Learning on the Run

Todd Hitchcock & Bill Zobris wrote an article called Learning on the Run for SIIA. It’s worth a read. Here’s the intro:

Seems strange, but less than a decade ago, someone walking down the street with a cell phone pressed to his or her ear were looked upon quizzically, perhaps even with envy. Then, wireless headsets added large numbers to those roaming the streets talking to thin air. Again, heads turned and wondered first about the general state of mental health in America, then about the technology that enabled it. More envy. The next phase involved more dangerous behaviors as mobile users soon were hunched over and engrossed by their screen so that walking into streetlights or worse, causing traffic accidents from texting became common. Today, we are at the precipice of a leap forward in how most people use their mobile devices. In particular, access to the web via a smartphone will facilitate rich interactions versus simple communications described above. It’s in this realm that mobile learning or mLearning will emerge as perhaps the most important development in learning since the personal computer.

They quote a recent Morgan Stanley report suggesting that we are “now to be at the beginning of a new computing cycle that roughly approximates the decade when ten times, or ten billion devices, will be attached to the web!”

edReformer

PLENK 2010

Personal Learning Environments Networks and Knowledge 2010 is an unusual course. It does not consist of a body of content you are supposed to remember. Rather, the learning in the course results from the activities you undertake, and will be different for each person.

In addition, this course is not conducted in a single place or environment. It is distributed across the web. We will provide some facilities. But we expect your activities to take place all over the internet. We will ask you to visit other people's web pages, and even to create some of your own.

Source: PLENK 2010

IT i skolen gir skoletapere?

Bergens Tidende har i dag igjen ett førstesideoppslag som diskrediterer bruk av IT i skolen under overskriften: “Redd IT i skolen gir fleire taparar”. Jeg venter i spenning på overskriften: “Redd bøker i skolen gir fleire taparar. Undersøkelse etter undersøkelse viser at barn fra møblerte hjem klarer seg bedre i den bokbaserte skolen enn barn fra mindre boklig orienterte hjem”. Begge overskriftene er like absurde og meningsløse. En kan ikke gi verktøyene skylden for for den manglende jobben fra lærer og skolens side.
/../
Skolen bør ikke og skal ikke være en boble som er unntatt fra utviklingen i resten av samfunnet. Dette må lærere og BT ta inn over seg. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet på linje med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Dette er en realitet alle lærere MÅ ta inn over seg. De har en plikt til å ta digitale verktøy i bruk i undervisningen, de har en plikt til å finne gode måter å benytte disse verktøyene, de har en plikt til å gi elevene tilpasset opplæring slik at ikke IT medfører at elever blir skoletapere.
/../
En metastudie fra det amerikanske utdanningsdepartementet viser at blended- learning (mix av IT og lærer) gir bedre utbytte enn tradisjonell face-to-face læring.

Kilde: Tanker

Studenter misliker Kindle

Tall fra University of Virginia viser at 80 prosent av studentene ikke ville anbefale Kindle DX for bruk i forbindelse med studieprosjekter. Enkelte studenter mente enheten passet godt for å lese romaner, men at den var for treg når var behov for å bla frem og tilbake mellom sidene. Bokmerkefunksjonen fungerte heller ikke tilfredsstillende.

Studenter ved Princeton University og Reed College mente at enheten fungerte godt som en håndholdt enhet, men påpekte problemer med å skrive notater i margene, samt at de var misnøye med presentasjon av grafikk.

Kilde: Hardware.no

OpenCourseWare economics in the New York Times

In As Colleges Make Courses Available Free Online, Others Cash In the New York Times writes about how universities are funding OpenCourseWare programs as well as how businesses have sprung up around CC licensed Open Educational Resources (OER) from such programs.

As readers steeped in knowledge of free culture/open content (and before it free and open source software) will recognize, this means three things.

First, sharing does not preclude making money. To the contrary, artists have long been making CC licensing part of their business strategies, and recently some OER creators and companies are following suit. Examples include WikiPremed, Flat World Knowledge, and Bloomsbury Academic. See Eric Frank explain how Flat World Knowledge gives away CC licensed open textbooks and profits from print materials and services rendered around the content in a video just uploaded from CC Salon NYC.

Second, there needs to be an ecosystem built around open materials, and businesses are an important part of that ecosystem. In the OER space the article mentions Academic Earth. Consider the many businesses providing services around CC licensed materials more broadly (e.g., Flickr, and Fotopedia, which leverages CC licensed works from both Flickr and Wikipedia) and the legion of businesses build around free software (e.g., Red Hat). Consider how huge education is. The opportunity and need for businesses that provide distribution, curation, and a plethora of other services around OER are huge.

Third, free can refer to price and freedom. Businesses, universities, and others can charge a price for access or services around OER. The ecosystem works due to the freedoms that have been granted to use and build upon OER.

Creative Commons

Digitalt kaos i klassen?

Nygard påpeiker at skulane tradisjonelt har skilt mellom god lesing og dårleg lesing, god skriving og dårleg skriving. Korleis ein ser på dette, er mellom anna knytt til teknologien og til verdiar i samfunnen.

– No er det på tide at skulane endrar tekstsynet. Omgrepa frå papirverda gjeld ikkje lenger. Skulane må bli meir opptekne av at kunnskap blir ordna i nye samanhengar, med følgjer for korleis vi tenkjer om lesing og skriving, meiner Nygard.

Forskaren er særleg oppteken av at elevane deltek i ein stor og rik tekstkultur som skulen ikkje har språk for slik det er i dag.

– Vi kan ikkje lenger sjå på tekst og kunnskap som noko låst, slik det har vorte gjort all den tid lagring og spreiing av kunnskap har skjedd i form av trykt materiell, forklarer Nygard.

Han viser til at no for tida skjer mykje av lagringa og spreiinga av kunnskap digitalt, og at dei digitale tekstane har den eigenskapen at dei er i stadig endring og utvikling.

Nygard nemner blant anna Wikipedia, som er brukarstyrt, og der kven som helst kan definere og samarbeide om å skape kunnskap over tid.

– Klypp-og-lim-praksisar er vanlege tekstpraksisar blant ungdom i dag. Dette må ikkje automatisk bli sett på som dårleg tekstpraksis, men tvert imot bli teke på alvor ved å gje dei rette utfordringane.

forskning.no

Vel bevart?

Det greske ordet bibliotheke betyr boklager.

Men det er ikke lagerfunksjonen som bør prege dagens folkebibliotek. Nasjonalbiblioteket og nettverket sørger jo for at alle eldre bøker kan skaffes. Snart kommer de også i digital form.

Boksamlingene i de fleste folkebibliotek er i hvert fall dobbelt så stor som den burde vært ut fra en faglig vurdering, hevder Plinius. Frykten for å kassere er ikke en profesjonell, men en personlig holdning – selv om den står sterkt i fagmiljøet.

Plinius

Treng ein ein lærar for å læra noko?

Vi treng ekspertar på dei områda samfunnet har bestemt at det er verdifullt å lære om.

No er det berre det vesle utidige faktum at desse “områda” som lærarane er ekspertar på, endrar seg i rasande fart! Det skal noko til å følgja med. Og dessutan har elevar tilgang til både ikkje-autoriserte og autoriserte ekspertar via nettet. Tenk om desse er vel så bra som læraren? Og tenk om elevane har lyst å læra noko utanfor dei områda lærar-ekspertane syns er viktige? Ja, då har han ikkje lærarar til å hjelpa seg, og kan like godt finna seg ein annan stad å vera, eit anna miljø for å læra. Ei litt anna side av dette er jo “Hole-in-the-wall”-prosjektet til Dr. Sugata Mitra, som syner at ungar kan tileigna seg eit nytt språk, og avanserte kunnskapar, berre veld hjelp av ein PC kobla til nettet. Ingen lærar naudsynt!

Dette må vi ta inn over oss. Vi må finne oss ei anna lærarrolle snarast, elles er vi rett og slett ikkje nødvendige. Will Richardson skriv denne veka om “Teachers as Master Learners”. Han knyter an til George Siemens, som skriv om “Teaching in Social and Technological Networks”. Omtrent samstundes publiserer David Warlick sin bloggpost, som er inne på noko av det same. Richardson brukar analogien til “apprenticeship”, altså at vi kan sjå på elevane som lærlingar i faget “å læra”. Og læraren vert då meisteren, som ikkje så mykje veit, som kan. Læraren må kunne å læra, i eit moderne samfunn, som inkluderer dei rike høva til læring vi finn i på nettet:

Skulebloggen

Den gode skole

Hva gjør så en lærende skole? Vi må tilbake til OECDs rapportarkiv: Der er «organisasjonell læring» et moteord. OECDs powerpointer kan fortelle at lærere jobber bedre og slutter sjeldnere på skoler som driver med dette, og at det er mer av slikt på skoler med god ledelse. «Vellykkede rektorer er ikke overmennesker,» skriver Bill Mulford i en rapport bestilt av OECDs utdanningsavdeling. Derimot jobber de sammen med lederlærerne, viser respekt for lærerkulturen og finner ulike måter å støtte lærerne i å få jobben gjort på.

Poenget er at dette ikke er mulig å oppdage hvis en leter ved hjelp av formelen for den gode skole som dette kapittelet starter med. Rett og slett fordi «kulturen» på skolen ikke er en del av denne ligningen. Det er heller ikke den pedagogiske modellen som brukes. I Norge er Pisa-resultatene, som nevnt innledningsvis, blitt sett på som et bevis på at det er blitt for mye lek og for lite pugging i skolen. Men graden av pugg versus lek måles ikke i ligningen vi ser på. Slik flyttes oppmerksomheten til det som er viktig i de fleste økonomiske modeller: Mengden ressurser, kontroll og graden av valgfrihet. Legg merke til at dette forutsetter at læreren eller skolen egentlig vet hvordan en best skal lære bort matte og lesing. De må bare få valgfrihet til å gjøre det og pisk og gulrot nok til at de gidder. De fleste modeller kan ikke fange hele virkeligheten, de må konsentrere seg om å studere noen effekter, teste ut én enkelt hypotese. Faren kommer først når man glemmer at det er nettopp dette man har gjort. For hvilken modell du velger avgjør hvilke svar du får og hvilke løsninger du i det hele tatt oppdager.

Departementets undersøkelse viste rett nok at på de lærende skolene fikk lærere litt oftere differensiert lønn og kurs enn på andre skoler. Men mest og oftest av alt brukte rektor på de lærende skolene noe helt gratis for å belønne sine lærere - nemlig ros.

Teksten er et utdrag fra Maria Reinertsens bok Ligningen for lykke, som utkommer 22. februar på Cappelen Damm.

Morgenbladet.no

En metaanalys om e-lärande

Nyligen (juni) publicerade US Dept of Education "Evaluation of Evidence-Based Practices in Online Learning: A Meta-Analysis and Review of Online Learning Studies" , en imponerande meta-analys där man gått igenom över 1000 studier och försöker hitta belägg för om lärandet blir annorlunda om i en online-kurs jämfört med "face-to-face"-undervisning. Det är inte helt lätt - man hamnar ofta i att jämföra inte bara äpplen och päron utan en hel fruktkorg för felkällorna är många. Här har man i alla fall gjort ett gott försök och kommit fram till att “The overall finding of the meta-analysis is that classes with online learning (whether taught completely online or blended) on average produce stronger student learning outcomes than do classes with solely face-to-face instruction. The mean effect size for all 51 contrasts was +0.24, p < .001.”

Biblioteksrelaterat

SV-skolen

Den store ironien var at SV fikk formell politisk makt da man for alvor så resultatene av omveltningen som startet på 1970-tallet - de gode, men også de dårlige. En serie nasjonale og internasjonale undersøkelser viste at den hadde gitt Norge et rekorddyrt skolesystem som ikke var spesielt god til utjevning, som etterlot en nifs høy minoritet uten skikkelige lese- og skriveferdigheter. Elevenes kunnskaper i real- og naturfag viste seg å være på middelmådig - og synkende - internasjonalt nivå.

SVs tre undervisningsministre har regjert i år med raskt økende budsjetter. De har hverken gjort noe spektakulært galt eller noe revolusjonerende nytt. De begynte med å forklare at SV ikke mente mat var det viktigste innholdet i skolen. Denne uken har Halvorsen snakket om hva hun ikke mener om lekser.

SVs vanskjebne er å måtte lede opprydningsarbeidet etter deres ideologiske trosfellers skolepolitiske feilgrep.

Kanskje finnes det tross alt en slags rettferdighet her i verden.

På innsiden - DN.no

Don't tweet me like a fool

Men hvor var jeg? Jo, det er vanskelig å tolke kunnskapsministeren på noen annen måte enn at staten vil gi etter for umotivert ungdom. At det ikke er så viktig hva vi lærer, så lenge vi liker oss på skolen, og er engasjert i noe. Det er greit at skolen bør moderniseres, men å tro at Twitter, Facebook og blogging er definisjonen på den digitale kompetansen vi trenger, det er rett og slett feil. På Twitter skriver Halvorsen at hun ikke er på Facebook fordi hun har hørt at det nettopp er damer over 50 år som skremmer ungdommen bort fra fjesboka. Til å være kunnskapsminister legger hun sånn sett skremmende lite vekt på å ha kunnskap om det hun vil rydde plass til i timeplanen vår.

Kristin Halvorsen, jeg er på Facebook, og det jeg lærer der bør ikke inngå i noens pensum.

Kors på halsen.

Blogger - Femten.no

En skole i skulk og fravær

Etter denne ukens debatt og rapporten fra regjeringens ekspertutvalg har en av de viktigste utfordringene havnet i fanget til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Dagsrevyen fortalte tidligere i uken hvordan videregående skoler, særlig på yrkesfaglige linjer, opplever at mange av elevene har en slapp holdning til skulk og fravær. En av forklaringene fra skolefolk er at fraværet får svært få konsekvenser for elevene.

Skolene opplever at opplæringsloven presser dem langt i å sette karakter selv for elever som har deltatt lite i undervisningen. De forteller om elever som kan svært mye om sine rettigheter, men ikke særlig mye om sine plikter. Det er naturlig at det blir sånn når det skal så mye til før brudd på pliktene får konsekvenser.

Også regjeringens ekspertutvalg har vært opptatt av hvordan holdninger til fravær i skolen forplanter seg til arbeidslivet. Utvalget hadde ikke tid til å gå fordype seg i det, men utvalgsleder Arnstein Mykletun sier til Aftenposten at han tror «det er lurt om noen går skikkelig inn i dette».

Dn.no

Oystein Johannessens blog: The Horizon Report 2010 er n�ute

The Horizon Report 2010 er nå ute

New Media Consortium (NMC) har offentliggjort 2010-utgaven av den såkalte Horizon Report. Rapporten beskriver og identifiserer teknologier som antakelig vil ha en effekt mht undervisning, læring og utforsking i utdanningen.

Rapporten identifiserer noen sentrale teknologier som vil ha innvirkning på undervisning og læring. Disse er ordnet etter tre ulike tidshorisonter:

Neste 12 måneder: Mobile computing og Open Content

Neste 2-3 år: Electronic books og Simple augmented reality

Neste 4-5 år: Gesture based computing og Visual data analysis

Rapporten kan lastes ned i pdf-format.