Ut av andedammen
Medieforskerne skriver i boken at norsk film i dag er «noe som beundres og hylles». Men er det egentlig sant? Ingen vil vel finne på i dag, som drosjesjåføren som beskrives i bokens innledning, å kaste ut noen fordi de lager norsk film. Men likevel, er det ikke langt mer provoserende å hevde at norsk film er bra enn å si at den er dårlig?Solum og Iversen bruker begrepet «middlebrow» på den norske kulturen. Film-Norge er preget av «kulturuttrykk som lover tilgang til allmenngyldige eller universelle sannheter mot en beskjeden anstrengelse fra publikums side», skriver de i boken. Men hva med alle filmfansene som vil ha virkelige utfordringer heller enn pretensjoner om allmenngyldige sannheter?
- Pendelen har nok svingt for langt i publikums retning. Ønsket om å nå 25 prosent markedsandel, som Trond Giske satte som krav, har resultert i at kunstnerisk ambisiøse prosjekter som Sara Johnsens Upperdog også frir vel mye til publikum. Det er lenge siden Stella Polaris hadde premiere, og det ser ikke ut som om bransjen etterspør den typen filmer. Det syns jeg gjør filmkulturen fattigere, sier Solum.