Advarer mot sensur og overvåkning

Internett-oppfinner Tim Berners-Lee advarer mot økning i overvåkning og sensur i den digitale verden. Han bekymrer seg over at man må kjempe for å beholde friheten, men er også optimist:

- Et av de mest oppmuntrende funnene i årets Web Index er hvordan internett og sosiale medier i økende grad driver folk til å organisere seg, ta affære og avsløre ugjeringer i overalt i verden, sier Berners-Lee ifølge Huffington Post.

Kilde: Computerworld

Storbritannia vil utvide "Datalagringsdirektivet"

Norge skal etter planen innføre EUs datalagringsdirektiv 1. juli. Det krever at informasjon om hvor, hvordan og hvem du kommunisererer med på telefon, mobil eller e-post lagres i et halvt år.

Britene har også innført EUs datalagringsdirektiv, men synes ikke dette er nok i kampen mot terrorisme og alvorlig kriminalitet.

Daily Telegraph skriver at den britiske regjeringen i tillegg til å lagre det EU krever, vil ha en lov som krever at britiske tele- og internettilbydere skal lagre mye mer.

Dette er noe av de vil lagre i tillegg:

• Hvem som kommuniserer med hverandre på Facebook og Twitter
• Hvem du har kontakt med i online-spill
• Hvilke nettsider du besøker

Alt skal lagres i ett år, men innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres. Til sammenligning skal Norge lagre informasjonen som kreves av datalagringsdirektivet i et halvt år.

Kilde: Aftenposten

EU-kommisjonen foreslår ny personvernlovgivning

EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til ny personvernlovgivning. Som EØS-land vil dette også gjelde for Norge. Datatilsynet oppfordrer regjeringen til å delta aktivt i høringsarbeidet, og ikke vente med å engasjere seg til regelverket er vedtatt.

Dersom forslaget fra kommisjonen blir vedtatt må alle aktører som behandler opplysninger om personer lokalisert i Europa forholde seg til det nye regelverket.

Forslaget gir også borgeren rett til å flytte opplysninger fra en nettjeneste til en annen, såkalt dataportabilitet. - Jeg tror at dersom man gir borgeren rett til å flytte egne personopplysninger fra ett sosialt nettsamfunn til et annet, vil det skape en dynamikk i markedet som vil være bra for personvernet. Da behøver man ikke lenger være lojale mot et nettsamfunn som har dårlig personvernpraksis, sier Thon.

At kommisjonen har lagt frem et forslag til en personvernforordning, og ikke et direktiv, mener Datatilsynet er av svært stor betydning. - Mens dagens personverndirektiv gir rom for nasjonale tilpasninger, vil en forordning måtte implementeres mer eller mindre uendret. Derfor er det viktig at Norge engasjerer seg i det høringsarbeidet som starter nå. Det nytter ikke å komme om noen år og si at den nye personvernlovgivningen ikke ble så bra som vi hadde håpet.

• Eu-kommisjonens nettside om reformen
• EU-kommisjonens forslag til personvernforordning
• EU-kommisjonens nettside om personvern
• Pressemelding fra Artikkel 29

Kilde: Datatilsynet

Facebooks svar om bruk av personopplysninger

Facebook har svart på spørsmålene Datatilsynet sendte i juni 2011. Spørsmålene ble sendt på vegne av de nordiske datatilsynsmyndighetene og dreide seg om selskapets innsamling og bruk av personopplysninger.

I et ni siders langt brev fra det europeiske hovedkontoret har Facebook besvart alle spørsmålene fra datatilsynsmyndighetene. De inviterer samtidig til videre dialog.

Kildevern med DLD? Gå analogt

NRK- advokat Jon Wessel-Aas påpekte at norske myndigheter allerede har de hjemlene de trenger for omfattende overvåkning viste til at PST fikk den fullmakten de hadde jobbet ulovelig uten fra 50- til 80-tallet i 2005.

- Vi har ingen garantier mot at samtaler mellom kilder og journalister ikke overvåkes under hjemmel av dagens lovgivning, sa han.

- Vi er ikke flinke nok til å ivareta kildevernet som det er. Jeg tror mange norske redaksjoner må ha en gjennomgang av rutinene sine her. Det blir spesielt viktig hvis DLD blir en realitet. Det er kanskje lett å være varsom for de proffe kildene og de proffe varslerne. Men det er ikke lett for alle de andre, og det blir en utfordring å finne måter vi kan beskytte kilder og varslere godt nok, sa Arne Jensen.

Han viste til at Sveriges Radio nylig har lansert en kryptert varslings- og opplastningstjeneste hvor kilder og varsler kan kontakte dem trygt – det vil si kontakten dem og samtidig beskytte sin identitet.
Kilde: Netthoder

Hvordan Datalagringsdirektivet vil påvirke kildevernet

Hva betyr Datalagringsdirektivet (DLD) for journalister, redaktører og kilder? Stortinget skal behandle DLD den 5. april. Presseorganisasjonene har stilt deg kritisk til hva direktivet bli bety for kildevernet.

Hør blant annet NRK-advokat Jon Wessel-Aas og Redaktørforeningens Arne Jensen om hvordan et slikt direktiv vil påvirke journalisters hverdag, og hva vi har sett av eksempeler rundt dette fra land der det er innført på neste NONA-møte, onsdag 23. mars.

Betyr det, som Guardians teknologiredakør skrev etter at direktivet ble innført i England, at journalister må gå tilbake til penn og papir som viktigste arbeidsverktøy for å beskytte kildene sine, eller er journalister allerede så forsiktige med å etterlate elektroniske spor at direktivet ikke vil utgjøre noen reell forskjell? Hvordan kan vi best verne kildene våre?

Tid: Onsdag 23/3 kl 17:00

Sted: Litteraturhuset i Oslo, seminarrom Nedjma (3. etasje).

Se Facebook-event her

Kilde: Netthoder

EU varsler strammere personvern

EUs justiskommissær Viviane Reding skiserte prinsippene som skal legges til grunn for EUs reviderte personvernlov. Hun regner med å ha et utkast klart i løpet av sommeren. Endelig behandling i kommisjonen, EU-parlamentet og ministerrådet kan ta rundt et år.

Manuskriptet til talen er lagt ut på nett:Your data, your rights: Safeguarding your privacy in a connected world. Det går fram av tittelen av lovrevisjonen først og fremst er motivert av hvordan nettets utvikling påvirker personvernet.

Det viktigste poenget i Redings tale var en klar understreking av at lover som regulerer EU-borgeres personvern, skal gjelde – og håndheves – uavhengig av hvem som lagrer personopplysningene, hvordan de lagres, og hvor de lagres.
Kilde: digi.no : Juss & samfunn

Idealisten som vant verden

Wikipedia blir ti år i dag. Det er den femte mest besøkte siden på Internett. 400 millioner mennesker bruker nettstedet hver måned.
/../
Det som er spesielt med denne frie encyklopedi, som nå har mer enn 17 millioner artikler på mer enn 270 språk, er at den nesten utelukkende er skrevet, redigert og selvstyrt av ulønnede frivillige. Alle de andre mest besøkte sidene er bedrifter verdt milliarder av dollar. Facebook, med bare 100 millioner flere brukere, er nå verdsatt til 50 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende 295 milliarder norske kroner.
/../
Dersom Wikipedias hovedarkitekt, Jimmy Wales, hadde valgt å kommersialisere virksomheten, kunne han nå vært milliardær, som Facebooks Mark Zuckerberg. Å drive hele operasjonen som en frivillig organisasjon, spøker Wales, er både det dummeste og det smarteste han noen gang har gjort. Mer enn noen annen global gigantside på nettet avgir Wikipedia fremdeles den utopiske idealismen fra internettets tidlige og heroiske dager.

Kilde: Dagbladet.no

Twitter Informs Users Of DOJ WikiLeaks Court Order

The US Department of Justice has served Twitter with a 2703(d) court order to reveal information about accounts related to people associated with WikiLeaks.

The order is a request for account data including the ominous “correspondence and notes of record related to the account” for users Jacob Appelbaum (@ioerror), Rop Gongrijp (@rop_g), Birgitta Jonsittir (@birgittaj); Julian Assange and Bradley Manning from November 1, 2009 to present.

Salon is reporting that the original (sealed) order was signed on December 14th by Judge Theresa Buchanan in Alexandria, Va. It gave Twitter 3 days to comply with the DOJ without notifying anyone involved. Then mysteriously, and possibly because a gag order on a 2703 (d) might be unconstitutional, Buchanan decided this Wednesday to unseal the document at Twitter’s request.

Cnet political corespondent Declan McCullagh tells TechCrunch that this is highly unusual.

Vil la folk forsvinne fra Google og Facebook

– Beskyttelse av personlig informasjon er en grunnleggende rettighet, sa EUs justiskommissær, Viviane Reding, da hun la fram forslagene til en oppgradering av EUs vern av elektroniske personopplysninger.

– For å sikre denne rettigheten trenger vi tydelige og gjennomførte regler for informasjonsvern. Vi må også oppdatere lovene våre med de utfordringene som er kommet med ny teknologi og globalisering, sa justiskommissæren, som ser for seg at innsamling og bruk av personlige opplysninger i fremtiden skal være redusert til et minimum.

Kilde: DN.no

Open review experiment

The open review experiment conducted by MediaCommons on behalf of Shakespeare Quarterly continues to make a splash. Previously covered by Jennifer Howard in the Chronicle of Higher Education, the experiment has now led to a front page story in the New York Times looking broadly at the ways that peer review is being opened up through projects such as ours and the Center for History and New Media’s Hacking the Academy.

Kilde: Futureofthebook

Closing the Digital Frontier

The era of the Web browser’s dominance is coming to a close. And the Internet’s founding ideology—that information wants to be free, and that attempts to constrain it are not only hopeless but immoral— suddenly seems naive and stale in the new age of apps, smart phones, and pricing plans. What will this mean for the future of the media—and of the Web itself?

As Chris Anderson pointed out in a moment of non-hyperbole in his book Free, the phrase Information wants to be free was never meant to be the rallying cry it turned into. It was first uttered by Stewart Brand at a hacker conference in 1984, and it came with a significant disclaimer: that information also wants to be expensive, because it can be so important (see “Information Wants to Be Paid For,” in this issue). With the long tail of Brand’s dictum chopped off, the phrase Information wants to be free—dissected, debated, reconstituted as a global democratic rallying cry against monsters of the political, business, and media elites—became perhaps the most powerful meme of the past quarter century; so powerful, in fact, that multibillion-dollar corporations destroyed their own businesses at its altar.

Kilde: The Atlantic

Dalai Lama, homser og naken sensur

Apple leverer den fysiske rammen for opplevelsen. De er de gamle medienes produsenter av papir, vinyl, platespillere og tv-apparater i ett. Men de kontrollerer også det eneste distribusjonspunktet for innhold; de er Posten, Narvesen, bokhandlerne, Platekompaniet og hele dagligvarehandelen samlet i én nettadresse. Når de så bruker denne makten til også å bli redaktørenes redaktør, en überredakteur, som vel Bild ville kalt det, er det på tide å rope varsku.

Ville vi funnet oss i at Samsung, som har laget 40-tommeren borte i hjørnet, bestemte at vi ikke fikk se «The Wire» på grunn av all banningen? Eller at Posten nektet å levere Klassekampen på grunn av tegneren Skauges harselering med offentlige personer? Ville vi kjøpt en CD-spiller som hadde hip hop-filter, eller en pc som nektet oss adgang til Dalai Lamas hjemmeside?

Helga Pedersen vil ikke skjønne dette, hun trives godt med at noen passer på oss til enhver tid. Men finnes det noen andre som kan hindre at eplet faller for langt fra den stammen som borgernes ytringsfrihet og forbrukernes valgfrihet er sprunget ut av?

Kilde: Stavanger Aftenblad

Teknogigantenes kamp

Steve Jobs har gått fra rollen som dyktig underdog til eneveldig konge over den soleklart mest lukrative mobilplattformen.

Makten forvalter han ikke på noen måte med nennsomhet. Han har sperret for alle forsøk på å få video- og interaktivitetsplattformen Flash inn på iPhone. Han pusser politiet på journalister som lekker informasjon om hans nye produkter.

Han renser sin App Store (programvarebutikken til iPhone og iPad) for alskens «uhumskheter» vi ellers er vant med på nettet. Det skal nå ikke mer enn en bikini til for å bli bannlyst fra App Store. Steve Jobs kaller det «frihet fra porno». Det er en pussig form for frihet. En av USAs største og vittigste karikaturtegnere, Daryl Cagle, ble sperret ute da han tegnet en karikatur-app som var litt ufin mot Tiger Woods. Hva skal vi med rasende islamister, når vi har Apple til å begrense ytringsfriheten for oss?

Kilde: Aftenposten.no

- Jeg er Lars Vilks!

Selvfølgelig er Lars Vilks en eksentrisk tulling, det er alle over 40 som driver med kunst, meg selv inkludert. Og han har for lengst mistet kontrollen over hvor dette bærer hen. Men i kjølvannet av alt oppstyret er ubehagelige sannheter blitt tydeligere. Noen har sansen for slikt, de fleste har det ikke. Denne historien truer ting vi foreløpig har tatt for gitt, og får folk som aldri har vurdert å tegne noe som helst til å sette seg ned og lage stygge bilder av en mann med skjegg. Men det som virkelig fremstår som akutt i lys av de siste ukenes tildragelser, og som er den virkelige grunnen til min bekymring, er dette: Hva hvis en eller annen gærning virkelig klarer å ta livet av Lars Vilks? Har noen gitt fem sekunder til å tenke over hva effekten av det vil bli? Avstanden mellom partene blir neppe mindre, tenker jeg. Så, for vårt felles beste, og da mener jeg virkelig det felles beste, reiser jeg meg denne dagen opp fra pulten min og sier med klar og tydelig stemme:

– Jeg er Lars Vilks. Og det er du òg. Og du.

Kilde: Morgenbladet.no

Fritt nett sikrer ytringsfriheten

Undertrykkelse av den frie tanke og meningsytring ved filtrering, overvåking og sensur av nettsider, elektronisk innhold, blogger og meldingstjenester utgjør et brudd på artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

I 2008 foreslo en gruppe europaparlamentarikere et direktiv kalt EU Global Online Freedom Act. Her rettes det spesiell oppmerksomhet mot stater som Hviterussland, Burma, Kina, Cuba, Egypt, Etiopia, Iran, Nord Korea, Saudi-Arabia, Syria, Tunisia, Turkmenistan, Usbekistan og Vietnam sin sensur av internett ved å blokkere websider og filtrering av søkeresultater og skremme Internett-brukere gjennom internettpolitiet og pålagt registrering.

Facebook – et tveegget sverd?

Facebook er et ambisiøst prosjekt og 25 år unge herr Zuckerberg ikke mindre ambisiøs. Han vil at Facebook skal erstatte Google, han har store planer for platformen. Fra å være et veldig lukket system for studenter ved ett enkelt universitet er det nå blitt universelt. Zuckerberg har sagt at privacy is history. Dette preger og vilkårene til FB, som hele tiden endrer seg. Zuckerberg kan forsåvidt ha rett i det, at privacy is history, men likevel: hvem “eier” informasjonen du deler, og hvem kan utnytte den kommersielt? Dette er en interessant og kinkig problemstilling. Handler om nettikette, og Zuckerberg kan være i ferd med å begå en strategisk brøler, for i sin iver etter økonomisk profitt og digital dominans har han mistet litt av kontakten og fingerspitzgefühl med The Netgen.

/../

Der er noen regler og koder en ikke bør bryte. For eksempel det å samle opplysninger om en person, utnytte det kommersielt uten vedkommendes samtykke og viten. Det er dette Facebook nå gjør. Millioner av brukere legger ut masse informasjon ut fra en idè om noen rammebetingelser, så endrer FB spillereglene og gjør det så umulig å trekke seg ut : You can check out any time you like, but you can never leave”. Det skyldes to forhold: en. at opplysningene dine og kontoen din i praksis ikke slettes om du “melder” deg ut, og to. FB er blitt så en så dominerende sosial kraft at du melder deg litt ut av samfunnet om du forlater nettsamfunnet.

Kilde: Tanker

- Kun en mild irritasjon

IKT Norge mener det er så enkelt å omgå DLD at de ikke ser noe poeng i å implementere det slik det er foreslått i dag.

– Vi synes ikke denne saken er godt nok utredet i Norge. Vi ser jo blant annet at DLD i Tyskland er kjent grunnlovsstridig i rettssystemet, sier Hallgeir Bjercke, direktør for samfunnskontakt i IKT Norge.

IKT Norge er også opptatt av at brukerne av ekomtjenester skal ha tillit til tjenestene de bruker. En undersøkelse fra Tyskland viser at 52 prosent av de spurte vil slutte å foreta sensitive samtaler til lege, bank og lignende om et direktiv blir innført.

Kilde: DN.no

Apple kan bli etterforsket

Nylig endret Apple sine lisensvilkår for utviklere som ønsker å lage programmer (apps) til iPhone, iPod Touch og iPad. Endringene har fått mye oppmerksomhet fordi de dikterer at uviklerne kun får lov til å bruke verktøy som Apple har godkjent til å lage programmene.

Dette er problematisk for mange fordi det i praksis betyr at man må velge mellom å lage apps for Apples produkter eller andres. Det tar nemlig svært lang tid å lage samme app til forskjellige systemer uten å kunne velge verktøy som er såkalt kryssplattform.

Kilde: DN.no

Stoltenberg ser deg

- Uten DLD blir Norge en kriminell fristat i EU, er tilhengernes kronargument. Jeg tviler. Organiserte kriminelle omgår med letthet at deres trafikkdata lagres, det er bare å bruke åpne trådløse nett, Googles gratismail, Skype osv. En innføring av DLD vil snarere være norgeshistoriens største inngrep i alle lovlydige borgeres private kommunikasjon. Ifølge artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har "enhver krav på respekt for sitt privatliv, familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Inngrep i denne rettigheten er bare tillatt dersom det har hjemmel i lov og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn blant annet til nasjonal sikkerhet."

Mener virkelig statsministeren, justisministeren og andre ledende Ap-folk at DLD-inngrepet er påkrevd? Trenger nordmenn å bli tryggere? Og blir vi det med lagring av alle voksne og barns tele- og datatrafikk? Regjeringens notat om DLD har vært ute på høring, og denne uka ble det klart at 56 av høringsinstansene er skeptiske eller sier klart nei til direktivet, deriblant Barneombudet og LO, mens Politidirektoratet og 15 andre instanser er positive (alle uttalelsene er tilgjengelige på regjeringen.no). Ap trenger i denne saken Høyre-støtte i Stortinget, siden Frp er delt, og de andre partiene, regjeringspartiene SV og Sp inkludert, er mot - sammen med en rekke organisasjoner, jurister, dataeksperter. Høyres ledelse vil imidlertid ikke at partiet skal ta stilling på landsmøtet om et par uker, men underlegge partidemokratiet makten til de 30 representantene i stortingsgruppa. Opplegg til opprør? Det er alt i gang.

Dagbladet.no