Microsoft saksøker "DVD-John Doe"
DVD-Jon var i sin tid med på å lage et program som brøt kopibeskyttelsen på DVD-plater. Siden har en rekke andre systemer for kopibeskyttelse blitt brutt av tilsvarende programmer, blant annet Apples kopibeskyttelse. Nå har Microsofts kopibeskyttelse blitt brutt to ganger av samme hacker, og selskapet svarer med søksmål, melder news.com.
Siden Microsoft ikke vet hvem hackeren er har de gått til et såkalt "John Doe"-søksmål, der målet er å få rett til å hente ut informasjon. Søksmål kan i USA gi rettigheter til å få utlevert IP-adresser og deres eiere fra nettsidene som har lagt ut programmet.
Microsoft hevder nå at hackeren må ha hatt tilgang til selskapets kildekode for å skape disse "crackene", skriver news.com. Selskapet har også sendt ut brev til en rekke netssider som lar folk laste ned programmet, med krav om at de fjerner programmet som inneholder deres kode.
29. september 2006
Vesten mister grepet
Mye av årsaken til at USA og Europa ikke bretter opp ermene for å skape mer genuint globale politiske arenaer er at de lider av en merkbar og tiltakende globaliseringsangst. Det er etter hvert mye dokumentasjon som tyder på at globaliseringens vinnere er utviklingsland og vestlige kapitaleiere ? mens vestlige arbeidere taper. (Selv globaliseringshyllende magasiner som The Economist skriver dette). Politikerne responderer med å tenke stadig mer på beskyttelse og kontroll.
I tråd med det siste ser vi et revitalisert engasjement for spesifikt nasjonale økonomiske interesser. Myndighetene i mange vestlige land tar nå grep for å hindre at nøkkelbedrifter eller sektorer skal domineres av utenlandske aktører.
Arbeidernes andel av BNP, målt etter lønninger, har sunket fra 63 prosent i 1980 til 59 prosent i 2005 ? mens de rike øker sine formuer raskere enn noensinne. Spesielt mange EU-land sliter med å skape arbeidsplasser, og må kutte i velferdsordninger. Dersom disse trendene fortsetter, kan vi få en politisk reaksjon med populistisk, proteksjonistisk og nasjonalistisk preg.
Mye av årsaken til at USA og Europa ikke bretter opp ermene for å skape mer genuint globale politiske arenaer er at de lider av en merkbar og tiltakende globaliseringsangst. Det er etter hvert mye dokumentasjon som tyder på at globaliseringens vinnere er utviklingsland og vestlige kapitaleiere ? mens vestlige arbeidere taper. (Selv globaliseringshyllende magasiner som The Economist skriver dette). Politikerne responderer med å tenke stadig mer på beskyttelse og kontroll.
I tråd med det siste ser vi et revitalisert engasjement for spesifikt nasjonale økonomiske interesser. Myndighetene i mange vestlige land tar nå grep for å hindre at nøkkelbedrifter eller sektorer skal domineres av utenlandske aktører.
Arbeidernes andel av BNP, målt etter lønninger, har sunket fra 63 prosent i 1980 til 59 prosent i 2005 ? mens de rike øker sine formuer raskere enn noensinne. Spesielt mange EU-land sliter med å skape arbeidsplasser, og må kutte i velferdsordninger. Dersom disse trendene fortsetter, kan vi få en politisk reaksjon med populistisk, proteksjonistisk og nasjonalistisk preg.
28. september 2006
Mobil-GPS vil eksplodere
I løpet av 2008 vil antallet mobiltelefoner med innebygget GPS eksplodere, tror en analytiker. Grunnen er at flere og flere mobilnett får støtte for posisjonering.
A-GPS er en teknologi som skal gjøre det raskere å avgjøre riktig posisjon ved hjelp av GPS. I motsetning til vanlig GPS-mottakere, som bare kan ta i mot signaler som sendes fra en GPS-satelitt, kommuniserer en A-GPS i tillegg med en "Assistance Server", eller en assistansetjener. Denne tjeneren vil ved hjelp av mobilnettet avgjøre hvor du befinner deg, og støtte GPS-mottakeren under vanskelige forhold.
Et typisk bruksområde vil være i store byer, hvor du ofte befinner deg i urbane juv, med høye bygninger rundt deg. I slike strøk kan det være vanskelig eller umulig å bruke en vanlig GPS. A-GPS vil da tre støttende til, og fylle hullet mangel på kontakt med nok satelitter gir.
I løpet av 2008 vil antallet mobiltelefoner med innebygget GPS eksplodere, tror en analytiker. Grunnen er at flere og flere mobilnett får støtte for posisjonering.
A-GPS er en teknologi som skal gjøre det raskere å avgjøre riktig posisjon ved hjelp av GPS. I motsetning til vanlig GPS-mottakere, som bare kan ta i mot signaler som sendes fra en GPS-satelitt, kommuniserer en A-GPS i tillegg med en "Assistance Server", eller en assistansetjener. Denne tjeneren vil ved hjelp av mobilnettet avgjøre hvor du befinner deg, og støtte GPS-mottakeren under vanskelige forhold.
Et typisk bruksområde vil være i store byer, hvor du ofte befinner deg i urbane juv, med høye bygninger rundt deg. I slike strøk kan det være vanskelig eller umulig å bruke en vanlig GPS. A-GPS vil da tre støttende til, og fylle hullet mangel på kontakt med nok satelitter gir.
- Burde ikke identifisert
Redaktør Trygve Hegnar har funnet ut at det har vært nok hemmelighetskremmeri rundt TV 2s journalist, som skal ha hatt et forholt til en terrorsiktet. Hegnar trykker både navn og bilde i dagens Finansavisen.
Hegnar mener at så lenge vi har internett vil alltids noen trykke navnet, selv om media unndrar navnet fra offentligheten.
Han skriver også i lederspalten sin at TV 2 nå har kvittet seg med både reporteren og lønnsansvaret i opp til ett år, siden journalisten er sykmeldt.
- Han har et godt poeng i at det ikke må danne seg et bilde av at media verner om sine egne. Man burde heller ta lærdom av dette og huske det senere, sier Kokkvold.
Redaktør Trygve Hegnar har funnet ut at det har vært nok hemmelighetskremmeri rundt TV 2s journalist, som skal ha hatt et forholt til en terrorsiktet. Hegnar trykker både navn og bilde i dagens Finansavisen.
Hegnar mener at så lenge vi har internett vil alltids noen trykke navnet, selv om media unndrar navnet fra offentligheten.
Han skriver også i lederspalten sin at TV 2 nå har kvittet seg med både reporteren og lønnsansvaret i opp til ett år, siden journalisten er sykmeldt.
- Han har et godt poeng i at det ikke må danne seg et bilde av at media verner om sine egne. Man burde heller ta lærdom av dette og huske det senere, sier Kokkvold.
27. september 2006
Norge først med nytt trådløst nett
iBand lanserer i dag et nytt trådløst nett i Oslo, med en teknologi som er svært spennende og en fleksibel forretningsmodell. Den norske utbyggingen er helt i tet i Europa.
For 250 kroner i måneden skal brukerne få ubegrenset tilgang til trådløst bredbånd i stadig flere byer og en del hytteområder i landet. Nedlastingshastigheten er i utgangspunktet 1 megabit/s.
Ifølge gründer og administrerende direktør Patrick Robinson Clough er hastigheten langt mer konstant enn med disse teknologiene, takket være smart utnyttelse av signalrefleksjoner.
iBand lanserer i dag et nytt trådløst nett i Oslo, med en teknologi som er svært spennende og en fleksibel forretningsmodell. Den norske utbyggingen er helt i tet i Europa.
For 250 kroner i måneden skal brukerne få ubegrenset tilgang til trådløst bredbånd i stadig flere byer og en del hytteområder i landet. Nedlastingshastigheten er i utgangspunktet 1 megabit/s.
Ifølge gründer og administrerende direktør Patrick Robinson Clough er hastigheten langt mer konstant enn med disse teknologiene, takket være smart utnyttelse av signalrefleksjoner.
26. september 2006
Tillit til forskning
- Det er oppsiktsvekkende at to saker om uredelig forskning i Norge kommer frem i offentligheten på så kort tid. Men jeg tror ikke at dette svekker tilliten til norsk forskning, sier Matthias Kaiser i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Komiteen har laget forskningsetiske retningslinjer som nå er ute på høring.
En professor med andrestilling på Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo (UiO) og med hovedstilling på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er mistenkt for forskingsfusk.
Forskeren har hatt en omfattende produksjon; både arbeider i vitenskapelige tidsskrifter og bøker. Man stiller igjen spørsmålet om medforfatterenes ansvar.
- Forskere skal følge god publiseringspraksis. Dette krever blant annet at enhver forfatter skal ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han eller hun kan ta offentlig ansvar for innholdet, sier Kaiser.
Han viser til Vancouver-konvensjonen som er internasjonalt anerkjente retningslinjer for publisering av vitenskapelige artikler. Dette er også nedfelt i NENTs retningslinjer.
- Det er oppsiktsvekkende at to saker om uredelig forskning i Norge kommer frem i offentligheten på så kort tid. Men jeg tror ikke at dette svekker tilliten til norsk forskning, sier Matthias Kaiser i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Komiteen har laget forskningsetiske retningslinjer som nå er ute på høring.
En professor med andrestilling på Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo (UiO) og med hovedstilling på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er mistenkt for forskingsfusk.
Forskeren har hatt en omfattende produksjon; både arbeider i vitenskapelige tidsskrifter og bøker. Man stiller igjen spørsmålet om medforfatterenes ansvar.
- Forskere skal følge god publiseringspraksis. Dette krever blant annet at enhver forfatter skal ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han eller hun kan ta offentlig ansvar for innholdet, sier Kaiser.
Han viser til Vancouver-konvensjonen som er internasjonalt anerkjente retningslinjer for publisering av vitenskapelige artikler. Dette er også nedfelt i NENTs retningslinjer.
Nye nettsider for 10 millioner
NTNU har brukt 10 millioner kroner på å skaffe seg det de mener er de beste nettsidene av alle universitetene i Norden. De nye nettsidene er klare 1. desember i år, etter nær to år med prosjektarbeid, skriver studentavisen Under dusken.
- Vi er sikre på at resultatet vil bli at NTNU vil få de beste nettsidene av alle universitetene i Norden, sier leder for styringsgruppen i prosjektet, Anne Katharine Dahl ved Informasjonsavdelingen ved NTNU.
NTNU har brukt 10 millioner kroner på å skaffe seg det de mener er de beste nettsidene av alle universitetene i Norden. De nye nettsidene er klare 1. desember i år, etter nær to år med prosjektarbeid, skriver studentavisen Under dusken.
- Vi er sikre på at resultatet vil bli at NTNU vil få de beste nettsidene av alle universitetene i Norden, sier leder for styringsgruppen i prosjektet, Anne Katharine Dahl ved Informasjonsavdelingen ved NTNU.
25. september 2006
Tregt bredbånd til rask pris
Forbrukerombudet har fått mange klager på det ombudet kaller villedende markedsføring av bredbåndtjenester.
- Vi får mange klager på hastighetsangivelsen og folk er misfornøyd med å få mindre enn de betaler for. I mange tilfeller markedsføres hastigheter som ikke leveres til alle kunder, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.
Nå krever Forbrukerrådet og Forbrukerombudet at bredbåndsleverandørene sier klarer fra til kundene om at hastigheten de kjøper ikke nødvendigvis er den de får.
Forbrukerombudet har fått mange klager på det ombudet kaller villedende markedsføring av bredbåndtjenester.
- Vi får mange klager på hastighetsangivelsen og folk er misfornøyd med å få mindre enn de betaler for. I mange tilfeller markedsføres hastigheter som ikke leveres til alle kunder, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.
Nå krever Forbrukerrådet og Forbrukerombudet at bredbåndsleverandørene sier klarer fra til kundene om at hastigheten de kjøper ikke nødvendigvis er den de får.
Simula vil ha statsstøttet forskerskole
Simula (Simula Research Laboratory) ble etablert på Fornebu i 2001, og har som mål å forske på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi.
På fem år har Simula blitt et internasjonalt forskningsmiljø. Bare i løpet av 2006 har senteret uteksaminert over 100 mastergradsstudenter og nærmere 30 doktorgradskandidater.
Nå vil Simula lager forskerskole på Fornebu, men mener det kreves statlig støtte for å få det realisert. Senteret jobber hardt for å skaffe statlig finansiering til drift av en helt ny forskerskole i lokalene til IT-Fornebu.
Simula (Simula Research Laboratory) ble etablert på Fornebu i 2001, og har som mål å forske på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi.
På fem år har Simula blitt et internasjonalt forskningsmiljø. Bare i løpet av 2006 har senteret uteksaminert over 100 mastergradsstudenter og nærmere 30 doktorgradskandidater.
Nå vil Simula lager forskerskole på Fornebu, men mener det kreves statlig støtte for å få det realisert. Senteret jobber hardt for å skaffe statlig finansiering til drift av en helt ny forskerskole i lokalene til IT-Fornebu.
23. september 2006
- Kjøpe oss? Vi er jo ingenting verdt!
"En medieaktør er i ferd med å legge inn bud på det nedlagte nyhetsmagasinet Memo", meldte Kampanje fredag kveld.
Klubbleder for de nå oppsagte Memo-journalistene, Reidar Mide Solberg, har selvsagt ikke noe i mot at noen eventuelt vil satse videre på dem. Men han har ikke hørt at noen skal ha bydd Dagbladet penger for å overta nyhetsmagasinet.
- Og hvorfor skulle egentlig noen komme med et bud på Memo? Det er ikke noe å betale for, magasinet er jo nedlagt, sier han til dn.no.
Solberg kan nå avsløre at utviklingen for Memo var enda verre enn det som var kjent utad. Mens Dagbladet hadde sett for seg 30.000 i opplag, viste de offisielle tallene 8500.
- Men det var enda mye verre, sier Solberg. Vi var nede i 5000 på slutten.
"En medieaktør er i ferd med å legge inn bud på det nedlagte nyhetsmagasinet Memo", meldte Kampanje fredag kveld.
Klubbleder for de nå oppsagte Memo-journalistene, Reidar Mide Solberg, har selvsagt ikke noe i mot at noen eventuelt vil satse videre på dem. Men han har ikke hørt at noen skal ha bydd Dagbladet penger for å overta nyhetsmagasinet.
- Og hvorfor skulle egentlig noen komme med et bud på Memo? Det er ikke noe å betale for, magasinet er jo nedlagt, sier han til dn.no.
Solberg kan nå avsløre at utviklingen for Memo var enda verre enn det som var kjent utad. Mens Dagbladet hadde sett for seg 30.000 i opplag, viste de offisielle tallene 8500.
- Men det var enda mye verre, sier Solberg. Vi var nede i 5000 på slutten.
Slik overvåkes du i trafikken
Datatilsynet slår alarm fordi ingen tar ansvaret for å gi politikerne en samlet fremstilling om alt som truer personvernet på trafikkområdet. Nå ber tilsynet Stortinget om å våkne.
- Vi kan snart ikke bevege oss på norske veier, uten at enhver bevegelse blir registrert. De mest personverninngripende tiltakene i nyere tid er i aller høyeste grad et politisk spørsmål, og Stortinget bør bli forelagt konsekvenser og muligheter som systemene åpner for, sier seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet til BT.
- Stortinget og politikerne må ta stilling til om de ønsker at all biltrafikk skal overvåkes og registreres, av en blanding av offentlige og private aktører, legger han til.
Han hevder at Stortinget er ukjent med hva som skjer, og med konsekvensene av de enkeltstående forskrifter og regler som er på vei.
Datatilsynet slår alarm fordi ingen tar ansvaret for å gi politikerne en samlet fremstilling om alt som truer personvernet på trafikkområdet. Nå ber tilsynet Stortinget om å våkne.
- Vi kan snart ikke bevege oss på norske veier, uten at enhver bevegelse blir registrert. De mest personverninngripende tiltakene i nyere tid er i aller høyeste grad et politisk spørsmål, og Stortinget bør bli forelagt konsekvenser og muligheter som systemene åpner for, sier seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet til BT.
- Stortinget og politikerne må ta stilling til om de ønsker at all biltrafikk skal overvåkes og registreres, av en blanding av offentlige og private aktører, legger han til.
Han hevder at Stortinget er ukjent med hva som skjer, og med konsekvensene av de enkeltstående forskrifter og regler som er på vei.
22. september 2006
Se Norges snø, vær, vann og klima når som helst hvor som helst
seNorge.no - daglig oppdaterte kart viser snø, vær, vann og klima for Norge. Du finner kart med data for døgn, måneder, år, klimaperioder og klimascenarier. Døgnkart finnes fra 1960 til og med i morgen. Flere titalls tema rommer til sammen flere hundre tusen kart. Til nytte for håndtering av trusler fra flom, tørke, energiforsyningssvikt, skred og klimaendringer og til glede for friluftsliv og næringsliv.
seNorge.no - daglig oppdaterte kart viser snø, vær, vann og klima for Norge. Du finner kart med data for døgn, måneder, år, klimaperioder og klimascenarier. Døgnkart finnes fra 1960 til og med i morgen. Flere titalls tema rommer til sammen flere hundre tusen kart. Til nytte for håndtering av trusler fra flom, tørke, energiforsyningssvikt, skred og klimaendringer og til glede for friluftsliv og næringsliv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
