Hvorfor er folk i kulturindistrien så redde for framtida?
I platebransjen har manglende endringsvilje og blind frykt for fildeling og andre nettfenomener ført til at bransjen langt på vei er marginalisert som premissleverandør i utviklingen av det digitaliserte musikkmarkedet.
Mye tyder på at bokbransjen står i fare for å gå i nøyaktig de samme fellene som kollegene i musikkbransjen. Foreløpig er ikke litteraturen rammet av nettrevolusjonen i samme grad. En viss lekkasje av lydbøker via fildelingsnettverk merkes knapt på forlagenes bunnlinjer, og det finnes rett og slett ikke gode nok teknologiske verktøy til at lesing av bøker på skjerm er blitt noen nevneverdig trussel mot papirboka.
Men framtida kommer, også for litteraturen. Og i bokbransjen hater de det.
I et debattinnlegg i Aftenposten gikk informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal Norsk Forlag nylig til felts mot Venstres vedtak om fri fildeling. I innlegget påpeker Buset helt korrekt at forlagsbransjen vil bli berørt for alvor straks folk venner seg til å lese litteratur på skjerm. Og så kommer framtidsfrykten boblende:
«...den dagen kan komme fortere enn vi tror. Dagbladets Magasinet fortalte nylig om hvordan japanerne bruker mobiltelefoner til å lese romaner. Forfattere og forlagsfolk verden rundt bekymrer seg nå for dette i økende grad», skriver Buset.