Laptopforbud på NJ-landsmøtet

Dette er faktisk ikke en spøk

Generalsekretær Jahn-Arne Olsen i NJ sier at han ikke er noen maskinknuser, men at NJ generelt har fulgt den praksis i NJs landsstyre at man ikke har på laptoper og mobiltelefoner under møtene.

- Vi har ment at man skal konsentrere seg om de sakene som behandles i møtene, men dette er en smakssak som jeg vel ikke skal mene så veldig mye om.

- Det innvendes at man kunne fulgt for eksempel sakspapirer via pc'en. Ser du det poenget?

- Nei, vi har trykt opp og lagt ut alle sakspapirer, så det er vel ivaretatt, sier Olsen.

Teknisk Beta � Svaret som endrer journalistikken

Svaret som endrer journalistikken

En NTB-melding om kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og Facebook skapte litt besvær etter at desken på VG Nett dro vinklingen litt lengre enn det var dekning for.

Sånt skjer, men det var dumt og kunnskapsministeren reagerte. Han skrev et blogginnlegg der han tok for seg saken, og forklarte hva han egentlig hadde sagt.

Han fikk så svar fra ansvarlig redaktør i VG. Det aller beste med svaret er denne setningen:

Dette er et godt eksempel på hvordan sosiale medier og nettpublisering tvinger fram bedre kvalitet – bedre journalistikk.

Ta deg tid til å lese Espen Egil Hansens innlegg om hvorfor sosiale medier gjør journalistikken bedre.

Demonstrerer for et fritt internett - digi.no : Juss & samfunn

Demonstrerer for et fritt internett

Det er massiv motstand mot EUs datalagringsdirektiv, som påbyr ISP-ene å lagre trafikklogger i minst ett halvår. Det er imidlertid ennå ikke avgjort om disse reglene blir innført i Norge.

Personvernet og ytringsfriheten står i fare mener kritikerne, mens tilhengerne av strengere regler mener de er nødvendige for å sikre opphavsretten, forhindre terrorisme og lignende.

- Vi opplever stadig nye forsøk på å kontrollere internett og stadig nye angrep på våre digitale rettigheter. Det er på tide at vi sier høyt og tydelig ifra at vi ønsker et fritt og usensurert internett, heter det i en pressemelding underskrevet de ni organisasjonene som står bak.

- Google Chrome er ingen nettleser - digi.no : Personlig teknologi

Opera 15 år

Opera er nummer én også innen skrivebordsmiljø i enkelte land. Tetzchner stiller spørsmål ved om alle tallene er korrekte, men prater om statistikk som viser at de er nummer én eller to i land som Russland, Georgia, Hviterussland og Ukraina.

- Jeg reiste dit for å spørre hvorfor vi er så populære. Noe av grunnen er at Opera kjører bra også i begrensede nettverk, og er gjerrig på nettverkstrafikk. En annen grunn er at de liker brukergrensesnittet, samt mailklienten vår.

Den viktigste grunnen er likevel fellesskapet rundt løsningene deres, et community.

- Frivillige lager og deler ut svært mye innhold og hjelp i lokal språkdrakt. Støtten vi får gjennom dette arbeidet er veldig stor, og derfor reiser vi også en del rundt for å snakke om Opera på universiteter og lignende.

L�rere savner kritisk nettkunnskap - digi.no : Jobb & utdanning

Lærere savner kritisk nettkunnskap

Fire av fem lærere sier de trenger mer opplæring for å kunne undervise elevene i bruk av internett som faktakilde, viser en undersøkelse gjennomført av Kunnskapsforlaget.

- Dette er helt i overensstemmelse med vårt inntrykk. Det er gitt veldig lite etterutdanning i IKT. Opplæringen som er gitt, har i liten grad dreid seg om nettet som informasjonskilde. Hvordan informasjonen skal brukes og siles har nærmest vært totalt fraværende i kommunenes etterutdanningstilbud, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

Teknologir�det - 1 av 4 foreldre spionerer p�barnas nettbruk

1 av 4 foreldre spionerer på barnas nettbruk

I dag lanserer Teknologirådet, Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet en ny undervisningspakke for barneskolen. "Du bestemmer" inviterer barn, foreldre og lærere til å diskutere og reflektere om bruk av digitale medier. Et skreddersydd opplegg for barnetrinnet har lenge vært etterspurt. Nå er det endelig på plass.

Av foreldrene som deltok i undersøkelsen, svarer 83 prosent at de sjekker barnas internett- og mobilaktiviteter. Hver fjerde forelder informerer ikke barna sine på forhånd. Dette sjekker foreldrene:

• Internettloggen - 69 %
• Barnas mobilmeldinger - 44 %
• Aktiviteter i nettsamfunn - 38 %
• Barnas MSN-samtalelogg - 28 %

I den samme undersøkelsen har Synovate spurt barn i alderen 9-13 år om hva de synes om at deres digitale aktiviteter blir kontrollert av foreldrene. Et flertall av barna er negative til kontrollen, og barna er særlig negative til at foreldrene leser mobilmeldingene deres:

• 50 % misliker at foreldrene leser mobilmeldinger.
• 38 % misliker at MSN-samtaleloggen blir gjennomgått.
• 32 % misliker at foreldrene leser barnas e-post.
• 20 % misliker foreldrenes kontroll av internettloggen.

Er Twitter meiningsfylt? - bt.no

Er Twitter meiningsfylt?

Sjølv opplever eg to enkle fordelar med å bruke sosiale medium. Eg når fleire menneske med det, noko som er viktig for alle politikarar. Eg får dessutan fleire synspunkt, idear og kritiske innspel som kan betre kvaliteten både på standpunkta og presentasjonen min.

Denne kronikken la eg til dømes ut på høyring på bloggen min og Twitter for å få synspunkt og forslag til forbetringar. Eg fekk 40–50 reaksjonar. Fleire (mellom anna ein journalist i dagbladet.no) sa at eg måtte gje døme på korleis eg sjølv bruker sosiale medium, ein lektor peika på ein språkleg feil, andre kom med ulike poeng.

Mange typar kritikk kjem fram mot dei sosiale media, ikkje minst mot den politiske bruken av dei. Sosiale medium får kritikk for å vere private, noko til dømes Kjetil Bragli Alstadheim i DN har skrive. Samanlikna med tabloidaviser og TV vil eg seie det er lite privat.

Du har full kontroll på kor personleg du vil vere, og ingen vil finne på å vere så privat som ein journalist i Dagbladet. Portrettintervju i media er meir privat enn noko statsministeren har skrive på Twitter så langt. Hege Skjeie skreiv i DN laurdag 4. april at det er mykje tull på Twitter. Ja visst er det det, nett som det er mykje tull på TV og i avisene. Det betyr ikkje at mediet er ubrukeleg. Det er også andre problem, til dømes utfordringar med å sikre tilgjenge for alle. Dette er problem alle medium deler.

Om kvalitetsjournalistikkens fremtid og utenriksjournalistikk i den digitale tidsalderen - et slags referat � NONA: nettverket for oss som jobber med

Om kvalitetsjournalistikkens fremtid og utenriksjournalistikk i den digitale tidsalderen

"Den britiske medieprofessoren Adrian Monck feller en knusende dom over journalistenes oppblåste selvbilde," skrev Dagsavisen etter å ha intervjuet Adrian da han var i Norge for å snakke for Institutt for Journalistikk (IJ) og NONA sist torsdag.

Bakgrunnen for utsagnet om journalisters oppblåste selvbilde var Adrians tese om at leserne ofte har helt andre definisjoner av kvalitet enn journalister. Han mente eksempelvis at gratisaviser var den viktigste medieinnovasjonen i moderne tid, noe som burde fortelle oss at ofte holder det å produsere journalistikk som bare er "god nok", noe gratisaviser som f.eks MetroXpress gjør.

Her kom han med forskjellige varianter av en barmetafor, hvor han beskrev journalister som mente leserne bare ville ha de beste årgangene av Bordeaux mens leserne i realiteten foretrakk husets vin. Journalistene vil helst drive undersøkende og dyptpløyende journalistikk, leserne nøyer seg kanskje med kjappe nyheter og gjerne nyheter om "nære ting", som parkeringsbøter og mordersnegler, heller enn de store linjene journalistene hevder seg opptatt av. Tord Nedrelid har liveblogget Adrians tanker rundt kvalitetsbegrepet i endring fra foredraget hans på IJ.

Gj�r Firefox raskere, sikrere - digi.no : Avtaler/kontrakter

Gjør Firefox raskere, sikrere

Det lille Bergens-baserte utviklerselskapet RUnit Software kunngjorde tidligere i dag at de har sikret seg langstidskontrakt med Mozilla.

- Javaskriptmotoren i Firefox er en av komponentene vi jobber mye med. Et av fokusområdene er ytelsen, det skal gå fort.

- Det andre går på sikkerhet og det å sørge for at motoren ikke har sårbarheter, sier daglig leder og grunnlegger Bjarne Geir Herland til digi.no.

Denne motoren er døpt TraceMonkey i kommende versjon 3.5 av Firefox, som er ventet klar en gang dette halvåret. Herland kan dessverre ikke avsløre hva som kommer eller ikke kommer av funksjoner neste utgave. Det er det andre som bestemmer

Morgenbladet

Krigen mnot kidsa

I går ettermiddag lå det an til at en komité i Europaparlamentet stemmer for å forlenge kopibeskyttelsen av musikkverk fra 50 til 95 år, under dekke av å sikre musikernes pensjon. Ender dette opp som lov, får noen få pengestinne musikere som Cliff Richard og Paul McCartney dobbelt betaling, mens offentligheten bare kan glemme å dele og remikse musikken i nye 45 år. På konferansen Re: publica i Berlin, kalte Lawrence Lessig dette korrupsjon. Europaparlamentet stemmer til fordel for særinteresser og stenger 90 prosent av kulturen inne i arkiver. Jeg støtter hans tankegang.

Fremtiden må bygges på et fundament av tre prinsipper, selv om det ikke blir lett:

1. Bare ved å gjøre det så enkelt som mulig å gå til lovlig innkjøp av musikk, film, litteratur, spill, bilder og programvare, kan man ha noe å stille opp mot den ulovlige nedlastingen.

2. Lovverket må sikre at amatører eller private brukere har mulighet til å remikse og endre på digitale uttrykk, uten å bli saksøkt hele veien til Høyesterett eller EF-domstolen.

3. Artistene skal kunne leve av den kunsten de lager.

ITavisen | Facebook-forl�per legges ned

Facebook-forløper legges ned

Yahoo betalte for ti år sidenmer enn fire milliarder dollar (om lag 26 milliarder norske kroner) for nettjenesten GeoCities.

Ideen bak GeoCities var å tilby brukerne gratis nettsider. Ved hjelp av et enkelt grensesnitt kunne man lage sin egen webside. GeoCities var imidlertid mye mer enn et en ren hosting-service. På mange måter var tjenesten en forløper for dagens nettsamfunn som Facebook og MySpace.

Denne musikken er gratis - i �r 2079 - kultur - Dagbladet.no

Denne musikken er gratis - i år 2079

EU-parlamentet i Strasbourg vedtok i går å utvide musikere og produsenters opphavsrett for musikk fra 50 til 70 år. Vedtaket ble fattet med 377 ja-stemmer, mot 178 nei og 37 blanke.

Mens avgjørelsen blir møtt med begeistring blant tekstforfattere, komponister og i musikkbransjen forøvrig, er svenske EU-politikere lite glade for endringen. Ifølge DN.se ble forlengelsen vedtatt mot stemmene til en samlet gruppe svenske parlamentarikere, som imidlertid lyktes med å redusere forlengelsen til 70 år, fra det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen på hele 95 år.