Morgenbladet.no - Myter om formidling

Myter om formidling

Det er helt greit at «folkemeningen» slår gjennom når det skal trekkes konklusjoner, det er dette som kalles demokrati. Man må imidlertid være klar over at en slik prosess ikke nødvendigvis fører til forskningsbaserte beslutninger eller noen form for sannhet. En bivirkning kan også bli at vi forskere uttaler oss mer tabloidisert enn vi burde i et forsøk på å vinne også den offentlige debatten. Blir man avslørt i dette, er konflikten igjen godt stoff for pressen, og det standpunkt man forfekter blir svekket. Kanskje har noen klimaforskere havnet i denne runddansen?

Man bør diskutere om det er en fare for at hva som oppfattes sant og usant i et samfunn til syvende og sist bestemmes av hva som selger aviser. Forskere må likevel alltid være villig til åpenhet, fordi alternativet - en lukket vitenskap - ikke er til å leve med. Nettopp derfor bør debatten om forskningsformidling komme ut av oppkjørte spor.

Da staten ble gal - bt.no

Da staten ble gal

Kjernen innenfor NPM er som følger: Man later som om offentlige virksomheter er forretningsmessige konserner som konkurrerer i et marked. Nøkkelord er mål- og resultatstyring.

Resultatet er et enormt sløseri med menneskelige og økonomiske ressurser. NPM betyr mer byråkrati, hemmeligholdelse, oppsmuldring av politisk ansvar, store muligheter for korrupsjon.

Hovedoppgaven for de nye offentlige bedriftene er å fremstå som mest mulig «lønnsomme» overfor bevilgende myndigheter. Universitetene produserer for eksempel ikke forskning og undervisning på høyt nivå. De produserer studiepoeng ved hjelp av rask gjennomstrømming. Siden universitetene må late som om de konkurrerer fritt om studentene bruker de over en halv milliard - 600 forskerårsverk - på reklame. Den lille andelen ansatte som ennå kan drive med forskning, bruker store deler av tiden på å skrive «anbud» til offentlige oppdragsgivere.

P 185/09: Publisert og praktisert � Plinius

Publisert og praktisert

Et profesjonsuniversitet som mener noe med dette navnet må utvikle sin egen forståelse av institusjonens hensikt, målsetting og utviklingsstrategier.

Det betyr - tenker Plinius - å ta utgangspunkt i praksisfeltets behov for kunnskaper, ferdigheter og utviklingstiltak i kunnskapsøkonomiens første fase. Da må vi først og fremst droppe forestillingen om at antall publiseringspoeng er en passende målestokk for faglig produksjon innenfor høyskolens viktigste fagområder. Hovedproblemet skyldes forskjellen mellom kunnskapsproduksjonen i teorifag og i praksisfag.

I teorifokuserte fag - som biologi, sosialøkonomi og kunsthistorie - er forskerens arbeid avsluttet når fagartikkelen eller monografien er publisert. Ved søknader om tilsetting eller opprykk leverer du inn dine publikasjoner. Ingen stiller krav til at resultatene har blitt brukt i det praktiske liv. Anvendelse er ikke et relevant kriterium. Den publiserte kunnskapen betraktes som et gode i seg selv.

I profesjonsfagene er ikke dette tilstrekkelig. Her er målsettingen at kunnskapen blir tatt i bruk. Sykepleieforskningen må føre til mer helse. Pedagogisk forskning må føre til mer læring. De akademiske miljøene kan nøye seg med publisert kunnskap. Profesjonsfagene må ha praktisert kunnskap som målsetting.

Invitasjon 2010

Medieutdanning og nordisk samarbeid

Seminar på Elvebakken videregående skole, Oslo - 11. og 12. februar 2010 - "Det nye medielandskapet"

Forskere og folk fra bransjen er invitert til å holde innlegg og workshops med innhold knyttet til følgende to tema:

Det nye medielandskapet - og kjernekompetanse i medieutdanningen

Samarbeidsformer og konkrete samarbeidsprosjekter

Morgenbladet.no - Ut av andedammen

Ut av andedammen

Medieforskerne skriver i boken at norsk film i dag er «noe som beundres og hylles». Men er det egentlig sant? Ingen vil vel finne på i dag, som drosjesjåføren som beskrives i bokens innledning, å kaste ut noen fordi de lager norsk film. Men likevel, er det ikke langt mer provoserende å hevde at norsk film er bra enn å si at den er dårlig?

Solum og Iversen bruker begrepet «middlebrow» på den norske kulturen. Film-Norge er preget av «kulturuttrykk som lover tilgang til allmenngyldige eller universelle sannheter mot en beskjeden anstrengelse fra publikums side», skriver de i boken. Men hva med alle filmfansene som vil ha virkelige utfordringer heller enn pretensjoner om allmenngyldige sannheter?

- Pendelen har nok svingt for langt i publikums retning. Ønsket om å nå 25 prosent markedsandel, som Trond Giske satte som krav, har resultert i at kunstnerisk ambisiøse prosjekter som Sara Johnsens Upperdog også frir vel mye til publikum. Det er lenge siden Stella Polaris hadde premiere, og det ser ikke ut som om bransjen etterspør den typen filmer. Det syns jeg gjør filmkulturen fattigere, sier Solum.

Bibliotek vil have kulturarven p�Google - Politiken.dk

Bibliotek vil have kulturarven på Google

Netgiganten Google skal digitalisere den danske kulturarv. I hvert fald hvis det står til Det Kongelige Biblioteks direktør Erland Kolding Nielsen.

Mens forfattere og forlag verden over er skræmte over Googles forsøg på at skanne alverdens biblioteker og gøre dem tilgængelige på nettet, går Det Kongelige Bibliotek modsat. Baggrund: Google har de penge, det danske nationalbibliotek ikke kan skaffe hos de danske politikere.

Erland Kolding Nielsen skønner, at biblioteket har brug for en halv mia. kr. for at bevare dansk litteratur udgivet frem til 2000 i digital form, og i øjeblikket har han kun udsigt til - måske - at få del i de syv mio. kr. årligt, som et bredt flertal har afsat i årene 2010 til 2012 til digitalisering af hele den danske kulturarv.

Derfor vil han om kort tid henvende sig til Google.

thinking with my fingers: �rsakssammenhenger og spill

Årsakssammenhenger og spill

I anledning VGs ualminnelig dårlige artikkel om sammenhengen mellom et drap på Kongsvinger og spilling av World of Warcraft og Counterstrike, vil jeg vise til en artikkel om skoleskytinger og moralske panikker. Denne artikkelen kritiserer den overforenklede ideen om at mennesker ikke er i stand til å skille mellom fantasi og virkelighet, og den like enkle forskningen som underbygger denne konklusjonen - blant annet ved å vise til et solid forskingsmateriale som gir andre/alternative svar. Samtidig viser den til FBIs funn når det gjelder drapsmenn som spiller spill (s 28 i C. J. Fergusons artikkel).

I følge FBI er altså ikke årsakssamennhengen mediebruk -> vold, men interesse for å bruke vold -> mediebruk. Altså, hvis du liker/ønsker å bruke vold er du interessert i medieuttrykk som inneholder vold. Videre påpeker de at voldsmenn som bruker spill er mer interessert i voldshandlinger enn å kose seg med å spille. De er altså fokusert på våpen og vold, uansett kontekst.

S�mye koster en god VG-sak - DN.no

Så mye koster en god VG-sak

VG-sjef Torry Pedersen mener kvalitetsjournalistikk nærmest er blitt et sjablongbegrep uten noen form for innhold, og han sier det er bedre hvis man om arbeidsintensiv journalistikk.

- Det lages god journalistikk i dag som ikke er veldig dyr å lage, men vi må ikke innbille oss at norsk presse har de store fundamentale avsløringene hver dag. Innimellom glimter de store papirredaksjonene i Aftenposten, Dagens Næringsliv og VG til med avsløringer som avdekker kritikkverdige forhold i samfunnet, sier Pedersen til DN.

Han mener deler av pressestøtten heller bør brukes på kostbar journalistikk, fremfor å holde liv i aviser som ikke har livets rett.

Leder DN: Huitfeldt som smaksdommer - DN.no

Huitfeldt som smaksdommer

Dagbladet har signalisert at den ønsker regelendringer slik at avisen kan motta direkte pressestøtte, ved at løssalgsaviser inntas i ordningen. I 1974 stemte Stortinget for «Lex Arbeiderbladet», som sikret økonomisk særbehandling for Ap-organet. Nå ser det ut som den sittende kulturminister ønsker å strekke ut en hånd til en annen avis som står partiet nær.

På et vis var det fornuftig av Giske å nedsette mediestøtteutvalget. Dagens ordning har overlevd seg selv. Samtidig er tidspunktet vanskelig. Ingen vet hvor stor del av dagens mediekrise som skyldes konjunkturer og hvor mye som er strukturelle og teknologiske endringer.

Utvalget vil ikke si noe sikkert om hvordan nordmenn vil ønske å lese og delta i den offentlige samtale om fem, ti eller 20 år. Det er grunn til å tro at nesten uansett hva utvalget finner på, så vil et nytt støtteregime ha kortere levetid enn de 40 årene som dagens pressestøtteordning har vart. Hvis Huitfeldt i den politiske behandling av utvalgets rapport samtidig skal opptre som journalistisk smaksdommer, kan den bli en parentes.

6 millioner bortkastede ark - DN.no

6 millioner bortkastede ark

Telenor har implementert et nytt sentralisert system for utskrifter ved sitt hovedkvarter på Fornebu. Det nye systemet bruker såkalt pull-printing, som betyr at en utskrift ikke blir startet før den som har bestilt den går bort til skriveren og identifiserer seg.

Dette tilsvarer 6 millioner papirark, eller vekten av fire elefanter, ifølge Telenor. Besparingen i CO2 er 84 tonn per år.

Norske studenter stiller h�ye krav - DN.no

Norske studenter stiller høye krav

Norske studenter er også Nordens mest trygghetssøkende. 49 prosent søker trygge og stabile jobber, mot bare 30 prosent av danskene og 39 prosent av finnene. Å ha en god balanse mellom privatlivet og jobben er også viktig for de norske studentene, som også skyr de minste bedriftene.

At bedriften viser sosialt ansvar, betyr mindre. Kun 17 prosent mener dette er viktig. Det er lavest i Norden og langt unna Sverige, der én av fire studenter setter krav til sosialt ansvar.

Nordmennene er utålmodige og mest opptatt av det som skjer her og nå, og vil ha goder i starten av karrieren heller enn senere.

Forbrukerombudet

Ulovlige bransjeregler for blåtannreklame

Forbrukerombudet har tidligere slått fast at det kreves samtykke fra forbrukeren før det er lov for næringsdrivende å sende ut reklame til mobiltelefoner via blåtann. Dette er samme kravet som gjelder ved e-post og SMS-reklame.

Bransjeorganisasjonene Nordma, Anfo og Inma har hatt svært vondt for å akseptere Forbrukerombudets standpunkt og var i september i dialog med ombudet om dette.

Etter møtet med bransjeorganisasjonene har ikke spørsmålet om blåtannmarkedsføring vært oppe til nærmere diskusjon før det nå plutselig har blitt publisert «retningslinjer» for blåtannmarkedsføring på organisasjonenes nettsider.

Retningslinjene er stikk i strid med standpunktene Forbrukerombudet tidligere har meddelt bransjen. Blant annet sies det i retningslinjene at det er fritt fram for alle næringsdrivende å sende reklame via blåtann til mobiltelefonene til forbrukere som oppholder seg i forretninger, på kjøpesentre eller til og med ute på gater og togstasjoner. Det eneste bransjen anbefaler er at det bør settes opp plakater som opplyser om dette.