30. november 2009

Media - N�starter nettavisene med betaling - ITavisen

Nå starter nettavisene med betaling

I hele 2009 har nettavisene snakket om betalingsmodeller. Og både Google og Microsoft har tilbudt såkalte mikrobetaling som skal gjøre dette mulig i stor skala.

Nå har det britiske mediekonsernet Johnston Press tjuvststartet. På tre av avishusets nettsteder - Worksop Guardian, the Ripley & Heanor News og Whitby Gazette - vil leserne måtte betale fem pund (om lag 46 kroner) for tre måneders abonnement.

For denne summen får de leser artiklene i sin fulle lengde. De som velger ikke å betale, får bare se overskrift og ingress.

forskning.no > - Bedre l�rere avgj�rende

Bedre lærere avgjørende

Det er lite som tilsier at reduksjon i klassestørrelse gir mer læring, eller at resultatene blir bedre av å gruppere elevene etter evner. Derimot er kvaliteten på læreren alfa omega, mener mannen bak studien, John Hattie ved Auckland University.

Han sier det er på høy tid at prestasjonsrelatert avlønning blir tatt seriøst.

Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er enig i at noe må gjøres med læreryrket.

- Det er et sterkt behov for at innholdet i lærerutdanningen blir mer forskningsbasert, sier han til forskning.no.

Utdanningsforbundet ønsket ikke å uttale seg om saken.

Kilde:

John Hattie, Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-analyses Relating to Achievement, Taylor & Francis, 2009

29. november 2009

Forsvaret rekrutterer 17-�ringer med Facebook-kopi - VG Nett om Forsvaret

Forsvaret rekrutterer 17-åringer med Facebook-kopi

Nettstedet «Futurebook» er av utseende svært likt Facebook, noe som ifølge Forsvaret er helt bevisst. Men hensikten med Futurebook er ikke å holde kontakten med gamle venner slik som i originalen. Forsvaret håper at den skal gjøre ungdommen nysgjerrige før de blir kalt inn til sesjon i januar.

Dette får June Beth Rovik, som er mor til en av dem som har fått opprettet en slik profil, til å reagere.

- De stjeler navnet ditt. På andre nettsteder, som Facebook og Nettby, ville du ha blitt kastet ut hvis du ble tatt for å lage en falsk profil, sier hun til VG Nett.

27. november 2009

P�H�yden - – Pressest�tta m�endrast (19.11.2009)

- Pressestøtta må endrast

I oktober nedsette Kultur- og kyrkjedepartementet (KKD) eit utval som skal føreta ”en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet”. Med andre ord skal ein vurdera den norske pressestøtta og momsfritaket, som i følgje KKD har vore nærast uendra sidan slutten på 60-talet. Utvalet skal levera innstillinga si i løpet av neste år.

I Danmark har eit utval nyleg levert si innstilling. Forskningsgruppa for medie-, ikt- og kulturpolitikk inviterte måndag Anker Brink Lund for å leggja fram det danske utvalet sine konklusjonar. Brink Lund har sidan 2007 arbeidd med rapporten.

Kort fortalt konkluderer rapporten med at den noverande danske pressestøtta bidreg til å sementera og konsolidera det noverande danske mediebiletet. Brink Lund skildra ei mediestøtte som har utvikla seg gradvis, med tiltak som var verdifulle på tidspunktet dei vart innført, men ikkje vist seg å skapa utvikling på sikt.

Morgenbladet.no - Ein medieodyss�

Ein medieodyssé

Kva er det vi er vitne til med Twitter og Facebook sitt inntog i den offentlege debatten? Er det eit endeleg opprør mot tabloidane si fordummande folkeliggjering? Er det den store fridommen, internett, som viser styrke? Er det nettsamfunn utan sjølvpålagde grenser og faglege korrektiv vi skal sette vår lit til?

Blant nokre av dei 1,5 millionar nordmenn som er registrert på Facebook kom eg nyleg over ein tråd der høgt utdanna middelklassefolk diskuterte kven som er den hottaste av Tjostolv Moland og Joshua French. Det finst ikkje spor av opprør i trådar som dette. Tvert imot ser vi kimen til ein ny type humørfylt, folkeleg konformitet vekse ut av dei sosiale media, med alle sine intellektuelle. Det er mykje meir sladder å finne her enn det som stod på trykk i VG og Dagbladet under orderudsaka. Dagbladets argaste kritikarar har for lengst falle for eigne grep og endar mest sannsynlig opp med å føre arven vidare når papiravisene snart legg ned. Det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg ei redigert Dagbladet-framside: Bilde av ein lallande Tjostolv Moland under tittelen «Se hvor kjekk han er!», distribuert på Facebook og Twitter. Raskt som lynet.

25. november 2009

Denne mannen vil lukke det �pne nettet - kultur - Dagbladet.no

Denne mannen vil lukke det åpne nettet

Et samarbeide mellom Microsoft og News Corporation kan sees som en bevegelse nettopp mot en slik kabel-tv-modell for nettet.

Som New York Times påpeker, vil en slik avtale bli et vannskille i nettets historie.

Avtalen kan få flere mediehus til å velge side. Plutselig er det ikke lenger en selvfølge at alle nettsteder er like tilgjengelige for alle nettbrukere. I første omgang er det bare snakk om synlighet - i neste omgang kan det være snakk om tilgang.

Ryan Chittum argumenterer godt for Murdochs metode i denne artikkelen i Columbia Journalism Review. Han mener nettaviser kan tjene på å kvitte seg med en stor andel tilfeldige lesere, og i stedet hente abonnements- og annonseinntekter fra en «hard kjerne» av lojale lesere som virkelig bryr seg om merkevaren.

23. november 2009

Wikipedia - Wikipedia svekkes av slitasje p�de frivillige - digi.no : Jobb & utdanning

Wikipedia svekkes av slitasje på de frivillige

Wikimedia-stiftelsen bekrefter funnene i en spansk doktoravhandling. I våres disputerte Felipe Ortega med avhandlingen Wikipedia: A Quantitative Analysis ved det spanske universitetet Universidad Rey Juan Carlos.

For den engelsk språklige utgaven av Wikipedia begynte nedgangen i antall bidragsytere i 2008: I gjennomsnitt var tallet på bidragsytere som trakk seg hver måned - rundt 20.000 - for første gang større enn tallet på nye som meldte seg - rundt 15.000.

En annen observasjon er at frivillige faller langt fortere fra Wikipedia enn fra andre store samarbeidsprosjekter på web, som Debian. Den gjennomsnittlige bidragsyteren til Wikipedia holder bare på et års tid. Halvparten gir seg etter 150 dager.

Betaling for �forsvinne fra Google - DN.no

Betaling for å forsvinne fra Google

Microsoft har hatt diskusjoner med News Corp om en plan som kan føre til at selskapets enorme nyhetsimperium forsvinner fra Googles søketreff, skriver Financial Times.

Microsoft driver den konkurrerende søkemotoren Bing, og planen skal være at Microsoft betaler News Corp for eksklusivitet i søkeverdenen. Flere i mediebransjen håper nå at det kan brygge opp til budkrig mellom søkemotorene om nyheter – på samme måte som TV2 har klart å få store summer ut av tv-distributørene skal det koste søkemotorene å ha med de viktige nettstedene.

Det skal være Rupert Murdochs News Corp som tok initiativ til samtalene, men i følge Financial Times har Microsoft også vært i kontakt med andre nyhetsorganisasjoner.

Forbud mot mobiler i franske skoler - Puls - NRK

Forbud mot mobiler i franske skoler

Den franske regjeringen vil forby mobiltelefoner i barne- og ungdomskolen. Det er faren for at stråling fører til helseskader som ligger til grunn for regjeringens føre vàr-tiltak.

Forslaget skal behandles i nasjonalforsamlingen over nyttår.

Det er den samlede forskningen på området som har fått regjeringen til å ta affære. Helsemyndighetene har analysert 2500 internasjonale studier om mobilbruk. 11% av disse (275 forskningsrapporter), viser at mobilstrålingen utgjør en helserisiko.

22. november 2009

Sykefrav�r: en l�sning p�jakt etter et problem | indregard.no

Sykefravær: en løsning på jakt etter et problem

Jeg har tidligere argumentert for at det er svært vanskelig å dra konklusjoner ut fra datamaterialet for 2008 og 2009. Nedgangskonjunkturen har gjort det mye mer attraktivt for arbeidsgivere å skyve halvproduktive arbeidstakere over på statens hender. Vi ser dette igjen i at det spesifikt er sykefraværet for menn i privat sektor som øker. Når professorer på Blindern forklarer dette med at arbeidsmoralen har blitt dårligere, virker det helt utrolig på meg. Skulle arbeidsmoralen ha blitt dårligere over natta?

Men det var min tidligere kritikk. Nå over til noe mye alvorligere: nemlig at ideen om det gallopperende sykefraværet er et falsum. Grafen under viser Statistisk Sentralbyrå sine tall for total andel av arbeidsdager som går bort pga. sykefravær. Som grafen viser, har sykefraværet falt siden 2001, og bare marginalt krøpet oppover i 2008 og 2009. Det er langt i fra noen krise. Det er minimale, fullt forklarlige og svært godt forståelig endringer.1

20. november 2009

E-forvaltning - eNorge sakker akterut - digi.no : Juss & samfunn

eNorge sakker akterut

Norske politikere har i en årrekke pratet høyt om sine ambisøse planer for utvikling av offentlige elektroniske tjenester. En fersk europeisk undersøkelse viser at utviklingen går raskere i EU enn i Norge, som må se seg forbikjørt av flere land.

På målekriteriet elektronisk handel scorer Norge til en plassering midt på treet blant europeiske land, ifølge rapporten «Smarter, Faster, Better eGovernment» (PDF), som er utarbeidet av Capgemini på vegne av EU.

De to siste årene er Norge tatt igjen av våre nordiske naboer, samt land som Frankrike, Irland, Estland og Slovenia. Grunnen til det er at arbeidet med nye eforvaltningstjenester er kraftig bremset i påvente av en skikkelig eID-løsning.

Dette inneb�rer datalagringsdirektivet - Datatilsynet - personvern og informasjonssikkerhet

Dette innebærer datalagringsdirektivet

Grunnet en del misforståelser rundt hva en eventuell implementering av datalagringsdirektivet innebærer har Datatilsynet utarbeidet en oversikt.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Formålet med direktivet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet ved at opplysninger om tele- og nettrafikk lagres.

Lenke til datalagringsdirektivet, dansk versjon (ekstern lenke, nytt vindu).

Lenke til Artikkel 29-gruppens uttalelse om datalagringsdirektivet (PDF, nytt vindu).

Lenke til Datatilsynets samleside om datalagringsdirektivet.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket ►