Nasjonalbiblioteket har som oppgave å bevare samtiden for ettertiden. I og med at informasjonsspredning og kommunikasjon skjer i stadig større grad på nett, vil Nasjonalbibliotekets samling bli ufullstendig uten materiale fra norske nettsider. De har nå fått en begrenset konsesjon til innsamling, oppbevaring og formidling. Konsesjonen gjelder ut juni 2012.
Tiden har endret seg
I forhold til pliktavleveringsloven skal alt som produseres av allment tilgjengelige dokumenter i Norge (bøker, tidsskrift, brosjyrer, foto, musikk, nettsider med mer) leveres inn til Nasjonalbiblioteket, som så gjør dette tilgjengelig for forskning og dokumentasjon.
Det er liten tvil om at denne loven og begrepet ”allment tilgjengelig” er laget ut fra en helt annen teknologisk situasjon enn den vi har i dag. På Internett legges det i hovedsak ut tre kategorier med informasjon: Informasjon som er ment at skal ligge åpen, informasjon som er lagt åpent ut ved en feiltagelse, og kommunikasjon som er tenkt rettet mot en spesiell krets – men der andre kan se det likevel, for eksempel private blogger eller private nettsteder. Slik situasjonen er i dag samler Nasjonalbiblioteket inn informasjon fra alle disse kategoriene. Dette var ikke lovens intensjon.
Konsesjonens innhold
I Datatilsynets reviderte konsesjon gis Nasjonalbiblioteket anledning til å høste inn filer som er allment tilgjengelige, men må samtidig respektere ønsker fra domeneinnehavere om at deres materiale ikke skal samles inn. Det kan derfor ikke samles inn filer der utgiveren har sagt at nettstedet ikke skal omfattes av ulike søkemotorer eller innhøstingsverktøy.
Innsamlingen forutsetter at Nasjonalbiblioteket på forhånd gjør formålet med behandlingen kjent gjennom ulike informasjonstiltak. Et av tiltakene skal være at domeneinnehavere under NORID-systemet anmodes om å gjøre prosjektet kjent for sine kunder og brukere. Andre tiltak kan for eksempel være annonsering eller utsendelse av informasjon til skoler.
Nasjonalbiblioteket må etablere rutiner som ivaretar den registrertes rett til å kreve retting og utfylling av ukorrekte eller ufullstendige opplysninger. Datatilsynet kan dessuten, etter at Nasjonalbiblioteket er hørt, treffe vedtak om at en fil skal slettes.
Nasjonalbiblioteket kan tilgjengeliggjøre materiale fra stortinget.no og regjeringen.no hvis det ikke krenker den enkeltes personvern. Materiale samlet inn fra nettsteder der alle de registrerte samtykker til dette, kan også tilgjengeliggjøres. Sensitivt materiale knyttet til umyndige kan ikke gjøres tilgjengelig.
Spiller over til lovgiver
Konsesjonen gir en videre adgang til innsamling og bevaring enn for tilgjengeliggjøring. Det at informasjon samles inn, åpner imidlertid for at den kan benyttes senere. Datatilsynet sier derfor at lovgiver må ta stilling til om de ulike delene av materialet som er samlet inn skal slettes eller lagres. For materialet som skal beholdes må det tas stilling til hvem som skal få tilgang til materialet, hvor det skal gis tilgang - og når.
Les hele Datatilsynets konsesjon her
Kilde: Datatilsynet
Innlegg
