Du kan overvåkes av svenskene
Av terrorfrykt har Sverige nylig begynt å tillate avlytting og overvåkning av all kommunikasjon som går inn og ut av Sverige via kabel. Det er Försvarets Radioanstalt som skal overvåke både mobilsamtaler og fasttelefonsamtaler, tekstmeldinger, e-post og all internettrafikk.
Det betyr at du i henhold til svensk lov kan få blant annet mobilsamtalene og tekstmeldingene dine avlyttet. Mye av kommunikasjonen går nemlig via svenske sentraler, selv når du bare snakker med noen i Norge.
Av mobilkunder er det de 390 000 norske Tele2-kundene som rammes hardest. Tele2 ruter nemlig alle tekstmeldingene først til sentraler i Sverige, og derfra til mottakeren. Dette skjer også når både sender og mottaker er i Norge.
Samtaler både via mobiltelefoni og fasttelefoni fraktes også av kapasitetshensyn ofte inn i Sverige gjennom kabelnettet spesielt når det går mellom Nord- og Sør-Norge.
30. juni 2008
29. juni 2008
Krever �penhet om datavirus- Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no
Krever åpenhet om datavirus
80 statlige og kommunale nettsteder vært brukt til å spre datavirus. Folk som har klikket seg inn på disse nettstedene for å skaffe seg informasjon eller fylle ut et søknadsskjema, kan ha fått sin egen datamaskin infisert med virus.
Men de mange tusen brukere dette dreier seg om, får ikke vite om de er berørt - fordi Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Telenor nekter å oppgi hvilke nettsteder som har vært infisert.
- Hvis det ikke har noe med nasjonal sikkerhet å gjøre, bør de fortelle brukerne om det, sier SVs Akhtar Chaudhry. - Hvis de har vært med på å spre virus som har skadet privatpersoners maskiner, må de rydde opp i det.
Høyres André Oktay Dahl reagerer også negativt på hemmeligholdet. - Jeg synes det høres helt horribelt ut, sier han om holdningen til NSM. - Jeg synes de har en samfunnsmessig plikt til å opplyse om det.
Han lar seg ikke overbevise av NSMs begrunnelse for å unnlate å informere offentligheten - at de prioriterer å informere de offentlige nettstedene som sprer virus. - Det virker dvaskt og litt enkelt - en sånn arrogant holdning. Jeg synes det virker som mennesker som er i feriemodus, sier Dahl. Han henviser til at folk som blir berørt, kan få store problemer - f.eks. med identitetstyveri.
80 statlige og kommunale nettsteder vært brukt til å spre datavirus. Folk som har klikket seg inn på disse nettstedene for å skaffe seg informasjon eller fylle ut et søknadsskjema, kan ha fått sin egen datamaskin infisert med virus.
Men de mange tusen brukere dette dreier seg om, får ikke vite om de er berørt - fordi Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Telenor nekter å oppgi hvilke nettsteder som har vært infisert.
- Hvis det ikke har noe med nasjonal sikkerhet å gjøre, bør de fortelle brukerne om det, sier SVs Akhtar Chaudhry. - Hvis de har vært med på å spre virus som har skadet privatpersoners maskiner, må de rydde opp i det.
Høyres André Oktay Dahl reagerer også negativt på hemmeligholdet. - Jeg synes det høres helt horribelt ut, sier han om holdningen til NSM. - Jeg synes de har en samfunnsmessig plikt til å opplyse om det.
Han lar seg ikke overbevise av NSMs begrunnelse for å unnlate å informere offentligheten - at de prioriterer å informere de offentlige nettstedene som sprer virus. - Det virker dvaskt og litt enkelt - en sånn arrogant holdning. Jeg synes det virker som mennesker som er i feriemodus, sier Dahl. Han henviser til at folk som blir berørt, kan få store problemer - f.eks. med identitetstyveri.
23. juni 2008
Jobben kveler det sosiale livet - digi.no : Jobb & utdanning
Jobben kveler det sosiale livet
37 prosent av norske arbeidstakere oppgir at de ofte eller alltid er utslitt etter jobb, viser en ny arbeidslivsundersøkelse utført av Fafo på oppdrag fra LO.
- Man blir alltids sliten etter jobb iblant. Men tar man med at 36 prosent oppgir at jobben går sterkt ut over det sosiale livet, så er man ute og kjøre. Det er et signal på at man må gå inn på lokalt nivå og se på hvordan arbeidsdagen er organisert, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes til NTB.
Andelen arbeidstakere med hjemmekontor er doblet siden forrige undersøkelse, fra 2001. 2007-undersøkelsen viser at rundt 30 prosent av arbeidstakerne ofte eller svært ofte må gjøre jobbrelaterte oppgaver som å lese dokumenter og svare på e-post og telefoner når de egentlig har fri.
37 prosent av norske arbeidstakere oppgir at de ofte eller alltid er utslitt etter jobb, viser en ny arbeidslivsundersøkelse utført av Fafo på oppdrag fra LO.
- Man blir alltids sliten etter jobb iblant. Men tar man med at 36 prosent oppgir at jobben går sterkt ut over det sosiale livet, så er man ute og kjøre. Det er et signal på at man må gå inn på lokalt nivå og se på hvordan arbeidsdagen er organisert, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes til NTB.
Andelen arbeidstakere med hjemmekontor er doblet siden forrige undersøkelse, fra 2001. 2007-undersøkelsen viser at rundt 30 prosent av arbeidstakerne ofte eller svært ofte må gjøre jobbrelaterte oppgaver som å lese dokumenter og svare på e-post og telefoner når de egentlig har fri.
19. juni 2008
Dagens it - Firefox i Guiness Rekordbok
Firefox i Guiness Rekordbok
Mozilla hadde til tider store problemer med sine nedlastingsservere, på grunn av den enorme pågangen da nettleseren Firefox 3 ble lansert på onsdag.
Til tross for problemene ble nettleseren lastet ned hele 8,3 millioner ganger i løpet av en periode på 24 timer. Guinness rekordbok skal nå analysere loggfilene for nedlastingene, og vil i løpet av noen dager bestemme seg for om det kvalifiserer til notering i rekordboken.
Torsdag morgen hadde mer enn 10 millioner lastet ned nettleseren, hvorav nesten 60.000 i Norge.
Mozilla hadde til tider store problemer med sine nedlastingsservere, på grunn av den enorme pågangen da nettleseren Firefox 3 ble lansert på onsdag.
Til tross for problemene ble nettleseren lastet ned hele 8,3 millioner ganger i løpet av en periode på 24 timer. Guinness rekordbok skal nå analysere loggfilene for nedlastingene, og vil i løpet av noen dager bestemme seg for om det kvalifiserer til notering i rekordboken.
Torsdag morgen hadde mer enn 10 millioner lastet ned nettleseren, hvorav nesten 60.000 i Norge.
17. juni 2008
Dagens it - Google vil sikre et fritt internett
Google vil sikre et fritt internett
Både internasjonalt og i Norge har det pågått en diskusjon rundt det som kalles "nettnøytralitet", det vil si om bredbåndsleverandører skal kunne prioritere bestemte typer trafikk eller innhold fremfor annet.
Det kan for eksempel skje ved at video-/nett-tv-trafikk fra betalende innholdsleverandører prioriteres, og får mulighet for høyere kvalitet enn annen trafikk, eller at fildelingstrafikk blokkeres eller gis begrenset båndbredde.
Google sier nå ifølge nettstedet The Register at de utvikler verktøy som gjør det mulig for sluttbrukerne å bedre forstå hva som skjer med internett-forbindelsen, slik at brukerne selv skal kunne avsløre uønsket blokkering eller trafikkprioritering.
- Hvis et land ikke har nøytrale nettverk, vil dette gå ut over innovasjonen hos applikasjonsutviklerne, sier Richard Witt hos Google til The Register. Han mener både forbrukerne og myndighetene bør gå sammen for å kjempe for nettnøytralitet.
Både internasjonalt og i Norge har det pågått en diskusjon rundt det som kalles "nettnøytralitet", det vil si om bredbåndsleverandører skal kunne prioritere bestemte typer trafikk eller innhold fremfor annet.
Det kan for eksempel skje ved at video-/nett-tv-trafikk fra betalende innholdsleverandører prioriteres, og får mulighet for høyere kvalitet enn annen trafikk, eller at fildelingstrafikk blokkeres eller gis begrenset båndbredde.
Google sier nå ifølge nettstedet The Register at de utvikler verktøy som gjør det mulig for sluttbrukerne å bedre forstå hva som skjer med internett-forbindelsen, slik at brukerne selv skal kunne avsløre uønsket blokkering eller trafikkprioritering.
- Hvis et land ikke har nøytrale nettverk, vil dette gå ut over innovasjonen hos applikasjonsutviklerne, sier Richard Witt hos Google til The Register. Han mener både forbrukerne og myndighetene bør gå sammen for å kjempe for nettnøytralitet.
TU.no - Programvare i skyene - Teknisk Ukeblad
Programvare i skyene
- Om fem til ti år kommer det aller meste av programvare og operativsystem til å lastes ned fra nettet når du trenger det, sier IT-profet David Chappel.
Han ser en utvikling der programvare ikke lenger installeres på pc-en, men ligger tilgjengelig på internett fra et utvalg leverandører. Tjenester og programvare over nettet kalles cloud services fordi de svever "der oppe" og kan hentes når du trenger det.
Vyer
Chappel har sin base i San Fransisco, USA, og er hyppig brukt som konsulent for å øke forståelsen av IT-utviklingen og bruk av programvare i bedriftsmarkedet.
Han la frem sine fremtidsvyer på Norwegian Developer's Conference i Oslo. Konferansen for programutviklere startet tirsdag og går over to dager.
- Om fem til ti år kommer det aller meste av programvare og operativsystem til å lastes ned fra nettet når du trenger det, sier IT-profet David Chappel.
Han ser en utvikling der programvare ikke lenger installeres på pc-en, men ligger tilgjengelig på internett fra et utvalg leverandører. Tjenester og programvare over nettet kalles cloud services fordi de svever "der oppe" og kan hentes når du trenger det.
Vyer
Chappel har sin base i San Fransisco, USA, og er hyppig brukt som konsulent for å øke forståelsen av IT-utviklingen og bruk av programvare i bedriftsmarkedet.
Han la frem sine fremtidsvyer på Norwegian Developer's Conference i Oslo. Konferansen for programutviklere startet tirsdag og går over to dager.
Dagens it - Mobilene som str�ler mest og minst
Mobilene som stråler mest og minst
Forskerne sammenlikner dagens innstilling til mobiltelefoner med 50-tallets innstilling til tobakk: Vi kjenner til advarslene om strålingsrisiko, men gjør som strutsene - stikker hodet dypt ned i sanden, skriver den svenske avisa Aftonbladet.
Det kan ikke utelukkes at svake radiofrekvente felt fra mobiltelefon kan ha negative helseeffekter. Det er foreløpig ikke forsket nok på området til å kunne trekke endelige konklusjoner. Vi har heller ikke hatt telefonene lenge nok til å kunne se langsiktige konsekvenser. Statens strålevern anbefaler derfor at alle er forsiktige med å bruke mobiltelefon, til risikofaren er kartlagt.
Inntil sikre, vitenskapelige bevis er på plass, råder forskerne oss til å ta alle forholdsregler. Ifølge Statens strålevern er dette særlig viktig for barn.
Forskerne sammenlikner dagens innstilling til mobiltelefoner med 50-tallets innstilling til tobakk: Vi kjenner til advarslene om strålingsrisiko, men gjør som strutsene - stikker hodet dypt ned i sanden, skriver den svenske avisa Aftonbladet.
Det kan ikke utelukkes at svake radiofrekvente felt fra mobiltelefon kan ha negative helseeffekter. Det er foreløpig ikke forsket nok på området til å kunne trekke endelige konklusjoner. Vi har heller ikke hatt telefonene lenge nok til å kunne se langsiktige konsekvenser. Statens strålevern anbefaler derfor at alle er forsiktige med å bruke mobiltelefon, til risikofaren er kartlagt.
Inntil sikre, vitenskapelige bevis er på plass, råder forskerne oss til å ta alle forholdsregler. Ifølge Statens strålevern er dette særlig viktig for barn.
12. juni 2008
Filmbransjen vil stanse TV-opptak - mobilen.no
Filmbransjen vil stanse TV-opptak
Ifølge Ars Technica vil Motion Picture Association of America (MPAA) begrense dine muligheter til å ta opp og lagre filmer som blir sendt på TV. De frykter et dårligere DVD-salg av storfilmer om TV-titterne med kanaler som viser storfilmer kan lagre filmene hjemme. Det er i første omgang filmer i HD, MPAA ønsker å stanse opptak av. De har levert et forslag til amerikanske Federal Communication Commission (FCC) hvor de ber om å få lov til å sperre for kopiering av storfilmer som blir sendt på TV.
- Forslagsgiverens storfilmer er for verdifulle i en slik tidlig distribusjonsfase til at det er klokt å risikere at de blir ulovlig kopiert. Distribusjon over usikre kanaler vil gjøre ulovlig kopiering enklere og redistribuering av dette verdifulle innholdet vil kunne medføre stor skade for DVD-markedet, skriver MPAA i sitt forslag til FCC, ifølge Ars Technica.
Ifølge Ars Technica vil Motion Picture Association of America (MPAA) begrense dine muligheter til å ta opp og lagre filmer som blir sendt på TV. De frykter et dårligere DVD-salg av storfilmer om TV-titterne med kanaler som viser storfilmer kan lagre filmene hjemme. Det er i første omgang filmer i HD, MPAA ønsker å stanse opptak av. De har levert et forslag til amerikanske Federal Communication Commission (FCC) hvor de ber om å få lov til å sperre for kopiering av storfilmer som blir sendt på TV.
- Forslagsgiverens storfilmer er for verdifulle i en slik tidlig distribusjonsfase til at det er klokt å risikere at de blir ulovlig kopiert. Distribusjon over usikre kanaler vil gjøre ulovlig kopiering enklere og redistribuering av dette verdifulle innholdet vil kunne medføre stor skade for DVD-markedet, skriver MPAA i sitt forslag til FCC, ifølge Ars Technica.
Dagens it - Skoleelever stoppet Schibsted
Skoleelever stoppet Schibsted
Schibsteds Nettby-tjeneste har 730.000 medlemmer, og er dermed det største norske nettsamfunnet. Mediekonsernet forsøkte å gjenta suksessen i Sverige ved å lansere nettstedet Mittkvarter.se. Men da Østfold fylkeskommune sperret norske Nettby for elevene på sine skoler, flyktet de i tusentall over til Mittkvarter.se.
- Plutselig fikk Mittkvarter 9000 nye medlemmer fra Norge på en dag. Det gjorde oss litt forvirret. Hvorfor skulle nordmenn inn på en svensk tjeneste? Først et par uker senere fikk vi vite årsaken, forteller Rune Røsten, leder for Nettby til Dagens Næringsliv.
Årsaken til den plutselige veksten var at Østfold Fylkeskommune hadde sperret elevenes tilgang til Nettby på sine 11 videregående skoler. Dermed gikk elevene til mittkvarter.se istedet, ettersom dette er akkurat den samme tjenesten - bare på svensk.
Schibsteds Nettby-tjeneste har 730.000 medlemmer, og er dermed det største norske nettsamfunnet. Mediekonsernet forsøkte å gjenta suksessen i Sverige ved å lansere nettstedet Mittkvarter.se. Men da Østfold fylkeskommune sperret norske Nettby for elevene på sine skoler, flyktet de i tusentall over til Mittkvarter.se.
- Plutselig fikk Mittkvarter 9000 nye medlemmer fra Norge på en dag. Det gjorde oss litt forvirret. Hvorfor skulle nordmenn inn på en svensk tjeneste? Først et par uker senere fikk vi vite årsaken, forteller Rune Røsten, leder for Nettby til Dagens Næringsliv.
Årsaken til den plutselige veksten var at Østfold Fylkeskommune hadde sperret elevenes tilgang til Nettby på sine 11 videregående skoler. Dermed gikk elevene til mittkvarter.se istedet, ettersom dette er akkurat den samme tjenesten - bare på svensk.
11. juni 2008
Gemini - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
Slaver av Cyberspace
På oppdrag for Lotteri- og stiftelsestilsynet har gruppa gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse. Hovedmandatet besto i å kartlegge det norske folks vaner på området pengespill.
Men undersøkelsen omfatter også spørsmål om mottakernes forhold til dataspill og Internett. Studien er den første som kartlegger dette for et representativt utvalg av hele den norske voksenbefolkningen (16-74 år).
Tallene avslører at drøyt to prosent av de som spiller - det vil si 51 000 personer - sitter klistret foran spillet mer enn fire timer daglig. Andelen av slike utholdende spillbrukere er størst i gruppa «spillere mellom 16 og 29 år» (nær 4,5 prosent), og kjønnsforskjellen er slående. Antallet menn som spiller over fire timer daglig, er tre ganger høyere enn for kvinnene.
På oppdrag for Lotteri- og stiftelsestilsynet har gruppa gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse. Hovedmandatet besto i å kartlegge det norske folks vaner på området pengespill.
Men undersøkelsen omfatter også spørsmål om mottakernes forhold til dataspill og Internett. Studien er den første som kartlegger dette for et representativt utvalg av hele den norske voksenbefolkningen (16-74 år).
Tallene avslører at drøyt to prosent av de som spiller - det vil si 51 000 personer - sitter klistret foran spillet mer enn fire timer daglig. Andelen av slike utholdende spillbrukere er størst i gruppa «spillere mellom 16 og 29 år» (nær 4,5 prosent), og kjønnsforskjellen er slående. Antallet menn som spiller over fire timer daglig, er tre ganger høyere enn for kvinnene.
9. juni 2008
- Flytt stillingsannonsene til hjemmesiden - digi.no : Bedriftsteknologi
- Flytt stillingsannonsene til hjemmesiden
Rubrikk.no fortsetter som før med å hente inn annonser fra det de kaller «fiendtlige kilder», det vil si nettsteder som prøver å hindre de i å hente ut rubrikk-annonsene.
Google og de fleste andre søkemotorer sjekker etter en fil som heter Robots.txt, og de respekterer eventuell spesifikasjon av hva de får lov til å indeksere eller ikke. Dette gjør blant annet at Google ikke kan brukes til å hente ut telefonumre fra telefonkatalogen.no, eller bedriftsinformasjon fra Brønnøysundsregisteret.
Rubrikk.no derimot, gir blaffen i dette. De bruker en egenutviklet «crawler» for å hente inn denne informasjonen, uten å bry seg om nettstedet tillater det eller ikke.
- Vår holdning er at all informasjon skal være tilgjengelig for alle. Hvis man vil bruke internett for alt det det gir deg, så må du være villig til å akseptere at det er åpent og tilgjengelig også for alle andre, sier Sigbjørn Rivelsrud, produktsjef i Rubrikk.no, til digi.no.
Rubrikk.no fortsetter som før med å hente inn annonser fra det de kaller «fiendtlige kilder», det vil si nettsteder som prøver å hindre de i å hente ut rubrikk-annonsene.
Google og de fleste andre søkemotorer sjekker etter en fil som heter Robots.txt, og de respekterer eventuell spesifikasjon av hva de får lov til å indeksere eller ikke. Dette gjør blant annet at Google ikke kan brukes til å hente ut telefonumre fra telefonkatalogen.no, eller bedriftsinformasjon fra Brønnøysundsregisteret.
Rubrikk.no derimot, gir blaffen i dette. De bruker en egenutviklet «crawler» for å hente inn denne informasjonen, uten å bry seg om nettstedet tillater det eller ikke.
- Vår holdning er at all informasjon skal være tilgjengelig for alle. Hvis man vil bruke internett for alt det det gir deg, så må du være villig til å akseptere at det er åpent og tilgjengelig også for alle andre, sier Sigbjørn Rivelsrud, produktsjef i Rubrikk.no, til digi.no.
7. juni 2008
S�nderrevet, men taus - Undercurrent
Sønderrevet, men taus
En Aftenpost-artikkel om angivelig fare for lammende trafikkork på nettet får fryktelig medfart i avisens eget kommentarfelt. Her hagler det med kritikk for faktafeil og manglende teknisk og konseptuell forståelse.Artikkelen passer godt i diskusjonen om journalister og deres kunnskapsnivå. Dan Gillmors mantra for noen år siden var at "leserne mine vet mer enn meg". Mediene har ikke helt fått med seg at en voksende andel av befolkningen er høyt utdannet. Det betyr ikke bare at redaksjonene må ansette godt utdannede journalister, de må også ha folk som selv er eksperter -- som biologer, informatikere, medisinere. I det aktuelle eksemplet har leserne i tillegg snart 15 års intensiv erfaring med temaet det skrives om. Den erfaringen er rimelig entydig: opplevelsen av å bruke nettet har jevnt og trutt blitt bedre, til tross for tiltakende nedlasting av tyngre filer og alskens YouTube-effekter. Forrige gang jeg kan huske at nettet gikk tregt var 11. september 2001.
En Aftenpost-artikkel om angivelig fare for lammende trafikkork på nettet får fryktelig medfart i avisens eget kommentarfelt. Her hagler det med kritikk for faktafeil og manglende teknisk og konseptuell forståelse.Artikkelen passer godt i diskusjonen om journalister og deres kunnskapsnivå. Dan Gillmors mantra for noen år siden var at "leserne mine vet mer enn meg". Mediene har ikke helt fått med seg at en voksende andel av befolkningen er høyt utdannet. Det betyr ikke bare at redaksjonene må ansette godt utdannede journalister, de må også ha folk som selv er eksperter -- som biologer, informatikere, medisinere. I det aktuelle eksemplet har leserne i tillegg snart 15 års intensiv erfaring med temaet det skrives om. Den erfaringen er rimelig entydig: opplevelsen av å bruke nettet har jevnt og trutt blitt bedre, til tross for tiltakende nedlasting av tyngre filer og alskens YouTube-effekter. Forrige gang jeg kan huske at nettet gikk tregt var 11. september 2001.
DN.no - Dagbladet mistet hver tiende leser
Dagbladet mistet hver tiende leser
I årets første fire måneder falt Dagbladets opplag i gjennomsnitt 9,1 prosent. Inntektsfallet ble 8,7 prosent. Da hjelper det lite at avisen har kuttet kostnader med hele 7,2 prosent.
Bunnlinjen viser et underskudd i første tertial på 23,9 millioner kroner, en ytterligere forverring av resultatet fra i fjor med 2,7 millioner kroner.
Men det er også lyspunkter for Dagbladet. Nettutgaven kunne legge frem et positivt driftsresultat på 1,2 millioner kroner, mot et underskudd på 2,1 millioner i fjor. Mens papiravisen har mistet ni prosent av leserne sine, er situasjonen omvendt for nettavisen, som fikk 9,3 prosent flere lesere.
Dagbladet.no har nå 1,8 millioner lesere i uken og er med det Norges fjerde største nettsted.
I årets første fire måneder falt Dagbladets opplag i gjennomsnitt 9,1 prosent. Inntektsfallet ble 8,7 prosent. Da hjelper det lite at avisen har kuttet kostnader med hele 7,2 prosent.
Bunnlinjen viser et underskudd i første tertial på 23,9 millioner kroner, en ytterligere forverring av resultatet fra i fjor med 2,7 millioner kroner.
Men det er også lyspunkter for Dagbladet. Nettutgaven kunne legge frem et positivt driftsresultat på 1,2 millioner kroner, mot et underskudd på 2,1 millioner i fjor. Mens papiravisen har mistet ni prosent av leserne sine, er situasjonen omvendt for nettavisen, som fikk 9,3 prosent flere lesere.
Dagbladet.no har nå 1,8 millioner lesere i uken og er med det Norges fjerde største nettsted.
5. juni 2008
Dagens it - Slakt snekkeren p�Gule Sider
Slakt snekkeren på Gule Sider
- Å utnytte nettets mulighet for interaksjon er noe flere med fordel kunne prøve seg på. Det gir brukerne både makt og kunnskap, sier universitetslektor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo. Han er ekspert innen blant annet teknologi og samfunn og personvern.
Nå kommer Web 2.0 for alvor til bedriftene også. Gulesider.no vil gi forbrukerne makten og åpner denne uken for at man kan gi kommentarer og karakter til bedrifter.
- Vi ser på den nye trenden på internett med å dele informasjon med andre brukere som interessant og noe vi vil være en del av. Derfor åpner vi opp en tjeneste som gjør det mulig å legge inn kommentarer og stjerner på selskaper i katalogen, sier portalsjef for gulesider.no, Tore Andre Godager, til Dagensit.no.
- Å utnytte nettets mulighet for interaksjon er noe flere med fordel kunne prøve seg på. Det gir brukerne både makt og kunnskap, sier universitetslektor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo. Han er ekspert innen blant annet teknologi og samfunn og personvern.
Nå kommer Web 2.0 for alvor til bedriftene også. Gulesider.no vil gi forbrukerne makten og åpner denne uken for at man kan gi kommentarer og karakter til bedrifter.
- Vi ser på den nye trenden på internett med å dele informasjon med andre brukere som interessant og noe vi vil være en del av. Derfor åpner vi opp en tjeneste som gjør det mulig å legge inn kommentarer og stjerner på selskaper i katalogen, sier portalsjef for gulesider.no, Tore Andre Godager, til Dagensit.no.
Disse domenene b�r du holde deg unna - digi.no : Sikkerhet
Disse domenene bør du holde deg unna
Sikkerhetsselskapet McAfee har utarbeidet en rapport over hvilke domener som utgjør størst sikkerhetsrisiko på internett.
Aller farligst skal det være å surfe på nettsider under Hong Kong-domenet .hk. Undersøkelsen viser at 19,2 prosent av slike nettsider utgjør en sikkerhetsrisiko for brukeren.
Den onsinnede aktiviteten MacAfee advarer mot kan innebære alt fra programvare som tar over maskinen din, til phishing-sider som forsøker å svinde deg for personlig informasjon eller penger.
Les rapporten her (pdf)
Sikkerhetsselskapet McAfee har utarbeidet en rapport over hvilke domener som utgjør størst sikkerhetsrisiko på internett.
Aller farligst skal det være å surfe på nettsider under Hong Kong-domenet .hk. Undersøkelsen viser at 19,2 prosent av slike nettsider utgjør en sikkerhetsrisiko for brukeren.
Den onsinnede aktiviteten MacAfee advarer mot kan innebære alt fra programvare som tar over maskinen din, til phishing-sider som forsøker å svinde deg for personlig informasjon eller penger.
Les rapporten her (pdf)
300.000 med mobilt bredb�nd i �r - teleavisen.no
300.000 med mobilt bredbånd i år
Ved siste årsskifte var det i underkant av 100.000 som hadde mobilt bredbånd fra Telenor, ice.net eller NetCom. Ved utgangen av mai er tallet om lag 160.000. Med mobilt bredbånd mener vi HSPA i UMTS-nett eller Rev. A i ice.nets CDMA-nett – med andre ord teoretiske hastigheter opptil 3,2 Mbit/s minst og reelle hastigheter på 500 kbit/s til 1,5 Mbit/s.
Telenor hadde en vekst på 33.000 nye mobile bredbåndsabonnenter i 1. kvartal. De intensiverer nå utbyggingen, og vil dekke alle tettsteder med mer enn 200 innbyggere innen årets utgang.
Ved en like stor kvartalsvekst resten av året, vil de komme opp i 150.000 alene før årets utgang. Vi har i vår beregning lagt inn noe svakere vekst i et par kvartaler, og anslår at Telenor har 135.000 ved inngangen til 2009.
Ved siste årsskifte var det i underkant av 100.000 som hadde mobilt bredbånd fra Telenor, ice.net eller NetCom. Ved utgangen av mai er tallet om lag 160.000. Med mobilt bredbånd mener vi HSPA i UMTS-nett eller Rev. A i ice.nets CDMA-nett – med andre ord teoretiske hastigheter opptil 3,2 Mbit/s minst og reelle hastigheter på 500 kbit/s til 1,5 Mbit/s.
Telenor hadde en vekst på 33.000 nye mobile bredbåndsabonnenter i 1. kvartal. De intensiverer nå utbyggingen, og vil dekke alle tettsteder med mer enn 200 innbyggere innen årets utgang.
Ved en like stor kvartalsvekst resten av året, vil de komme opp i 150.000 alene før årets utgang. Vi har i vår beregning lagt inn noe svakere vekst i et par kvartaler, og anslår at Telenor har 135.000 ved inngangen til 2009.
4. juni 2008
- Amerikanerne tar v�re pasientopplysninger - digi.no : Juss & samfunn
- Amerikanerne tar våre pasientopplysninger
På dagens eNorge-forum hos IT-minister Heidi Grande Røys, uttrykte leder for Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST), Steinar Pedersen, stor bekymring for helsevesenets lukkede systemer.
Han viste til at pasientene nå begynner å ta skjeen i egen hånd, og har begynt å samle pasientinformasjonen på amerkanske nettsteder.
- Hvem blir det da som kommer til å eie våre pasientopplysninger? Det blir amerikanske aktører, uttalte han på eNorge-forum.
Både den nylig lanserte Google Health og Microsofts HealthVault (som ble lansert i oktober 2007), åpner opp for å legge ut pasientopplysninger på nett med ganske enkelt en pin-kode for tilgang.
På dagens eNorge-forum hos IT-minister Heidi Grande Røys, uttrykte leder for Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST), Steinar Pedersen, stor bekymring for helsevesenets lukkede systemer.
Han viste til at pasientene nå begynner å ta skjeen i egen hånd, og har begynt å samle pasientinformasjonen på amerkanske nettsteder.
- Hvem blir det da som kommer til å eie våre pasientopplysninger? Det blir amerikanske aktører, uttalte han på eNorge-forum.
Både den nylig lanserte Google Health og Microsofts HealthVault (som ble lansert i oktober 2007), åpner opp for å legge ut pasientopplysninger på nett med ganske enkelt en pin-kode for tilgang.
1. juni 2008
IBMs gratis kontorpakke utfordrer Microsoft
Markedet for kontorpakker med tekstbehandlere, regneark og presentasjonsverktøy blir stadig mer utfordrende for de som ønsker å tjene penger på programvaren. OpenOffice og Google er blant dem som tilbyr gratis pakker, som flere og flere tar i bruk.
Dette har IBM tatt konsekvensen av, og lanserer i dag Lotus Symphony 1.0, en gratis kontorpakke som har vært i betaversjon et halvt års tid.
- Vi ønsker å komme en åpen verden i møte. Nå baserer vi oss på Java og Eclipse-rammeverket og åpne standarder, sier Arne Nielsen i IBM Norge.
Tidligere har IBM lever Lotus SmartSuite som kontorpakke, men ser at det ikke er noe poeng i å tviholde på den type programvare som må betales for.
Markedet for kontorpakker med tekstbehandlere, regneark og presentasjonsverktøy blir stadig mer utfordrende for de som ønsker å tjene penger på programvaren. OpenOffice og Google er blant dem som tilbyr gratis pakker, som flere og flere tar i bruk.
Dette har IBM tatt konsekvensen av, og lanserer i dag Lotus Symphony 1.0, en gratis kontorpakke som har vært i betaversjon et halvt års tid.
- Vi ønsker å komme en åpen verden i møte. Nå baserer vi oss på Java og Eclipse-rammeverket og åpne standarder, sier Arne Nielsen i IBM Norge.
Tidligere har IBM lever Lotus SmartSuite som kontorpakke, men ser at det ikke er noe poeng i å tviholde på den type programvare som må betales for.
Abonner på:
Innlegg (Atom)