettbrukere som bor med kone eller mann og har ett barn eller flere, deler nettopplevelser flere ganger i uken. Ytterligere 34 prosent oppgir at de gjør dette av og til. 11 prosent av de som deltok i undersøkelsen mener derimot at Internett og annen ny teknologi har medført at familielivet ikke er like tett som tidligere

15. oktober 2008

Sl�r sammen digitale samlinger - digi.no : Jobb & utdanning

Slår sammen digitale samlinger

To av de største gruppene av samarbeidende universiteter i USA går sammen om å opprette ett felles digitalt bibliotek: HathiTrust.

HathiTrust skal omfatte gammelt og nytt materiale i digital form. Universitetene har samlinger som går flere århundrer tilbake i tid: Disse skal digitaliseres og legges inn i HathiTrust sammen med nye bøker, tidsskriftartikler og nytt digitalt materiale. Alt skal legges i et felles arkiv og være søkbart under ett. Materiale uten opphavsvern skal gjøres tilgjengelig direkte. Annet materiale skal gjøres tilgjengelig for søk.

L�rerstudenter henger ikke med p�IKT - digi.no : Jobb & utdanning

Lærerstudenter henger ikke med på IKT

Skolene har satt IT i læreplanen og lansert begrepet femte basiskunnskap som er generell dataforståelse. De fire andre er lesing, skriving, regning og muntlig framstillingsevne. Læringen skal begynne allerede i barnehagen og pedagogiske verktøy skal bidra til at unge menneskerblir gode på IT.

Men det er store sprik mellom lærerstudentenes digitale ferdigheter og hvordan skolens læreplan forventer av lærerne skal formidle kunnskap til elevene.

Leder av institutt for IKT i Utdanningen ved Universitetet i Oslo, Morten Søby, forteller til Aftenposten om flere tilfeller med lærerstudenter i praksis som ikke er i stand til å bruke IKT som en integrert del av undervisningen. Han mener dagens lærerutdanning ikke oppfyller målene om digital kompetanse i Kunnskapsløftet.

13. oktober 2008

Washington DC innf�rer alternativ til MS Office - digi.no : Avtaler/kontrakter

Washington DC innfører alternativ til MS Office

Den amerikanske hovedstaden, Washington D.C., har slitt med IT-driften. Derfor har den forholdsvis nyansatte teknologisjefen Vivek Kundra startet en massiv overhaling av hovedstadens IT-systemer. Problemene har vært knyttet til alt fra kostnadsoverskridelser i forbindelse med utbygging av fibernett til at 85 prosent av alle PC-ene ved byens skoler var infisert av ondsinnet programvare. Dette skriver Bloomberg News i en artikkel i forrige uke.

Som ett av flere tiltak har Kundra inngått en avtale med Google om at byen 38.000 kommunalt ansatte får tilgang til å benytte Google Apps. Dette innebærer at de ansatte skal kunne benytte Googles tjenester for e-post, regneark og tekstbehandling i stedet for Microsoft Office. Avtalen har en verdi på 500.000 dollar per år.

tu.no - Dataspill danker ut mattel�rere - Teknisk Ukeblad

Dataspill danker ut mattelærere

Dataspillet "Dr. Kawashima's Brain Training" , som er laget for den håndholdte spillkonsollen Nintendo DS, er en mer effektiv matematikklærer enn mattelærere av kjøtt og blod.

Det viser en undersøkelse fra organisasjonen "Learning and Teaching Scotland".

- Undersøkelsen viser lærere at de ikke behøver å være redde for å bruke teknologi i klasserommet. Lærerne er selv virkelige gode til å gjøre elevene selvsikre og suksessfulle. Men gode undervisningsressurser, som slike dataspill, kan brukes til å engasjere og inspirere barna, sier Derek Robertson, organisasjonens veileder for teknologi og læring, til Videnskab.dk.

11. oktober 2008

- B�r legge til rette for delingskultur - digi.no : Juss & samfunn

- Bør legge til rette for delingskultur

NRK har eksperimentert med å legge ut innhold på nettet, men stadig støter de på ulike hindringer. Blant annet opplever de at rettighetsorganisasjonen for musikk, TONO, har en gammeldags tankegang.

- Dessverre skjønner ikke TONO hvordan nettet fungerer, de sier kanskje at vi kan få tillatelse til å dele ut et program som inneholder musikk som de har rettigheten til i et halvt år. Men det holder ikke. Innholdet må få lov til å ligge ute til evig tid, sier Solheim.

- TONO er en hemsko, og vi må slutte å bruke musikk gjennom dem hvis ikke holdningen deres endres, mener han.

Grunnen er at de ikke får lov til å dele produksjonene slik de ønsker. En løsning kan ifølge Solheim være å ta i bruk Creative Commons-lisenser og si "vær så god" - hvis det ikke er kommersielt skal du få lov lov til å bruke innholdet videre. Men Solheim legger raskt til at dette ikke er offisielle planer sanksjonert av NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas.

Det levende leksikon

Det levende leksikon

SNL er bra for Wikipedia. SNL vil legitimere nettleksikon og alle SNLs artikler vil bli å finne i Wikipedia-versjon. Men vi vil også ha biografier over Tolkien-skikkelser, detaljerte beskrivelser av små og store filmer, og mye annet som ikke er verdig et "ordentlig" leksikon.

Konkurranse er flott - men det offentlige bør skjele til skattebetalernes interesser. Om SNL får tilgang til Nasjonalbibliotekets ressurser og 1 million i året fra ABM-utvikling, så bør Wikipedia få tilsvarende.

Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest. Penger til Wikipedia vil gå til kursing av nye frivillige bidragsytere, ikke til aksjonærer. En satsing på Wikipedia er en satsing på fremtiden - ikke en bevaring av fortiden.

Dagens it - Tvinger Pirate Bay til �sladre

Tvinger Pirate Bay til å sladre

Et nytt lovforslag i Sverige skal gjøre det mulig for rettighetshavere av åndsverk å stevne nettsteder og nettilbydere for å få oppgitt identiteten som skjuler seg bak en ip-adresse.

Dette medfører i tur at torrent-tjenester som The Pirate Bay, som er basert i Sverige, kan bli tvunget til å oppgi identiteten til sine egne brukere. Dette skyldes en klausul i den nye loven som kalles informasjonsforelegg. Det betyr at en person mistenkt for eller skyldig i piratkopiering eller ulovlig distribusjon blir pålagt å oppgi hvor personen har fått materialet fra.

9. oktober 2008

Morgenbladet

Opplyst enevelde

Jeg har spurt Rune Kristoffersen, Rune Grammofons eneveldige leder og eneste heltidsansatte, hva en plateselskapssjef egentlig gjør i 2008, etter at innspillingsteknologi ble tilgjengelig for gud og hvermann, og internett revolusjonerte markedsførings- og distribusjonsbiten. Kristoffersen har svart på sitt vanlige, nøkterne vis: Han har snakket lavmælt om viktigheten av å «ha en dialog med artisten», om å sende ut presseskriv, om å ta imot bestillinger fra distributører verden over.

Inntil for et par år siden gjorde Kristoffersen all pakking og fakturering selv, forteller han, men til slutt ble pågangen så stor at han ble nødt til å sette bort disse funksjonene. Men ennå effektuerer han alle bestillinger som kommer inn via selskapets nettside personlig, han pakker platene og sender dem ut i verden, fordi han liker å være hands on, som det heter.

8. oktober 2008

NRK i piratland - mobilen.no

NRK i piratland

Digital-TV-forumet i Lillestrøm er der du får et blikk inn i fremtiden for TV-mediet her i landet. Blant foredragsholderne var Marius Arnesen, medieutvikler i NRK, og han snakket om hvordan statskanalen har tatt i bruk teknologi best kjent som piratkopieringshjelp.

Arnesen kommer med et par spark til en TV- og filmbransjen som i stedet for å utnytte den nye teknologien, pøser på med forbrukerfiendtlige kopisperrer og forsøker å hindre utbredelse av sitt innhold.

- Du trenger ikke lengre å ha noen spesielle kunnskaper for å bruke en P2P-side. Det finnes i dag ekstreme menger med for eksempel TV-show på Pirate Bay, og det har vokst fram mange tjenester rundt dette som er bedre og mer brukervennlige enn det vi får til selv. Hele næringskjeden er på plass, og du trenger ikke lengre å være hacker for å bruke P2P, sier Arnesen i sitt innlegg.

2. oktober 2008

Ingen vil sende p�ny kanal

Ingen vil sende på ny kanal

Om to uker starter folkets TV-kanal i det digitale bakkenettet, kanalen der hvem som helst i prinsippet kan slippe til. Det eneste kravet er at du selv må ta kostnadene ved produksjonen, at du er juridisk ansvarlig for innholdet og at det holder en viss kvalitet.

Fra nyttår vil de ulike temagenrene få en halvtimes sendeflate hver dag. I starten legges det derimot opp til 2,5 timers daglig sending, som bare blir tilgjengelig for dem som se TV via en vanlig TV-antenne. Alle andre kan se sendingene via nettsidene til Frikanalen.

- For alle som har stoff, enten det er fra revyer eller konserter, står vi med åpne armer. Dette er jo en ypperlig plass for å få eksponert sine interesser eller interessefellesskap. Hvis de redigerer 29 minutter av det beste de har fra en forestilling, så er det bare å logge seg inn og finne en aktuell sendedag. Sendetid er det rikelig med, sier Andreassen.

1. oktober 2008

Dagens it - Apple kan stenge iTunes

Apple kan stenge iTunes

Apples enormt populære musikkbutikk iTunes kan bli stengt. Denne trusselen kommer fra Apple selv etter en uoverenskomst mellom plateselskaper, distributører og forhandlere som Apple selv.

Konfilktens kjerne ligger i at en enhet kalt Copyright Royalty Board (CRB), et offentlig kontor som administrerer innkreving av spilleavgift for platebransjen, vil ha en større del av kaka, mens Apple og andre vil gi dem enda mindre enn i dag.

CRB får i dag 9 cent per musikkspor som selges via butikker som iTunes, men vil at avgiften skal gå opp til 15 cent. Apple på sin side mener 4,6 cent er en mer passende avgift, skriver Fortune.

Uansett hva som er en rimelig avgift tror mange det er lite trolig at Apple noensinne vil stenge musikkbutikken sin. Apple sier de vil gjøre det dersom avgiftsnivået ødelegger lønnsomheten i iTunes.

”SMS-tagging” for ungdom - mobilen.no

"SMS-tagging" for ungdom

Kampanjen "Si det med SMS" er ment å engasjere unge mobilbrukere til å fortelle byen hva de har på hjertet, og ytre seg for omverdenen.

Leder for Djuice, Tor-Arne Fosser, sier i en pressemelding at de ønsker å gi unge muligheten til å uttrykke følelser, kommentere viktige emner, eller si sine egne meninger til innbyggerne i Oslo, via SMS.

- Vi så mye nysgjerrighet og engasjement rundt disse boblene fra nettopp unge folk. Saken ble diskutert i ulike nettsamfunn, MMS-er av boblene ble videresendt, og kampanjens ”anonyme” blogg fikk mange treff. Målet vårt er at dette engasjementet blir videreført når folk nå selv kan bestemme innholdet i de nye snakkeboblene, avslutter Fosser.

Kunstig personvern - mobilen.no

Kunstig personvern

Datattilsynet, Kunst i offentlig rom og Rom for kunst på Oslo S inviterte i dag til åpningen av utstillingen Privatlivets Fred på Oslo S. Via kunstverk håper de å øke bevisstheten, og heve debatten om hvor overvåkede vi ønsker å være.

Oslo S var ikke uten grunn valgt ut som åsted for utstillingen. Dette er et av de stedene i Norge hvor flest mennesker passerer hver dag. Samtidig er det også et av Norges mest overvåkede områder. Via kameraene på området blir enhver bevegelse du gjør nøye registrert.

- Umberto Eco sa at det viktigste er ikke å snakke med de som vet de blir overvåket, det viktigste er å gjøre alle de andre bevisste på at de blir overvåket, sa informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, da han i dag åpnet utstillingen.

Det er nettopp dette som også er formålet med de fire verkene som er utstilt. Blant annet henger det to store skjermer med øyne som tilsynelatende følger med på dine bevegelser i ankomsthallen. Via disse skal alle som går gjennom området bli klar over at de konstant blir sett.

H�yre tror nettvalget blir avgj�rende - digi.no : Juss & samfunn

Høyre tror nettvalget blir avgjørende

I likhet med Arbeiderpartiet lar Høyre seg inspirere av hvordan den amerikanske presidentkandidaten Barack Obama har lykkes med å involvere velgere gjennom sosiale medier. Men også andre.

- Vi inspireres av alle som er gode på området, og ser både på Obama og Republikanerne. Men vi skal ikke være så navlebeskuende at vi bare lar oss inspirere av andre politikere. Apple har en ryddig informasjonsarkitektur og er visuelt veldig interessante.

Høyre anerkjenner at partiets nettsider ikke har kommet i mål med den interaktiviteten de ønsker seg. Partiet var tidlig ute med funksjonalitet der brukerne kunne «si sin mening», men de måtte ta det bort fordi de ikke hadde ressurser til å følge det opp.

- Når vi nærmer oss valgkamp vil sidene får mer kampanjemodus med et mer emosjonelt preg i større grad enn dagens nyhetsfokus.

Denne høsten skal gå med til å sondere terrenget og til innhenting av informasjon. Partiet forteller til digi.no at de håper å ha en ny nettløsning klar «ganske tidlig i 2009».
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket