4. januar 2010

Senter for IKT i utdanningen �pner i dag - regjeringen.no

Senter for IKT i utdanningen åpner i dag

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.noDet nye nasjonale senteret for IKT i utdanningen åpner i dag. Senteret skal arbeide for at IKT skal bidra til økt kvalitet i opplæringen, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier hos barn, elever og studenter. Senteret skal også samle og gjøre tilgjengelig informasjon om utdanning og yrke, og gi støtte ved valg av utdanning og karriere.

Senteret skal ha hovedkontor i Tromsø, med avdelingskontor i Oslo. I det nye senteret inngår virksomhetene UNINETT ABC, Utdanning.no og ITU - forsknings- og kompetansenettverk for IT samt noen oppgaver fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

3. januar 2010

SK 1/10: V�rt daglige nett � Plinius

Vårt daglige nett

Den samlede tida til lesing (papir + nett) har økt med 25 minutter fra 1995 til 2008. Men papirets andel synker. I 1995 ble nesten nitti prosent av lesetida brukt på papir (87%). I 2008 ble bare førtifem prosent brukt på papirmedier.

Det er aviser og blader som har tapt terreng. Bøkene har holdt seg oppe: 14 minutter pr. dag i 1991 og 13 minutter pr. dag i 2008. Det er all grunn til å tro at overgangen fra papir til nett vil fortsette. Periodika på papir ligger dårlig an. På sytten år har

  • avislesing sunket fra 39 til 27 minutter pr. dag
  • ukeblad sunket fra 8 til 4 minutter
  • tidsskrifter fra 6 til 4 minutter
  • tegneserieblad fra 3 til 1 minutt

I lys av den langsiktige etterspørselen virker Kulturrådets satsing på kulturelle tidsskrifter på papir lite strategisk.

Fremtiden er til leie - Stavanger Aftenblad

Fremtiden er til leie

Kulturbransjen og mediebransjen går inn i det nye tiåret med akkurat den samme utfordringen: Hvordan skal forbrukerne inspireres, overtales eller tvinges til å betale for produkter som ikke har noen fysisk kvalitet, og som i tillegg lar seg skaffe gratis for den som har samvittighet til det.

Stadig flere aviser eksperimenterer med digital distribusjon også av papirutgavene. Amazon tilbyr foreløpig 88 aviser fra 15 land til selskapets eleser, Kindle. Jeg kan lese dagens utgave av min egen avis på iPhone eller pc hvis den ikke ligger i postkassen. Hvorfor skal jeg eie dette eksemplaret når jeg har lest det, hvis jeg kan leie retten til å lese det?

45-åringene får flakkende blikk og små angstutslett hvis noen foreslår at han skal kvitte seg med cd-samlingen som han har brukt hele sitt voksne liv på å bygge opp. 20-åringen har alt på en harddisk, og engasjerer ikke følelsesapparatet i om det er 7500 eller 12.300 låter der. Hun vet at hun lett kan erstatte alt som blir borte, og at musikkens lagringsmedium ikke har noen verdi i seg selv. Hvis hun fortsetter å tenke slik når hun nærmer seg de 45, vil kulturprodukt i stadig mindre grad bli noe vi kjøper og eier, men i stedet noe vi leier så lenge vi har glede av det.

2. januar 2010

Ti�ret da skolen gikk til Pisa

Tiåret da skolen gikk til Pisa

Pisa-undersøkelsene har gjort Finland til landet alle vil strekke seg etter. Interessen for finsk skole forsterkes hver gang en ny runde Pisa-resultater offentliggjøres.

- Men paradoksalt nok ser det ut som om vi forsøker å ta igjen Finland ved å gjøre det Finland ikke gjør. I Norge ivrer mange for mer testing, offentliggjøring og rangering av resultater. Akkurat det motsatte av hva de gjør i Finland. Der har de nesten ikke IKT i skolen, mens Norge ligger helt på verdenstoppen. Likevel vil mange ha enda mer IKT - for å ta igjen Finland, sier Sjøberg.

Han synes det er underlig at vi ikke verdsetter andre sider ved internasjonale undersøkelser.

- Norske elever skårer topp i demokratiforståelse. Norske lærere og elever trives godt. Hvis norske elever går ut av skolen med høy selvtillit og livsgnist, er dette svært positivt i et livslangt perspektiv, sier Sjøberg.

Tversover: Lesemengde og sosial intelligens

Lesemengde og sosial intelligens

Jeg har ikke noe problem med å akseptere at mennesker kan gå på ski eller løpe maraton på nivåer høyt over meg - uten at det gjør dem til monstre uten sosial intelligens. Min erfaring tilsier at det samme gjelder for mentale prestasjoner.

Så hvorfor har vi den fordommen at folk som kan lære mye fort må være sosialt uintelligente?

Jeg tror det ligger en underforstått Kalvinisme i den norske folkesjel - "hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg", for å sitere Bjørnson. Det skal liksom være balanse i regnskapet. Rike folk er sikkert ikke lykkelige. Skolelys har nok en mørk side og kan i hvert fall ikke være gode i idrett. Så ser man ikke Jo Nesbø, som var fotballspiller i landslagsklasse, musiker, siviløkonom (han bygget opp DnBs valutatrading) og krimforfatter.

Det går nok til helsike for ham også, skal du se. Ellers hadde det jo ikke vært rettferdighet i verden.

Facebook, sex og Michael Jackson er barnas s�kefavoritter | IT-Telekom | E24

Facebook, sex og Michael Jackson er barnas søkefavoritter

På toppen av listen, som er laget av OnlineFamily.Norton, kommer sosiale medier. Youtube, Google og Facebook er de tre vanligste søkeordene for både gutter og jenter i under 18 år.

På fjerdeplass har imidlertid gutter søkeordet sex. Jentene følger hakk i hæl med sex på femteplass. Alt i alt er allikevel gutter atskillig mer opptatt av pornosøk enn jentene, med 13 prosent mot 2 prosent.

Guttenes toppliste er dominert av sosiale nettsteder, nettbutikker, pornouttrykk og spill. Jentene er tilsynelatende mest opptatt av sosiale nettsteder, musikk, TV-serier og kjendiser.

29. desember 2009

Morgenbladet.no - Myter om formidling

Myter om formidling

Det er helt greit at «folkemeningen» slår gjennom når det skal trekkes konklusjoner, det er dette som kalles demokrati. Man må imidlertid være klar over at en slik prosess ikke nødvendigvis fører til forskningsbaserte beslutninger eller noen form for sannhet. En bivirkning kan også bli at vi forskere uttaler oss mer tabloidisert enn vi burde i et forsøk på å vinne også den offentlige debatten. Blir man avslørt i dette, er konflikten igjen godt stoff for pressen, og det standpunkt man forfekter blir svekket. Kanskje har noen klimaforskere havnet i denne runddansen?

Man bør diskutere om det er en fare for at hva som oppfattes sant og usant i et samfunn til syvende og sist bestemmes av hva som selger aviser. Forskere må likevel alltid være villig til åpenhet, fordi alternativet - en lukket vitenskap - ikke er til å leve med. Nettopp derfor bør debatten om forskningsformidling komme ut av oppkjørte spor.

27. desember 2009

Da staten ble gal - bt.no

Da staten ble gal

Kjernen innenfor NPM er som følger: Man later som om offentlige virksomheter er forretningsmessige konserner som konkurrerer i et marked. Nøkkelord er mål- og resultatstyring.

Resultatet er et enormt sløseri med menneskelige og økonomiske ressurser. NPM betyr mer byråkrati, hemmeligholdelse, oppsmuldring av politisk ansvar, store muligheter for korrupsjon.

Hovedoppgaven for de nye offentlige bedriftene er å fremstå som mest mulig «lønnsomme» overfor bevilgende myndigheter. Universitetene produserer for eksempel ikke forskning og undervisning på høyt nivå. De produserer studiepoeng ved hjelp av rask gjennomstrømming. Siden universitetene må late som om de konkurrerer fritt om studentene bruker de over en halv milliard - 600 forskerårsverk - på reklame. Den lille andelen ansatte som ennå kan drive med forskning, bruker store deler av tiden på å skrive «anbud» til offentlige oppdragsgivere.

P 185/09: Publisert og praktisert � Plinius

Publisert og praktisert

Et profesjonsuniversitet som mener noe med dette navnet må utvikle sin egen forståelse av institusjonens hensikt, målsetting og utviklingsstrategier.

Det betyr - tenker Plinius - å ta utgangspunkt i praksisfeltets behov for kunnskaper, ferdigheter og utviklingstiltak i kunnskapsøkonomiens første fase. Da må vi først og fremst droppe forestillingen om at antall publiseringspoeng er en passende målestokk for faglig produksjon innenfor høyskolens viktigste fagområder. Hovedproblemet skyldes forskjellen mellom kunnskapsproduksjonen i teorifag og i praksisfag.

I teorifokuserte fag - som biologi, sosialøkonomi og kunsthistorie - er forskerens arbeid avsluttet når fagartikkelen eller monografien er publisert. Ved søknader om tilsetting eller opprykk leverer du inn dine publikasjoner. Ingen stiller krav til at resultatene har blitt brukt i det praktiske liv. Anvendelse er ikke et relevant kriterium. Den publiserte kunnskapen betraktes som et gode i seg selv.

I profesjonsfagene er ikke dette tilstrekkelig. Her er målsettingen at kunnskapen blir tatt i bruk. Sykepleieforskningen må føre til mer helse. Pedagogisk forskning må føre til mer læring. De akademiske miljøene kan nøye seg med publisert kunnskap. Profesjonsfagene må ha praktisert kunnskap som målsetting.

25. desember 2009

Invitasjon 2010

Medieutdanning og nordisk samarbeid

Seminar på Elvebakken videregående skole, Oslo - 11. og 12. februar 2010 - "Det nye medielandskapet"

Forskere og folk fra bransjen er invitert til å holde innlegg og workshops med innhold knyttet til følgende to tema:

Det nye medielandskapet - og kjernekompetanse i medieutdanningen

Samarbeidsformer og konkrete samarbeidsprosjekter

24. desember 2009

Morgenbladet.no - Ut av andedammen

Ut av andedammen

Medieforskerne skriver i boken at norsk film i dag er «noe som beundres og hylles». Men er det egentlig sant? Ingen vil vel finne på i dag, som drosjesjåføren som beskrives i bokens innledning, å kaste ut noen fordi de lager norsk film. Men likevel, er det ikke langt mer provoserende å hevde at norsk film er bra enn å si at den er dårlig?

Solum og Iversen bruker begrepet «middlebrow» på den norske kulturen. Film-Norge er preget av «kulturuttrykk som lover tilgang til allmenngyldige eller universelle sannheter mot en beskjeden anstrengelse fra publikums side», skriver de i boken. Men hva med alle filmfansene som vil ha virkelige utfordringer heller enn pretensjoner om allmenngyldige sannheter?

- Pendelen har nok svingt for langt i publikums retning. Ønsket om å nå 25 prosent markedsandel, som Trond Giske satte som krav, har resultert i at kunstnerisk ambisiøse prosjekter som Sara Johnsens Upperdog også frir vel mye til publikum. Det er lenge siden Stella Polaris hadde premiere, og det ser ikke ut som om bransjen etterspør den typen filmer. Det syns jeg gjør filmkulturen fattigere, sier Solum.

23. desember 2009

Bibliotek vil have kulturarven p�Google - Politiken.dk

Bibliotek vil have kulturarven på Google

Netgiganten Google skal digitalisere den danske kulturarv. I hvert fald hvis det står til Det Kongelige Biblioteks direktør Erland Kolding Nielsen.

Mens forfattere og forlag verden over er skræmte over Googles forsøg på at skanne alverdens biblioteker og gøre dem tilgængelige på nettet, går Det Kongelige Bibliotek modsat. Baggrund: Google har de penge, det danske nationalbibliotek ikke kan skaffe hos de danske politikere.

Erland Kolding Nielsen skønner, at biblioteket har brug for en halv mia. kr. for at bevare dansk litteratur udgivet frem til 2000 i digital form, og i øjeblikket har han kun udsigt til - måske - at få del i de syv mio. kr. årligt, som et bredt flertal har afsat i årene 2010 til 2012 til digitalisering af hele den danske kulturarv.

Derfor vil han om kort tid henvende sig til Google.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket ►