22. desember 2007
Tidligere skrev leger og sykepleiere hver sin pasientjournal. Sykepleiernes håndskrevne dokumenter lå i en perm på vaktrommet, mens legenes notater var på legens kontor. Etter at elektronisk pasientjournal (DIPS) ble innført, er all pasientinformasjon samlet i en og samme datamappe, og leger og sykepleiere skriver fortløpende i den samme journalen.
- Vi ser at leger som er vant til å spørre sykepleiere om informasjon, nå blir møtt med svar som "dette kan du finne ut av selv, du har like mye tilgang til denne informasjonen som jeg", forteller Obstfelder.
Hun tror dette er med på å endre maktforholdene som eksisterer mellom de to helseprofesjonene. Legens makt blir utfordret, og sykepleierne kan oppleve at de har sterkere kontroll og innflytelse.
19. desember 2007
journalisten.no : NRK med egen kanal hos fildelere
Gratis innhold som konkurransefortrinn
Joost er en nettbasert videoapplikasjon basert på fildelingsteknologi (bruker til bruker, P2P). I november inngikk Joost en avtale med Sveriges allmennkringkaster SVT. Nå har selskapet, som ble startet av Skype-grunnleggerne Niklas Zennström og Janus Friis, også fått med seg NRK.
- Jeg tror alle offentlige kringkastere tenker mer og mer i den retning at det er et konkurransefortrinn å levere innhold uten å ta betalt for det. Det er en viktig del av vår strategi å tenke litt stort, være til stede og tilby innholdet vårt der folk er. Vi er allerede til stede på steder som YouTube og Facebook, i januar kommer vi også med egen kanal på Joost, sier Bjarne André Myklebust, nett-sjef i NRK, til Journalisten.
18. desember 2007
Dataspill inn i skolen
Hele 8 av 10 elever som får spesialundervisning, er gutter. Thomas Nordahl konkluderer i rapporten "Gutter og jenters situasjon og læring i skolen" med at gutter ikke får realisert sitt potensial i forhold til læring i dagens skole.
At flest gutter faller utenfor skolesystemet, er ikke unikt for Norge. Sverige dokumenterer en lignende situasjon. Rapporten "Kön och skolframgång. Tolkningar och perspektiv", 2005 peker på at rådende maskulinitetnormer innenfor ungdomskulturen er "anti-skoeske". Det er med andre ord ikke kult å være skoleflink for gutter, noe som kan bidra til at gutter velger bort skolen. Skolen er derfor nødt til å gjøre noen grep for å endre på denne alvorlige utviklingen.
En løsning kan være å ta ungdomskulturen inn i skolen. Vi vet at lærerne har et stort behov for et bredere repertoar av undervisningsmetoder. Videre vet vi at gutters ungdomskultur i stor grad er preget av dataspill.
Dagens it - Skal spore de digitale ettern�lerne
- Så å si ingen fokuserer på ”the low end” av markedet, altså de 800.000 som ikke har bredbåndstilknytning hjemme. Fiber og IP-tv er ganske uinteressant for tante Olga på Vinstra. Alle snakker om stadig raskere og bedre båt, mens Olga kanskje ønsker seg en robåt. Foreløpig er det ingen som vil tilby henne det, sier Aarønæs.
Ifølge analytikeren utgjør andelen norske ikke-brukere et årlig markedspotensial på mellom tre og fire milliarder kroner for bredbåndsaktørene.
17. desember 2007
Nettbasert OpenOffice.org snart klar - Hardware.no
Prosjektet skal i første omgang kun kunne brukes av registrerte betatestere. Interesserte kan registrere seg på nettsiden ulteo.com.
Prosjektet skal støtte både Windows, Linux og Mac OS X. Tjenesten skal fungere både med Firefox 1.5 (og nyere), IE6, IE7 og Safari. Javascript og Java må være aktivert i nettleseren.
Brukerne vil få 1 GB gratis lagringsplass til disposisjon som en del av selskapets Online Desktop-pakke.
16. desember 2007
Wikipedia f�r konkurranse - Hardware.no
Søkegiganten Google jobber nå med utvikling av verktøyet Knol (fortkortelse for det engelske ordet "knowledge"), som skal brukes til å samle og strukturere informasjon fra brukere.
Google Knol kan beskrives som formidling eller tilrettelegging av informasjon på en lignende måte som leksikonet Wikipedia. Hensikten med Knol er at eksperter på sine felter skal kunne dele ut informasjon til andre brukere.
Detaljene rundt Knol er foreløpig ikke kjent, men det skal visstnok være en samling av verktøy for redigering av tekst, og et nettsted for publisering av artikler.
14. desember 2007
Morgenbladet
Smith og Marx er like i så mangt til tross for de hundre årene som skiller deres forfatterskap og til tross for det bilde som gis av dem i populærlitteraturen.
Begge var opptatt av å forstå kapitalismen som økonomisk og politisk system. Begge analyserte systemet bredt, beskrivende og historisk. Begge skrev mot klassetyranni, mot de fås undertrykkelse av de mange. Begge var for frihandel. Begge var imponert over kapitalistenes resultater, men ikke over deres motiver. Begge var motstandere av krig og kolonivelde. Begge var talsmenn for de fattiges interesser. Begge var skeptiske til den rollen som religion spilte. Og begge var opptatt av at samfunnet måtte gi utdanning til alle.
Disse likhetene ville vært opplagte dersom vi levde i en opplyst tid. Men det gjør vi ikke. Tvert om, der likhetene er slående er det forskjellene som blir fremhevet og som blir husket. En grunn er at de to er blitt politisk kidnappet. Mens Smith er blitt røvet og bortført av den mest liberalistiske delen av den politiske høyresiden, er Marx blitt røvet og bortført av den mest byråkratiske delen av venstresiden. På den måten fremstår de to beste og mest interessante klassiske økonomene som motpoler i den politiske økonomien og i den ideologiske debatten. Fløyenes omfavnelse og utstøting bidrar til at potensielle lesere står igjen som nokså fremmedgjorte – og klart uinformerte.
12. desember 2007
IKT, Kunnskapsl�ftet og morgendagens skole - regjeringen.no
PISA, PIRLS og nasjonale prøver gir oss alle mye å tygge på. Vi har alle et ansvar for at dårlige resultater ikke får demotivere lærere og elever, men at vi raskt kommer på offensiven og ser framover. Det slo meg at oppslagene om dårlige elevresultater jo også når elevene, og at det ikke er bare lett når man er 15 å få høre at man er så dårlig…
Kanskje er det på sin plass å minne om at vi er heldige som har de norske elevene. Elever som er aktive, deltakende og bryr seg om hverandre, elever som gjør det bra i de såkalte CIVIC-undersøkelsene, våre elever er kreative og kritiske. Det kommer godt med. Men det er ikke til å komme forbi at vi må øke ambisjonene når det gjelder faglige prestasjoner.
Hovedbildet er at jentene er flinke og guttene henger etter. Vi har grundig dokumentasjon på dette, men mindre kunnskap om hva årsakene kan være. Jeg tror noen av årsakene finnes innenfor skolen, men det er viktig å erkjenne at samfunnets rollemodeller og påvirkning gjennom den globale massekulturen øver sterk påvirkning. Det er viktig å ikke falle i noe av grøftene her. De flinke jentene skal stå på videre, og vi må ikke stigmatisere guttene. Vi trenger mer kunnskap på dette feltet, og vi har gitt NOVA i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt over årsaker til kjønnsforskjeller i utdanningen.
10. desember 2007
Datatilsynet skeptisk til jamming - teleavisen.no
Datatilsynet deler flere av de bekymringene Telenor og NetCom har gitt uttrykk for i tilknytning til forslaget om innføringen av såkalte mobilregulerte soner.
- Tilsynet er i utgangspunktet kritisk til at en slik metode benyttes. Metoden vil ramme uskyldige enkeltpersoner, konstaterer Datatilsynet i uttalelsen til Samferdselsdepartementet.
I uttalelsen heter det at Datatilsynet også tidligere har stilt seg kritisk til innføringen av en slik metode uten at den først har vært gjenstand for grundig utredning. Ikke minst påpeker tilsynet at forslaget fremdeles ikke er grundig nok utredet.
- Det forligger ingen estimater om hvor hyppig politiet vil ha behov for å etablere slike soner, og heller ikke estimater om hvilke konsekvenser for elektroniske kommunikasjonsnett og sluttbrukere slike soner vil ha, skriver Datatilsynet.
LINUXmagasinet - Skolelinux ble vinneren av �Scandinavian Free Software award�!
Etter en grundig vurdering av 15 utvalgte prosjekter, kom «Free Software Foundation Europe» til konklusjonen at det norske Skolelinux prosjektet var årets vinner. Det gjør det ikke mindre gjevt at prisen ble utdelt for første gang i år. Prisevinneren ble presentert på konferansen «Free Software Conference Scandinavia 2007» i Gøteborg Fredag 7/12-07.
Skolelinux har markert seg som ett tydelig Fri Programvare prosjekt, både i ord og handling. Prosjektet har, på en kvalitativ og inkluderende måte, spredt ordet om Fri programvare i praksis. Prosjektets suksess består av ildsjeler som har forstått verdien ved gjenbruk av kode og dele sine resultater med andre. Deres tydelige fokus på skoler slår en også som viktig for spredning av Fri Programvare. Dette fordi det tross alt er morgendagens databrukere og beslutningstakere som vokser opp med prinsippene, lærer verdien, og nytten av, Fri Programvare.
7. desember 2007
NA24.no
Lunde Nilsen, som også er medeier i TV 1 Norge AS, mener det ikke er noen kanaler som blir fullt ut gratis i bakkenettet etter 2010. Han mener kringkasterne selv bør kunne velge å gå kryptert i programpakker eller være frikanal uten programkort, styrt ut i fra sine foretningsmodeller og ambisjoner.
- Det vi ønsker er å lage et digitalt bakkenett for de mindre lokale aktørene. For å ta inn kanalene i dagens bakkenett må du betale for en dekoder og bli kunde hos RiksTV. NRK er ikke gratis, i og med lisensen, og det er mye som tyder på at TV 2 blir betalkanal fra 2010. Det vi ønsker er å bygge et digitalt bakkenett hvor kanalene skal være gratis for seerne, og sendingene går ukryptert utenfor en programpakke og programkort, sier Lunde Nilsen til NA24 Propaganda.
Han mener Telekrings interessenter først og fremst vil være stasjoner som ikke får plass i dagens bakkenett basert på flere faktorer.
- Medietilsynet har nå åpnet opp på konsesjonssiden for at konsesjonær kan velge mellom flere nettoperatører for digitale bakkenett, men det er svært begrenset tilgang på kapasitet for distribusjon og i dag er det kun NTV alene som tilbyr kapasitet. Det betyr at det blir mindre rom for nykommere, og at det i liten grad blir et utvidet tilbud, sier han.
Skal kj�pe OLPC til norske barnehager - digi.no
Fornyingsminister Heidi Grande Røys vil ha mer bruk av åpen kildekode i offentlig sektor, og i den forbindelse har hun delt ut totalt 5 millioner kroner til 7 åpen kildekode-prosjekter, samt 8 åpen standard-prosjekter.
Et av prosjektene som får støtte er Øvre Eiker kommunes «40 x OLPC til barnehager/skoler».
One Laptop Per Child er et prosjekt som der målet er å gi en spesialtilpasset bærbar PC til barn i utviklingsland, slik at de kan nyte godt av IKT i kompetanseutviklingen. Målet er å komme ned i en enhetspris på 100 dollar per PC, ved å selge i store volum til regjeringer i utviklingsland.
6. desember 2007
journalisten.no : Svenskene tjener p�bloggelenker
Sjefredaktøren for Svenska Dagbladet digitale medier mener avisen tjener på å lenke til bloggeres omtale av avisens artikler. Det tror man i DB Medialab også.
Twingly er en svensk tjeneste som samler bloggeinnlegg som lenker til avisartikler. Bloggelenkene kan så publiseres under artikkelen de lenker til. I Sverige har blant annet Svenska Dagbladet og Dagens Nyheter benyttet tjenesten siden februar i år. I Norge har Dagbladet eksprimentert med den de siste ukene.
- Vi synes det fungerer bra og gir merverdi til websiden vår. Det gir oss mer lojale brukere. Vi har ingen bevis for at tjenesten driver trafikk, men vi har fått enormt mye oppmerksomhet som følge av Twingly. PR-messig har det gitt stor uttelling og høy status, sier Bo Hedin, sjefredaktør i Svenska Dagbladet digitale medier, til Journalisten.
Teletilsynet kritiserer RiksTV og TV2 - digi.no
Avtalen RiksTV har inngått med TV 2 er diskriminerende overfor andre kanaler og strider med kravene til konsesjon for det digitale bakkenettet, mener Post- og teletilsynet.
Det er Norges Televisjon (NTV) som sitter på konsesjonen for det digitale bakkenettet og som derfor har det endelige ansvaret for at kravene i konsesjonen oppfylles. Betal-TV-selskapet RiksTV leier i sin tur kapasitet av NTV, men har ifølge Post- og teletilsynet (PT) gitt TV 2 bedre vilkår enn de andre kanalene som det er inngått avtale med.
- TV 2-avtalen og de andre partenes avtaler er ikke godt nok balansert. Vi mener ikke nødvendigvis at TV 2 har fått en for god avtale. Det kan godt hende at TV 2-avtalen er helt grei, men da må de andre kringkasterne få bedre avtaler, sier tilsynsdirektør Willy Jensen til NTB.
En varslet nettbombe - IDG.no
Flere personvern-grupperinger og jurister har denne uken tatt til orde for en lovregulering av den typen sporing som praktiseres av Beacon og Facebook. De tror ikke det er mulig å ivareta personvernet gjennom å overlate reguleringen til de kommersielle aktørene selv.
En lovendring i retning av mer regulering, som i Europa, vil være et betydelig skifte i amerikansk personvernpraksis, som også får store ringvirkninger i andre land, siden de USA-eide nettstedene, som Facebook, har mange brukere over hele verden.
Men det er liten grunn til å regne med at det går den veien. Til det gir koblingen mellom sporing av brukeratferd på nettet og kommersielle interesser altfor mange inntektsmuligheter. En samlet teknologibransje og store deler av det amerikanske næringslivet vil kjempe imot med nebb og klør.
Derfor trengs våkne nettbrukere. Jo flere som blir bevisste på hva som foregår "under panseret" på alle de forlokkende nye nettsamfunnene og tekniske løsningene, desto større er muligheten for å påvirke i den retningen brukerne selv ønsker.
4. desember 2007
Facebook-sporing avsl�rt og dokumentert - IDG.no
Det er Stefan Berteau, sikkerhetsforsker i Computer Associates (CA), som har dokumentert hvordan annonsesystemet Beacon trekker ut informasjon om hvilke nettsteder brukerne har oppsøkt. I denne bloggen forklarer han hvordan .
Fredag kveld, bare noen få timer etter at Facebook så ut til å ha avverget en overvåkingsskandale ved å love endringer i annonsesystemet, la han ut dokumentasjon om hvordan systemet overvåker Facebook-brukere, også når de ikke er logget inn på nettstedet.
Før dette hadde Facebook avvist problemstillingen, som ble omtalt først på bloggen til Ben Googins
3. desember 2007
ITavisen | Overv�ker deg etter utlogging
Det er en kjent sak at Facebook følger med på hva du gjør, og at de forbeholder seg retten til å bruke informasjonen du legger inn. Nytt er det likevel at dette ikke bare skjer mens du er på Facebook, men også med aktiviteter utenfor.
Sikkerhetseksperten Stefan Berteau i det store selskapet Computer Associates (CA) skulle teste det kontroversielle annonsesystemet Beacon på Facebook. Til sin store overraskelse så han at det fulgte med også etter at han hadde logget av.
Slutter p�skolen for �spille spill : Dagsavisen
I stedet for å gå på skolen, spiller de eller sover etter å ha vært oppe hele natten. Hjelpelinjen for spillavhengige har etter årets ti første måneder fått nesten tre ganger så mange henvendelser om spill der det ikke satses penger som i hele fjor. Til nå har 149 personer ringt. De fleste er bekymret over spilling på Internett, særlig rollespillet World of Warcraft, men også skytespill, strategispill, ferdighetsspill og bilspill.
- At ungdom dropper ut av skolen eller at skolen blir skadelidende er en konsekvens foreldre ofte nevner når de ringer, sier daglig leder Thore Paulsen.
De fleste er mellom 15 og 20 år gamle og dropper dermed ut av videregående skole eller studier. De kutter ut skolen helt eller skulker delvis for å sitte hjemme og spille, forteller Paulsen.
Krangler om pirater - IDG.no
Tradisjonen tro har Business Software Alliance, med Eilert Hanoa i spissen, gjennomført en årlig undersøkelse om norske studenters forhold til piratkopiering. Tallene som ble presentert tidligere i uken viser at ni av ti avgangsstudenter ved Handelshøyskolen BI og NTNU har brukt ulovlig programvare privat. 82 prosent mener det er akseptabelt å benytte piratkopiert programvare til privat bruk.
Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra 2004 og frem til i dag, har studentene blitt mindre kritiske til piratkopiering med årene. I 2005 var eksempelvis prosentandelen studenter som hadde brukt piratkopiert programvare på 71 prosent.
1. desember 2007
Morgenbladet
I en ny rapport fra NIFU Step kommer det frem at om lag 35 prosent av alle akademikere sysselsatt i dag, snart går av med pensjon.
- Spesielt innenfor humanistiske fag ser vi et stort erstatningsbehov. Det er grunn til å forvente at arbeidsmarkedet for humanister bare blir bedre de neste årene, sier Terje Næss, forsker ved NIFU Step.
Han har sett på utviklingen av arbeidsmarkedet for akademikere i løpet av det siste tiåret, og konkluderer med at de høyt utdannede tar over større deler av markedet. I tillegg er andelen eldre akademikere økende. Av dem som jobber innenfor humanistiske fag er nesten halvparten over femti år – og dermed klare for pensjon om ti-femten år.