Norsk Linux-bok gjøres fri
Den norske fagboken «Boken om Linux», skrevet av David Elboth, er nå utgitt på nytt under en GPL 2.0-lisens. Boken kom opprinnelig i 1999, men er nå ute i 8. utgave. Boken er på totalt 730 sider og kan fritt lastes ned fra nettstedet Linuxbok.no. Foreløpig er den tilgjengelig i ODT-formatet som kan leses med blant annet OpenOffice.org. Men den skal også gjøres tilgjengelig i PDF-formatet og som ren tekst.
En prosjektgruppe bestående av forfatteren selv og ressurser innen organisasjonen Fri programvare i skolen (Frisk), vil stå for vedlikehold av materialet og overse nye utgivelser av boken digitalt via nettstedet.
28. mars 2008
Hjems�kt av Facebook
Hjems�kt av Facebook
Mediene stilles overfor særskilte utfordringer: En av dem er hva norske journalister tvinges til å lære når de skal dekke norsk-engelske kriminalsaker, med et forhold mellom rettsvesen og presse som er ulikt i de to land. En annen er de nye mediekanalenes innflytelse. Denne gang er det ikke minst de utilsiktede virkningene av Facebook og lignende nettverker som har vist seg.
Den dreptes familie har uttrykt forferdelse over hvordan engelske løssalgsaviser kaster skygge over hennes ettermæle, med bilder hun hadde lagt ut av seg selv på Facebook, hentet fra festlig lag, slik mange unge gjør i dag på fleip. Tatt ut av fleipesammenhengen og blåst opp i ubarmhjertig format i Daily Mail og tilsvarende aviser, bidrar det til den aura av løssluppen og fornøyelsessyk livsstil som hviler over slike steder som klubben Maddox, der hun tilbrakte sin siste kveld. En fortvilet familie sier at et misvisende inntrykk blir skapt av deres elskede Martine. For dem vil slike festbilder i millionopplag skade hennes minne, og forstyrre den verdighet de søker mens de fortsatt er i sjokk og sorg.
Engelske avisredaktører svarer at dette er ikke bilder de har stjålet, men tvert imot hva avdøde selv hadde valgt å presentere seg med på Facebook. Unge mennesker verden over gjør det samme, selv om de blir advart: Det de en gang har lagt ut på slike nettkanaler kan komme i hele verdens besittelse, for alltid. En dommer i USA som har støtt på fenomenet i flere rettssaker allerede, sier: "Tillat aldri et bilde bli tatt av deg som du ikke kunne vise din bestemor!" Resultatet av et øyeblikks impuls kan plage dem resten av livet, og, som i Martines tilfelle, etterpå.
Mediene stilles overfor særskilte utfordringer: En av dem er hva norske journalister tvinges til å lære når de skal dekke norsk-engelske kriminalsaker, med et forhold mellom rettsvesen og presse som er ulikt i de to land. En annen er de nye mediekanalenes innflytelse. Denne gang er det ikke minst de utilsiktede virkningene av Facebook og lignende nettverker som har vist seg.
Den dreptes familie har uttrykt forferdelse over hvordan engelske løssalgsaviser kaster skygge over hennes ettermæle, med bilder hun hadde lagt ut av seg selv på Facebook, hentet fra festlig lag, slik mange unge gjør i dag på fleip. Tatt ut av fleipesammenhengen og blåst opp i ubarmhjertig format i Daily Mail og tilsvarende aviser, bidrar det til den aura av løssluppen og fornøyelsessyk livsstil som hviler over slike steder som klubben Maddox, der hun tilbrakte sin siste kveld. En fortvilet familie sier at et misvisende inntrykk blir skapt av deres elskede Martine. For dem vil slike festbilder i millionopplag skade hennes minne, og forstyrre den verdighet de søker mens de fortsatt er i sjokk og sorg.
Engelske avisredaktører svarer at dette er ikke bilder de har stjålet, men tvert imot hva avdøde selv hadde valgt å presentere seg med på Facebook. Unge mennesker verden over gjør det samme, selv om de blir advart: Det de en gang har lagt ut på slike nettkanaler kan komme i hele verdens besittelse, for alltid. En dommer i USA som har støtt på fenomenet i flere rettssaker allerede, sier: "Tillat aldri et bilde bli tatt av deg som du ikke kunne vise din bestemor!" Resultatet av et øyeblikks impuls kan plage dem resten av livet, og, som i Martines tilfelle, etterpå.
27. mars 2008
ID-fisking på Facebook
En rekke brukere av Facebook har i det siste fått en melding som sier: «Hey, I got a new Facebook account. I'm going to delete this one, so add my new profile.»
Dersom man følger den vedlagte lenken blir man tatt med til en side som ser identisk ut med Facebooks påloggingsside. Men i virkeligheten havner man hos «view-facebookprofiles.com», skriver Techtree.com.
Om man legger inn brukernavn og passord her vil et skript bli kjørt som henter ut e-postadresser og andre detaljer om dine Faeebook-venner.
En rekke brukere av Facebook har i det siste fått en melding som sier: «Hey, I got a new Facebook account. I'm going to delete this one, so add my new profile.»
Dersom man følger den vedlagte lenken blir man tatt med til en side som ser identisk ut med Facebooks påloggingsside. Men i virkeligheten havner man hos «view-facebookprofiles.com», skriver Techtree.com.
Om man legger inn brukernavn og passord her vil et skript bli kjørt som henter ut e-postadresser og andre detaljer om dine Faeebook-venner.
Nettleserkrigen blusser opp igjen - digi.no
Nettleserkrigen blusser opp igjen
Nettleserkrigen var i mange år en kamp mellom Microsofts Internet Explorer og Netcape, med norske Opera Software som en liten utfordrer.
Tilslutt vant Internet Explorer kampen, og Microsofts nettleser hadde en periode en markedsandel på over 90 prosent. Det har de ikke lengre. Internet Explorer er fortsatt størst, men programvaregiganten merker utfordringen fra friprog-nettleseren Firefox.
Opera holder fast ved sin posisjon som den tredje største nettleseren, men nå kommer Apple for fullt med sin Safari.
Safari har lenge kun vært tilgjengelig for Apples egne maskiner, samt deres iPhone (og også iPhone Touch), men tidligere denne måneden lanserte Apple en Windows-utgave av nettleseren.
Det er tydelig at Apple med dette satser aggressivt på å ta markedsandeler i nettlesermarkedet. De har lagt ved Safari sammen med iTunes, slik at de som laster ned iTunes også får med nettleseren, med mindre de aktivt velger den bort. Dette gjelder også hver gang det kommer oppdateringer til iTunes eller Quicktime.
Nettleserkrigen var i mange år en kamp mellom Microsofts Internet Explorer og Netcape, med norske Opera Software som en liten utfordrer.
Tilslutt vant Internet Explorer kampen, og Microsofts nettleser hadde en periode en markedsandel på over 90 prosent. Det har de ikke lengre. Internet Explorer er fortsatt størst, men programvaregiganten merker utfordringen fra friprog-nettleseren Firefox.
Opera holder fast ved sin posisjon som den tredje største nettleseren, men nå kommer Apple for fullt med sin Safari.
Safari har lenge kun vært tilgjengelig for Apples egne maskiner, samt deres iPhone (og også iPhone Touch), men tidligere denne måneden lanserte Apple en Windows-utgave av nettleseren.
Det er tydelig at Apple med dette satser aggressivt på å ta markedsandeler i nettlesermarkedet. De har lagt ved Safari sammen med iTunes, slik at de som laster ned iTunes også får med nettleseren, med mindre de aktivt velger den bort. Dette gjelder også hver gang det kommer oppdateringer til iTunes eller Quicktime.
Norskl�rer med digitalt grensesnitt (Leif Harboe): Hva kan vi stole p�
Hva kan vi stole på
Vi må i alle fall ikke falle for fristelsen til å stole på seriøse aviser som The Times og The Guardian ifølge Bjørn Westlie i Dagens Næringsliv (8./9. mars 2008). Westlie viser til omfattende analyser av avisartikler i seriøse aviser som The Guardian, The Times, The Daily Telegraph osv. som viser at 80% av artiklene i stor grad bygde på materiale skaffet tilveie av f.eks. pr-byråer. I stor grad bygget artiklene på annenhåndsfakta som journalistene ikke hadde tid til å verifisere eller bearbeide.
Vi må i alle fall ikke falle for fristelsen til å stole på seriøse aviser som The Times og The Guardian ifølge Bjørn Westlie i Dagens Næringsliv (8./9. mars 2008). Westlie viser til omfattende analyser av avisartikler i seriøse aviser som The Guardian, The Times, The Daily Telegraph osv. som viser at 80% av artiklene i stor grad bygde på materiale skaffet tilveie av f.eks. pr-byråer. I stor grad bygget artiklene på annenhåndsfakta som journalistene ikke hadde tid til å verifisere eller bearbeide.
25. mars 2008
Ukjente pr�verom
Ukjente prøverom
I to år har de to store, norske læringsplattformene It's Learning og Fronter hatt ansvar for sikker og stabil gjennomføring av elektronisk eksamen. IKT-basert eksamen skal i vår for første gang arrangeres over hele landet i Utdanningsdirektoratets eget webbaserte system, PGS, men de med mest erfaring er satt på sidelinjen på grunn av knappe tidsfrister.
- Til tross for at det har vært en intensjon at vi skulle stå for eksamen, ble vi ikke invitert til å delta i dette før rett før jul, sier Arne Bergby, daglig leder av It's learning.
Roger Larsen, daglig leder av Fronter, som brukes av alle skolene i Oslo, sier at heller ikke Fronter kan tilby en trygg og forsvarlig løsning våren 2008 fordi Utdanningsdirektorat endret sin løsning for eksamensgjennomføring for sent.
For elevene vil årets IKT-baserte eksamener bli mer tungvinte, fordi læringsressursene de har brukt gjennom året, ikke vil være tilgjengelig i PGS.
I to år har de to store, norske læringsplattformene It's Learning og Fronter hatt ansvar for sikker og stabil gjennomføring av elektronisk eksamen. IKT-basert eksamen skal i vår for første gang arrangeres over hele landet i Utdanningsdirektoratets eget webbaserte system, PGS, men de med mest erfaring er satt på sidelinjen på grunn av knappe tidsfrister.
- Til tross for at det har vært en intensjon at vi skulle stå for eksamen, ble vi ikke invitert til å delta i dette før rett før jul, sier Arne Bergby, daglig leder av It's learning.
Roger Larsen, daglig leder av Fronter, som brukes av alle skolene i Oslo, sier at heller ikke Fronter kan tilby en trygg og forsvarlig løsning våren 2008 fordi Utdanningsdirektorat endret sin løsning for eksamensgjennomføring for sent.
For elevene vil årets IKT-baserte eksamener bli mer tungvinte, fordi læringsressursene de har brukt gjennom året, ikke vil være tilgjengelig i PGS.
Dagens it - Vil ta piratene p�skolen
Vil ta piratene på skolen
I disse dager mottar 3.000 norske skoler informasjon fra organisasjonen Piracy Kills Music hvor de blir informert om at skolen kan holdes ansvarlig om elevene laster ned ulovlig kopiert musikk til skolens pc-er.
- Det stilles krav til digital kompetanse, og elevene skal kunne bruke datamaskiner i alle fag. Da kan ikke skolen sitte og ta ansvar for hva enkeltelever foretar seg på maskinene til envher tid. Det er et urimelig krav, sier Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet til Dagens Næringsliv.
- Jeg tror kampanjen kommer så mye på siden av moraloppfatningen til ungdom at de ikke tar den seriøst. Ungdom ser stort sett ikke noe galt i å benytte seg av fildelingsverktøy, sier førsteamanuensis Hendrik Spilker ved Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap ved NTNU til Dagens Næringsliv.
I disse dager mottar 3.000 norske skoler informasjon fra organisasjonen Piracy Kills Music hvor de blir informert om at skolen kan holdes ansvarlig om elevene laster ned ulovlig kopiert musikk til skolens pc-er.
- Det stilles krav til digital kompetanse, og elevene skal kunne bruke datamaskiner i alle fag. Da kan ikke skolen sitte og ta ansvar for hva enkeltelever foretar seg på maskinene til envher tid. Det er et urimelig krav, sier Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet til Dagens Næringsliv.
- Jeg tror kampanjen kommer så mye på siden av moraloppfatningen til ungdom at de ikke tar den seriøst. Ungdom ser stort sett ikke noe galt i å benytte seg av fildelingsverktøy, sier førsteamanuensis Hendrik Spilker ved Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap ved NTNU til Dagens Næringsliv.
14. mars 2008
Sjokkert over foreldres nettsensur : Dagsavisen
Sjokkert over foreldres nettsensur
Hele 31 prosent av norske foreldre sier de bruker blokkeringssoftware, filtre eller andre systemer for å begrense barnas tilgang til enkelte nettsider.
- Dette er i beste fall naivt. I verste fall betyr det en inngripen i barn og unges privatliv, mener Stian Lindbøl, prosjektleder for «Trygg bruk», Medietilsynets prosjekt for digitale medier og barn.
Lindbøl mener andelen som tyr til sensur er oppsiktsvekkende høy. Særlig gjelder det foreldrene til de eldste barna. 20 prosent av foreldrene til 17-18-åringer oppgir å bruke slike verktøy.
- Det sjokkerer meg mest, sier Lindbøl.
Funnene kommer fram i en spørreundersøkelse Medietilsynet offentliggjør i slutten av denne måneden.
Hele 31 prosent av norske foreldre sier de bruker blokkeringssoftware, filtre eller andre systemer for å begrense barnas tilgang til enkelte nettsider.
- Dette er i beste fall naivt. I verste fall betyr det en inngripen i barn og unges privatliv, mener Stian Lindbøl, prosjektleder for «Trygg bruk», Medietilsynets prosjekt for digitale medier og barn.
Lindbøl mener andelen som tyr til sensur er oppsiktsvekkende høy. Særlig gjelder det foreldrene til de eldste barna. 20 prosent av foreldrene til 17-18-åringer oppgir å bruke slike verktøy.
- Det sjokkerer meg mest, sier Lindbøl.
Funnene kommer fram i en spørreundersøkelse Medietilsynet offentliggjør i slutten av denne måneden.
Slakter lisenskrav fra Microsoft - IDG.no
Slakter lisenskrav fra Microsoft
Norske kommuner og fylkeskommuner reagerer kraftig på nye lisensregler fra Microsoft.
Bakgrunnen er nye regler for lisensene for klientaksess, såkalte CAL-lisenser (Client Access Licence). Denne lisensen var tidligere knyttet utelukkende til bruken av tjenester, men er fra og med Windows Server 2003 knyttet til datamaskinene (se faktaboks).
Det betyr at en slik lisens blir avkrevd for enhver maskin som også har vanlig server- eller klient-lisens, uavhengig av hvilke tjenestener som kjøres på maskinene. For eksempel må brukere som kjører Novells katalogtjenester og fil/utskrift-tjenester i et Windows-miljø også betale CAL-lisens, selv om Microsofts tjenester ikke blir benyttet.
Med andre ord, kundene må betale for programvare de ikke bruker.
Norske kommuner og fylkeskommuner reagerer kraftig på nye lisensregler fra Microsoft.
Bakgrunnen er nye regler for lisensene for klientaksess, såkalte CAL-lisenser (Client Access Licence). Denne lisensen var tidligere knyttet utelukkende til bruken av tjenester, men er fra og med Windows Server 2003 knyttet til datamaskinene (se faktaboks).
Det betyr at en slik lisens blir avkrevd for enhver maskin som også har vanlig server- eller klient-lisens, uavhengig av hvilke tjenestener som kjøres på maskinene. For eksempel må brukere som kjører Novells katalogtjenester og fil/utskrift-tjenester i et Windows-miljø også betale CAL-lisens, selv om Microsofts tjenester ikke blir benyttet.
Med andre ord, kundene må betale for programvare de ikke bruker.
TU.no - Lett �snike seg unna - Teknisk Ukeblad
- Lett å snike seg unna
Dersom de kriminelle bruker noe så tilgjengelig som Skype-telefoni, står etterforskerne på bar bakke, opplyser produktdirektør Berit Svendsen i Telenor Norge.
- Vi har ingen mulighet til å overvåke Skype. Og det er bare én av flere måter å omgå direktivets hensikt på. Som målrettet tiltak er direktivet i beste fall svakt, all den tid det er såpass enkelt å omgå det. Kriminelle er smarte, og det er naivt å tro at de ikke allerede har metoder for å unngå å bli overvåket på nettet, sier Svendsen.
Det finnes forholdsvis lett tilgjengelig eksisterende teknologi som muliggjør anonym kommunikasjon over nettet, opplyser Lothar Fritsch ved Norsk Regnesentrals forskningsmiljø for personvernfremmende teknologi, såkalte PET-teknologier.
Dersom de kriminelle bruker noe så tilgjengelig som Skype-telefoni, står etterforskerne på bar bakke, opplyser produktdirektør Berit Svendsen i Telenor Norge.
- Vi har ingen mulighet til å overvåke Skype. Og det er bare én av flere måter å omgå direktivets hensikt på. Som målrettet tiltak er direktivet i beste fall svakt, all den tid det er såpass enkelt å omgå det. Kriminelle er smarte, og det er naivt å tro at de ikke allerede har metoder for å unngå å bli overvåket på nettet, sier Svendsen.
Det finnes forholdsvis lett tilgjengelig eksisterende teknologi som muliggjør anonym kommunikasjon over nettet, opplyser Lothar Fritsch ved Norsk Regnesentrals forskningsmiljø for personvernfremmende teknologi, såkalte PET-teknologier.
9. mars 2008
Bruk av BitTorrent - tall og kostnader
Bruk av BitTorrent - tall og kostnader
Vi kan slå fast at vårt eksperiment med BitTorrent har vært en suksess. Viktigst av alt i forhold til publikum og tilbakemeldingene om at dette er noe dere virkelig liker. Vi har lest gjennom mer enn 500 kommentarer. Og det er første gang vi har sett en sak med så mye trykk få så mye positiv omtale.
Vi har vært med på mye rart på nettet. Har hatt saker på både Digg, Slashdot, BoingBoing, Reddit, Engadget og Metafilter. Der dukker alltid trollene opp. De som bare syter og kommer med negative innspill. I diskusjonene rundt det faktum at vi som stor statlig kringkaster tar i bruk BitTorrent har innleggene vært nærmere 100% positive. Noe vi aldri har sett før på så store saker.
Vi kan slå fast at vårt eksperiment med BitTorrent har vært en suksess. Viktigst av alt i forhold til publikum og tilbakemeldingene om at dette er noe dere virkelig liker. Vi har lest gjennom mer enn 500 kommentarer. Og det er første gang vi har sett en sak med så mye trykk få så mye positiv omtale.
Vi har vært med på mye rart på nettet. Har hatt saker på både Digg, Slashdot, BoingBoing, Reddit, Engadget og Metafilter. Der dukker alltid trollene opp. De som bare syter og kommer med negative innspill. I diskusjonene rundt det faktum at vi som stor statlig kringkaster tar i bruk BitTorrent har innleggene vært nærmere 100% positive. Noe vi aldri har sett før på så store saker.
7. mars 2008
Frykter forskning blir for teknologifokusert - digi.no
Frykter forskning blir for teknologifokusert
Forskningsprogrammet «Kommunikasjon, IKT og medier» (KIM), skal videreføres i «Verdikt» som forespeiles å bli langt mer teknologifokusert.
I programstyret for KIM har Fornyingsdepartementet (FAD), Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet vært involvert. Det er nå kjent at Kulturdepartementet ikke får være med i videre planlegging.
- Vi frykter at medieforskning kommer i klemme med det nye forskningsprogrammet, sier formannen i programstyret, Martin Eide ved Universitetet i Bergen Institutt for Informasjon og medievitenskap, til digi.no.
KIM har vært blant Forskningsrådets programmer fra 2003 til 2007, der hovedformålet har vært å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innenfor samfunnsvitenskapelig og humanistisk IKT- og medieforskning.
Forskningsprogrammet «Kommunikasjon, IKT og medier» (KIM), skal videreføres i «Verdikt» som forespeiles å bli langt mer teknologifokusert.
I programstyret for KIM har Fornyingsdepartementet (FAD), Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet vært involvert. Det er nå kjent at Kulturdepartementet ikke får være med i videre planlegging.
- Vi frykter at medieforskning kommer i klemme med det nye forskningsprogrammet, sier formannen i programstyret, Martin Eide ved Universitetet i Bergen Institutt for Informasjon og medievitenskap, til digi.no.
KIM har vært blant Forskningsrådets programmer fra 2003 til 2007, der hovedformålet har vært å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innenfor samfunnsvitenskapelig og humanistisk IKT- og medieforskning.
Morgenbladet
Der gleden bor
En vakker dag i en skog litt utenfor Andeby klarte endelig Storeulv å få grisene i gryta. Der ble de langsomt varmet opp over ildstedet, inntil Storebror Gris stilte det kinkige spørsmålet: Storeulv, hva skal du gjøre i morgen?
Dette er utgangspunktet for Thomas Hylland Eriksens nye bok Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet. Eller som en klok person en gang sa: Det verste du kan gjøre mot et menneske er å oppfylle dets drømmer. Hva gjør vi når vi har oppnådd det vi ønsker oss?
En vakker dag i en skog litt utenfor Andeby klarte endelig Storeulv å få grisene i gryta. Der ble de langsomt varmet opp over ildstedet, inntil Storebror Gris stilte det kinkige spørsmålet: Storeulv, hva skal du gjøre i morgen?
Dette er utgangspunktet for Thomas Hylland Eriksens nye bok Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet. Eller som en klok person en gang sa: Det verste du kan gjøre mot et menneske er å oppfylle dets drømmer. Hva gjør vi når vi har oppnådd det vi ønsker oss?
Gikk fra idiot til geni med Internett
Mange ristet på hodet da Schibsted-sjef Birger Magnus ville satse på Internett på 90-tallet
Konserndirektør i medieselskapet Schibsted, Birger Magnus, har hatt ansvaret for mediehusets strategi siden 1996.
På et topplederseminar hos Cisco i dag med tema «Hvordan etablere kontinuerlig innovasjon», forteller Magnus om de dramatiske endringer i konsernet på drøye ti år som nettopp skyldes Internett.
Da mediehuset startet opp med sine Internett-planer på midten av 90-tallet, ble selskapet idioterklært. Å forandre en konservativ og tradisjonell måte å publisere nyheter fra papir mot nettet, var utenkelig for mange.
Mange ristet på hodet da Schibsted-sjef Birger Magnus ville satse på Internett på 90-tallet
Konserndirektør i medieselskapet Schibsted, Birger Magnus, har hatt ansvaret for mediehusets strategi siden 1996.
På et topplederseminar hos Cisco i dag med tema «Hvordan etablere kontinuerlig innovasjon», forteller Magnus om de dramatiske endringer i konsernet på drøye ti år som nettopp skyldes Internett.
Da mediehuset startet opp med sine Internett-planer på midten av 90-tallet, ble selskapet idioterklært. Å forandre en konservativ og tradisjonell måte å publisere nyheter fra papir mot nettet, var utenkelig for mange.
Abonner på:
Innlegg (Atom)