Laptopforbud på NJ-landsmøtet

Dette er faktisk ikke en spøk

Generalsekretær Jahn-Arne Olsen i NJ sier at han ikke er noen maskinknuser, men at NJ generelt har fulgt den praksis i NJs landsstyre at man ikke har på laptoper og mobiltelefoner under møtene.

- Vi har ment at man skal konsentrere seg om de sakene som behandles i møtene, men dette er en smakssak som jeg vel ikke skal mene så veldig mye om.

- Det innvendes at man kunne fulgt for eksempel sakspapirer via pc'en. Ser du det poenget?

- Nei, vi har trykt opp og lagt ut alle sakspapirer, så det er vel ivaretatt, sier Olsen.

Teknisk Beta � Svaret som endrer journalistikken

Svaret som endrer journalistikken

En NTB-melding om kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og Facebook skapte litt besvær etter at desken på VG Nett dro vinklingen litt lengre enn det var dekning for.

Sånt skjer, men det var dumt og kunnskapsministeren reagerte. Han skrev et blogginnlegg der han tok for seg saken, og forklarte hva han egentlig hadde sagt.

Han fikk så svar fra ansvarlig redaktør i VG. Det aller beste med svaret er denne setningen:

Dette er et godt eksempel på hvordan sosiale medier og nettpublisering tvinger fram bedre kvalitet – bedre journalistikk.

Ta deg tid til å lese Espen Egil Hansens innlegg om hvorfor sosiale medier gjør journalistikken bedre.

Demonstrerer for et fritt internett - digi.no : Juss & samfunn

Demonstrerer for et fritt internett

Det er massiv motstand mot EUs datalagringsdirektiv, som påbyr ISP-ene å lagre trafikklogger i minst ett halvår. Det er imidlertid ennå ikke avgjort om disse reglene blir innført i Norge.

Personvernet og ytringsfriheten står i fare mener kritikerne, mens tilhengerne av strengere regler mener de er nødvendige for å sikre opphavsretten, forhindre terrorisme og lignende.

- Vi opplever stadig nye forsøk på å kontrollere internett og stadig nye angrep på våre digitale rettigheter. Det er på tide at vi sier høyt og tydelig ifra at vi ønsker et fritt og usensurert internett, heter det i en pressemelding underskrevet de ni organisasjonene som står bak.

- Google Chrome er ingen nettleser - digi.no : Personlig teknologi

Opera 15 år

Opera er nummer én også innen skrivebordsmiljø i enkelte land. Tetzchner stiller spørsmål ved om alle tallene er korrekte, men prater om statistikk som viser at de er nummer én eller to i land som Russland, Georgia, Hviterussland og Ukraina.

- Jeg reiste dit for å spørre hvorfor vi er så populære. Noe av grunnen er at Opera kjører bra også i begrensede nettverk, og er gjerrig på nettverkstrafikk. En annen grunn er at de liker brukergrensesnittet, samt mailklienten vår.

Den viktigste grunnen er likevel fellesskapet rundt løsningene deres, et community.

- Frivillige lager og deler ut svært mye innhold og hjelp i lokal språkdrakt. Støtten vi får gjennom dette arbeidet er veldig stor, og derfor reiser vi også en del rundt for å snakke om Opera på universiteter og lignende.

L�rere savner kritisk nettkunnskap - digi.no : Jobb & utdanning

Lærere savner kritisk nettkunnskap

Fire av fem lærere sier de trenger mer opplæring for å kunne undervise elevene i bruk av internett som faktakilde, viser en undersøkelse gjennomført av Kunnskapsforlaget.

- Dette er helt i overensstemmelse med vårt inntrykk. Det er gitt veldig lite etterutdanning i IKT. Opplæringen som er gitt, har i liten grad dreid seg om nettet som informasjonskilde. Hvordan informasjonen skal brukes og siles har nærmest vært totalt fraværende i kommunenes etterutdanningstilbud, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

Teknologir�det - 1 av 4 foreldre spionerer p�barnas nettbruk

1 av 4 foreldre spionerer på barnas nettbruk

I dag lanserer Teknologirådet, Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet en ny undervisningspakke for barneskolen. "Du bestemmer" inviterer barn, foreldre og lærere til å diskutere og reflektere om bruk av digitale medier. Et skreddersydd opplegg for barnetrinnet har lenge vært etterspurt. Nå er det endelig på plass.

Av foreldrene som deltok i undersøkelsen, svarer 83 prosent at de sjekker barnas internett- og mobilaktiviteter. Hver fjerde forelder informerer ikke barna sine på forhånd. Dette sjekker foreldrene:

• Internettloggen - 69 %
• Barnas mobilmeldinger - 44 %
• Aktiviteter i nettsamfunn - 38 %
• Barnas MSN-samtalelogg - 28 %

I den samme undersøkelsen har Synovate spurt barn i alderen 9-13 år om hva de synes om at deres digitale aktiviteter blir kontrollert av foreldrene. Et flertall av barna er negative til kontrollen, og barna er særlig negative til at foreldrene leser mobilmeldingene deres:

• 50 % misliker at foreldrene leser mobilmeldinger.
• 38 % misliker at MSN-samtaleloggen blir gjennomgått.
• 32 % misliker at foreldrene leser barnas e-post.
• 20 % misliker foreldrenes kontroll av internettloggen.

Er Twitter meiningsfylt? - bt.no

Er Twitter meiningsfylt?

Sjølv opplever eg to enkle fordelar med å bruke sosiale medium. Eg når fleire menneske med det, noko som er viktig for alle politikarar. Eg får dessutan fleire synspunkt, idear og kritiske innspel som kan betre kvaliteten både på standpunkta og presentasjonen min.

Denne kronikken la eg til dømes ut på høyring på bloggen min og Twitter for å få synspunkt og forslag til forbetringar. Eg fekk 40–50 reaksjonar. Fleire (mellom anna ein journalist i dagbladet.no) sa at eg måtte gje døme på korleis eg sjølv bruker sosiale medium, ein lektor peika på ein språkleg feil, andre kom med ulike poeng.

Mange typar kritikk kjem fram mot dei sosiale media, ikkje minst mot den politiske bruken av dei. Sosiale medium får kritikk for å vere private, noko til dømes Kjetil Bragli Alstadheim i DN har skrive. Samanlikna med tabloidaviser og TV vil eg seie det er lite privat.

Du har full kontroll på kor personleg du vil vere, og ingen vil finne på å vere så privat som ein journalist i Dagbladet. Portrettintervju i media er meir privat enn noko statsministeren har skrive på Twitter så langt. Hege Skjeie skreiv i DN laurdag 4. april at det er mykje tull på Twitter. Ja visst er det det, nett som det er mykje tull på TV og i avisene. Det betyr ikkje at mediet er ubrukeleg. Det er også andre problem, til dømes utfordringar med å sikre tilgjenge for alle. Dette er problem alle medium deler.

Om kvalitetsjournalistikkens fremtid og utenriksjournalistikk i den digitale tidsalderen - et slags referat � NONA: nettverket for oss som jobber med

Om kvalitetsjournalistikkens fremtid og utenriksjournalistikk i den digitale tidsalderen

"Den britiske medieprofessoren Adrian Monck feller en knusende dom over journalistenes oppblåste selvbilde," skrev Dagsavisen etter å ha intervjuet Adrian da han var i Norge for å snakke for Institutt for Journalistikk (IJ) og NONA sist torsdag.

Bakgrunnen for utsagnet om journalisters oppblåste selvbilde var Adrians tese om at leserne ofte har helt andre definisjoner av kvalitet enn journalister. Han mente eksempelvis at gratisaviser var den viktigste medieinnovasjonen i moderne tid, noe som burde fortelle oss at ofte holder det å produsere journalistikk som bare er "god nok", noe gratisaviser som f.eks MetroXpress gjør.

Her kom han med forskjellige varianter av en barmetafor, hvor han beskrev journalister som mente leserne bare ville ha de beste årgangene av Bordeaux mens leserne i realiteten foretrakk husets vin. Journalistene vil helst drive undersøkende og dyptpløyende journalistikk, leserne nøyer seg kanskje med kjappe nyheter og gjerne nyheter om "nære ting", som parkeringsbøter og mordersnegler, heller enn de store linjene journalistene hevder seg opptatt av. Tord Nedrelid har liveblogget Adrians tanker rundt kvalitetsbegrepet i endring fra foredraget hans på IJ.

Gj�r Firefox raskere, sikrere - digi.no : Avtaler/kontrakter

Gjør Firefox raskere, sikrere

Det lille Bergens-baserte utviklerselskapet RUnit Software kunngjorde tidligere i dag at de har sikret seg langstidskontrakt med Mozilla.

- Javaskriptmotoren i Firefox er en av komponentene vi jobber mye med. Et av fokusområdene er ytelsen, det skal gå fort.

- Det andre går på sikkerhet og det å sørge for at motoren ikke har sårbarheter, sier daglig leder og grunnlegger Bjarne Geir Herland til digi.no.

Denne motoren er døpt TraceMonkey i kommende versjon 3.5 av Firefox, som er ventet klar en gang dette halvåret. Herland kan dessverre ikke avsløre hva som kommer eller ikke kommer av funksjoner neste utgave. Det er det andre som bestemmer

Morgenbladet

Krigen mnot kidsa

I går ettermiddag lå det an til at en komité i Europaparlamentet stemmer for å forlenge kopibeskyttelsen av musikkverk fra 50 til 95 år, under dekke av å sikre musikernes pensjon. Ender dette opp som lov, får noen få pengestinne musikere som Cliff Richard og Paul McCartney dobbelt betaling, mens offentligheten bare kan glemme å dele og remikse musikken i nye 45 år. På konferansen Re: publica i Berlin, kalte Lawrence Lessig dette korrupsjon. Europaparlamentet stemmer til fordel for særinteresser og stenger 90 prosent av kulturen inne i arkiver. Jeg støtter hans tankegang.

Fremtiden må bygges på et fundament av tre prinsipper, selv om det ikke blir lett:

1. Bare ved å gjøre det så enkelt som mulig å gå til lovlig innkjøp av musikk, film, litteratur, spill, bilder og programvare, kan man ha noe å stille opp mot den ulovlige nedlastingen.

2. Lovverket må sikre at amatører eller private brukere har mulighet til å remikse og endre på digitale uttrykk, uten å bli saksøkt hele veien til Høyesterett eller EF-domstolen.

3. Artistene skal kunne leve av den kunsten de lager.

ITavisen | Facebook-forl�per legges ned

Facebook-forløper legges ned

Yahoo betalte for ti år sidenmer enn fire milliarder dollar (om lag 26 milliarder norske kroner) for nettjenesten GeoCities.

Ideen bak GeoCities var å tilby brukerne gratis nettsider. Ved hjelp av et enkelt grensesnitt kunne man lage sin egen webside. GeoCities var imidlertid mye mer enn et en ren hosting-service. På mange måter var tjenesten en forløper for dagens nettsamfunn som Facebook og MySpace.

Denne musikken er gratis - i �r 2079 - kultur - Dagbladet.no

Denne musikken er gratis - i år 2079

EU-parlamentet i Strasbourg vedtok i går å utvide musikere og produsenters opphavsrett for musikk fra 50 til 70 år. Vedtaket ble fattet med 377 ja-stemmer, mot 178 nei og 37 blanke.

Mens avgjørelsen blir møtt med begeistring blant tekstforfattere, komponister og i musikkbransjen forøvrig, er svenske EU-politikere lite glade for endringen. Ifølge DN.se ble forlengelsen vedtatt mot stemmene til en samlet gruppe svenske parlamentarikere, som imidlertid lyktes med å redusere forlengelsen til 70 år, fra det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen på hele 95 år.

Are Slettan - Redakt�rens aftenb�nn

Kjære Gud, frels meg fra typografene!

Det er krise i mediebransjen. Det gjelder ikke minst for dagsavisene, som både sliter med svake konjunkturer og langsiktig fall i opplaget.

De fleste har forstått at det må bety endringer, smertefulle endringer. Men typografene lever fortsatt i sin parallelle verden hvor alt dreier seg om å tviholde på avtaler som ikke lenger har noe med virkeligheten å gjøre.

Sist så vi det i Dagbladet, hvor medlemmer i Dagbladet grafiske klubb mandag uten forvarsel forlot jobben i protest mot annonserte oppsigelser og permittering.

Ifølge Dagens Næringsliv førte dette til at Dagblad-redaktør Anne Aasheim måtte sette inn ledere uten grafisk fagbrev for å få produsert ferdig avisen på kvelden, etter at det lenge var tvil om avisen ville komme på gaten dagen etter. Avisen måtte også trykkes på et annet trykkeri enn Dagbladets.

Morgenbladet

Refser pressens etikk

Carl-Erik Grimstad mener norske redaksjoner er for dårlige til å bruke pressens egne etiske retningslinjer, som står beskrevet i Vær Varsom-plakaten.

For å bøte på dette foreslår Grimstad at det utgis en presseetisk årbok som presenterer essensen av dommene i Pressens Faglige Utvalg.

Svein Brurås er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Fredag 24. april disputerer han med avhandlingen «Kriminaljournalistikkens etikk. PFU-uttalelser belyst fra tre moralfilosofiske posisjoner». Brurås er opptatt av de presseetiske spørsmålene PFU aldri berører.

- PFU svarer kun ja og nei på om redaksjoner har fulgt Vær Varsom Plakaten. Da faller store etiske problemer utenfor, for eksempel det som går på hva som er viktig og uviktig å omtale. Pressens ansvar og oppgaver er blitt tonet ned til fordel for pressens rettigheter, sier Brurås.

- Infantil og barnslig - PR - Kampanje.com

- Infantil og barnslig

- Keiseren kom til slutt! sier språk- og medieforsker Berit von der Lippe ved Handelshøyskolen BI om Røkkes pressekonferanse idag.

- Det ble altfor mye selvmedlidenhet og sutring. Når mektige mennesker spiller på selvmedlidenhet vil de lett få langfingeren rett opp og tommelen ned blant folk. Han hadde tjent på en liten dose selvkritikk og ydmykhet, sier forskeren.

- Etter selvmedlidenheten kom egenreklamen. Her var han nesten renheten selv, med en masse henvisninger til Bellona, CO2 og miljø. Han var til og med dum nok til å nevne månelandingen. Det sier noe om hans manglende selvinnsikt – alle vet jo at det månelandingen ikke går helt etter planen, ler von der Lippe.

ITavisen | N�er pirat-Google her

Nå er pirat-Google her

Thepirategoogle.com er en ny side som bruker Googles søkemotor til å finne .torrent-filer.

Nettsiden er nok et sleivspark til film og platebransjen som vant første rettsak mot TPB og som sikkert også ser på muligheten til å dra Google til retten.

Nettsiden påpeker at de ikke har noe med Google å gjøre og at de kun har brukt søkegigantens egne funksjoner for å snekre sammen torrent-søket.

ITavisen | - Pirate Bay-dommeren er inhabil

- Pirate Bay-dommeren er inhabil

Thomas Nordström, dommeren som avsa dommen over Pirate bay, har vært medlem i flere organisasjoner som kjemper for opphavsretten. Dette melder den svenske radiokanalen P3 i sin nyhetsending.

I følge radiokanalen er dommeren blant annet medlem av Svenska föreningen för upphovsrätt, som av svenske pirater regnes for å være en ren lobbygruppe for rettighetshaverne i film- og platebransjen.

I samme forening finner vi også advokatene Henrik Pontén, Peter Danowsky og Monique Wadsted. Samtlige representerte den rettighetshavere under rettssaken, som Pirate Bay som kjent tapte.

Dommeren sitter i tillegg i styret for Svenska föreningen för industriellt rättsskydd, som arbeider for å styrke opphavsretten generelt sett.

Google Street View til Norge - DinSide Data

Google Street View til Norge

Google Street View er Googles karttjeneste der du også kan se bilder tatt på gaten i en rekke områder verden rundt.

I morgen kommer bilene til å starte knipsingen, og det er Oslo og Bergen som vil være de to første byene som fotograferes av Google-bilen i Norge.

Mens denne type tjenester møter skespis hos mange, holder Google på sin visjon om å "organisere verdens informasjon og gjøre den universelt tilgjengelig og nyttig."

Nettet er fullt av eksempler på uheldige hendelser som har pågått i det Google-bilen har passert, så du bør være på vakt hvis ikke du vil bli foreviget i Googles arkiver.

ITavisen | Nytt giga-botnet oppdaget

Nytt giga-botnet oppdaget

En hackergruppe kontrollerer et nytt botnett med 1.9 millioner zombie-maskiner. Ifølge sikkerhetsselskapet Finjan som har avlørt botnettet er det seks personer i hacker-gruppen som kontrollerer nesten de nesten to millioner maskinene.

Maskinene har Windows XP-operativsystem og kan styres av hackerne. Blant annet kan de kopiere filer, se hva den infiserte brukeren skriver, sende spam og ta skjermdumper.

- Bare politiet skal jakte p�fildelere - digi.no : Juss & samfunn

- Bare politiet skal jakte på fildelere

Diskusjonen har satt fart etter at nettleverandøren Lyse nektet å utlevere Max Manus-piraten. At private aktører, i dette tilfellet advokatfirmaet Simonsen, vil ha identiteten utlevert, innebærer at det kan bli svært vanskelig å skjule sin identitet bak en IP-adresse.

- Å legge seletøy på dette er naivt og vi vil ikke være med på en privat rettshåndhevelse. Dette er og må bli en sak for politi- og påtalemyndighetene, sier Apenes til digi.no.

Han mener hele tanken med internett er at det skal være et fritt forum. Ved mistanke om noe kriminelt er det i såfall politiet som må varsles.

Også EU deler åpenbart Apenes resonnement. I går ble det vedtatt med overveldende flertall (40 mot 4) at fildelere ikke kan tas uten lov og dom.

–Twitter aldri for folk flest

- Twitter aldri for folk flest

Få ting er hetere i det norske «mediekratiet» akkurat nå enn Twitter. Mikrobloggingstjenesten, som lar medlemmene sende ut små innlegg på inntil 140 tegn om hva de driver med eller tenker på, har den siste måneden vokst med over 70 prosent.

Likevel er det ikke sikkert at Twitter blir det nye Facebook. SOON-undersøkelsen, der 1100 nordmenn i alderen 15-49 er spurt, ble presentert i dag. Den viser at bare to prosent av nordmenn i denne alderen kvitrer på Twitter daglig.

Trendanalytiker Ole Petter Nyhaug i Synovate presenterte undersøkelsen på et seminar i Oslo i dag. Den viser at mens 67 prosent av oss er på Facebook, er Twitter-bruken fortsatt så liten at det ikke er sikkert om den i det hele tatt lar seg måle. To prosent av de spurte bruker Twitter daglig. Selv om veksten er stor, tror han ikke Twitter noen gang vil nærme seg Facebook.

Prinsippseier for det frie nettet - kultur - Dagbladet.no

Prinsippseier for det frie nettet

Tilhengerne at et mest mulig fritt og åpent internett vant en viktig seier da den såkalte ITRE-komiteen for industri, forskning og energi i Europaparlamentet i går kveld sa et klart ja til det såkalte tillegg 138 (nå tillegg 46) til den telekompakken, en samlet lovgivning for teleområdet i EU.

Tillegget ble vedtatt med en overveldende majoritet på 40 mot 4 stemmer, skriver La Quadrature du Net.

Tillegget regnes som en viktig garanti for at prinsippet om såkalt nettnøytralitet vil ligge til grunn for EUs nettpolitikk. I retningslinjene for nettnøytralitet, som en lang rekke norske store nettleverandører og andre aktører har sluttet seg til, heter det blant annet at internettbrukere har rett til å hente og levere innhold etter eget ønske, å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske, uten hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.

Hvem skal forsvare det frie nettet? - kultur - Dagbladet.no

Hvem skal forsvare det frie nettet?

Internett er for viktig til å overlates til politikere og offentlige myndigheter, hevder John Perry Barlow i sitt innflytelsesrike essay A Declaration of the Independence of Cyberspace fra 1996. Torsdag kommer han til Norge, etter invitasjon fra tenketanken Civita, for å snakke på pubmøte i Oslo om et internett som i økende grad koloniseres av politikere og næringsinteresser.

Aldri hørt om Barlow? Da er du verken ekte nettnerd eller ekte deadhead. Barlow er mest kjent i visse kretser som tekstforfatter for rocklegendene the Grateful Dead, men det er som en av cyberkulturens mest profilerte og nettliberale talsmenn han har satt størst spor etter seg.

The Real Pirate Bay - Umair Haque - HarvardBusiness.org

The Real Pirate Bay

Set up a torrent tracker, get fined, go to jail.

Join a bank, destroy the economy, profit.

Let's draw out the distinction.

The Pirate Bay guys were criminally prosecuted for....violating (largely obsolete) copyright. Almost no one in finance has been held even civilly liable for vastly more economically damaging actions.

On the one hand, we have damages worth maybe (maybe) a few million. On the other, a few trillion.

On the one hand, innovation and better music is stifled - benefits are foregone. On the other, reform of a broken banking system is stifled - losses are incurred.

Professor: - Google b�r v�re piratjegernes neste m�l - VG Nett om Digital rett

- Google bør være piratjegernes neste mål

Det kan ta mellom ett og to år før ankesaken kommer opp for svensk lagmannsrett. Selv om saken skulle gå helt opp til Høyesterett, vil Pirate Bay høyst sannsynlig fortsette sin virksomhet selv om de blir dømt. Nettstedets servere står nemlig ikke i Sverige, og en svensk domstol har ikke myndighet til å stoppe virksomhet som foregår i andre land.

I dag har flere hundre svensker demonstrert mot Pirate Bay-dommen i både Stockholm og Lund, melder Expressen. I nabolandet har fildelingen øyensynlig sunket etter at IPRED-loven som tillater piratjegerne å få innsyn i hvem som befinner seg bak en IP-adresse, ble innført 1. april.

Samtidig lanserte Pirate Bay et krypteringsprogram som brukerne kan skjule seg bak, og allerede første dag hadde de 123.000 betalende. 80 prosent av disse var svensker.

PC i skolen | CingT

PC i skolen

Som mange sier - de yrkene ungdommen i dag utdanner seg til, finnes ikke i dag. Eller noe sånn. Vi på studiespesialisering kommer med stor sannsynlighet til å måtte bruke data i yrket vårt, og derfor må vi lære å bruke datamaskinen som en arbeidsplass. Det er i alle fall ikke det vi lærer i dag.

Rapport fra mitt (og de fleste) klasserom en vanlig undervisningstime på allmenn på vgs:
Mellom 2 og 5 elever noterer det læreren sier.
10-12 er på Facebook eller Nettby.
5-10 spiller dataspill.
Helt ærlig talt. Jeg tuller ikke. Overdriver ikke en gang. Noen på bakerste rad sitter til og med med ørepropper eller hodetelefoner. Samtidig som læreren snakker. Uten å prøve å skjule det.
Hva gjør læreren? Snakker til de som vil høre. For vi finnes faktisk. Et sted, mellom alle elevene som er på Facebook og 123-spill.no, sitter vi. Og noterer.

Vil ikke stenge Pirate Bay ute - DN.no

Vil ikke stenge Pirate Bay ute

Etter at dommen mot Pirate Bay falt fredag formiddag, sa Marte Thorsby i platebransjens IFPI til Dagensit.no at hun tror dommen mot de fire Pirate Bay-dømte vil bidra til å skvise internettleverandørene.

- Jeg tror internettleverandørene kommer til å merke et sterkere press med å stenge mot ulovlige tjenester. Jeg håper nå norske myndigheter ser alvoret i dette og kommer sterkere på banen.

IFPI krever at Telenor sperrer tilgangen til Pirate Bay og andre såkalte piratnettsider for sine kunder. Ellers vil de trekke Telenor for retten. Dette går ikke Telenor med på og avviser kravet med at det ikke finnes juridisk grunnlag for slik nettsensur.

Norske fildelere kan bli navngitt - DN.no

Norske fildelere kan bli navngitt

Norske fildelere risikerer nå å bli navngitt av sine nettleverandører etter at Post- og teletilsynet har åpnet for at rettighetshaverne kan få tilgang til informasjon fra nettleverandørene.

Hittil har norske pirater vært beskyttet av nettleverandørenes taushetsplikt. Dermed har ikke underholdningsindustrien visst hvem piratene er, noe som gjør det umulig å gå til rettssak.

Nå har Post- og teletilsynet vedtatt at nettleverandørene må røpe kundenes identitet, hvis tingretten mener det er sterk nok grunn til mistanke, skriver Dagens Næringsliv.

( . . . ): Takk, Fritt Ord!

Takk, Fritt Ord!

Nina Karin Monsen tildeles Fritt Ord-prisen. Jeg er målløs, ironisk nok. Hun må da virkelig være en av de personene som har gjort størst skade på det norske offentlige ordskiftet? Etter å ha lest alt for mange av hennes kronikker har jeg konstatert at hun er uerrettelig, irrasjonell, elendig til å argumentere, full av faktafeil og logiske kortslutninger, med argumentative blindflekker man kan kjøre tung trafikk igjennom. Hun avsporer alle debatter hun deltar i. At hun får denne prisen er intet mindre enn en skandale.

Utdelingsprisen omtaler henne som "en banebrytende feminist". Jeg synes verken hun er banebrytende eller feminist. Jeg har store problemer med hennes ideologi. Hun er en biologist, en religiøs tenker som forkler seg som filosof, og jeg synes hun driver med eksplisitt homohets.

BALLADE: Streng dom for The Pirate Bay

Streng dom for The Pirate Bay

Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, mener at selv om TPB skulle forsvinne vil ikke fildelingen forsvinne.

- Vi ville få en forbigående nedgang i fildelingen, som ville ta seg opp igjen når folk for andre vaner, det vil si at de finner det samme innholdet via andre enn TPB.

Denne saken og øvrig overvåkning av nettbrukere vil først og fremst føre til at flere gjør seg anonyme. Det vil ikke minst si at flere nedlastninger krypteres.

IFPI kjemper for tiltak som gjør at de som ikke er spesielt datakyndige slutter å fildele, men Waterhouse peker på at det bare er et tidsspørsmål før ikke-datakyndige finner det like enkelt å skjule seg som de i dag finner selve fildelingen.

Godter seg over piratdommen - digi.no : Juss & samfunn

Godter seg over piratdommen

IFPI-leder Marte Thorsby håper at norske myndigheter ser sitt snitt til å gjøre ulovlig fildeling vanskeligere, gjennom å etablere et samarbeid mellom rettighetshavere og internettleverandører.

Thorsby mener at myndighetene må pålegge nettleverandørene å viderebringe advarsler til de som deler filer ulovlig. Hun håper også at det skal bli enklere å få utlevert identiteten til fildelere.

Alle fire funnet skyldig i Pirate Bay-saken

Alle fire funnet skyldig i Pirate Bay-saken

Retten har funnet at de fire tiltalte må betale 30 millioner svenske kroner, samt at alle er idømt ett års fengsel.

I den 106 sider lange dommen blir det lagt vekt på at Pirate Bay er en kommersiell og godt organisert virksomhet som har lagt til rette for nedlastning av rettighetsbelagt materiale.

Retten mener det ikke er noen tvil om at de dømte har hatt kjennskap til at nedlasting har funnet sted, og således har brutt opphavsrettsloven.

Advokat Jonas Nilsson som forsvarer Hans Fredrik Neij (30), er overrasket over dommen, og sier at hans klient vil anke.

forskning.no > Tjener p� �pen publisering

Tjener på åpen publisering

En forskergruppe i Storbritannia har kommet frem til at landet vil kunne spare hele 80 millioner pund i året hvis man gikk over fra dagens forskningspublisering til en Open Access-modell. Dette tilsvarer 780 millioner norske kroner.

Open Access vil si fri internettilgang til vitenskapelige arbeider i full tekst, helt fritt for alle å lese og distribuere på nett.

- I Norge kunne man også spart betydelige summer av statlige midler om en slik omlegging av publiseringen hadde funnet sted.

- Det meste av forskninga her i landet er statlig finansiert, og innsparingene kunne i stedet blitt anvendt i forskningen, forteller Leif Longva ved Universitetsbiblioteket i Tromsø.

I tillegg til slike direkte besparelser, har den britiske forskningsgruppa beregnet samfunnsnytten av Open Access. Beregninger over 20 år gir en nytteverdi på ikke mindre enn 26 milliarder britiske pund (250 milliarder kroner).

- Nytten ved omlegging til Open Access er 13,9 ganger høyere enn kostnadene ved modellen, forteller Longva.

- Useri�st av skolebyr�den - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no

- Useriøst av skolebyråden

«- Det er helt klart at Utdanningsdirektoratet her er instruert av politisk ledelse i departementet fordi forsøket ikke passet inn i regjeringens politikk.»

Skolebyråd Torger Ødegaard (H) i Oslo kom torsdag med kraftig kritikk av regjeringen- og Utdanningsdirektoratets avgjørelse om at 10 osloskoler ikke får gjennomføre et forsøk med karakterer til avgangstrinnet i barneskolen.

Nå får han svar fra kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell:

- Det er direkte feil at vi har instruert direktoratet i denne saken. Jeg har ikke vært involvert i saken, og jeg fikk først i dag en melding om at vedtaket var sendt. Jeg leste det først i versjonen som var publisert hos aftenposten.no, sier ministeren.

Ødegaard sa blant annet til Aftenposten.no tidligere i dag at «Regjeringen er mer opptatt av ideologi enn av at barna skal lære».

Delte meninger

Delte meninger

Norges forskningsråd har bevilget omkring 60 millioner kroner til et prosjekt for å digitalisere Henrik Ibsens samlede verker (HIS). Arbeidet foregår i regi av Universitetet i Oslo. Aschehoug, et privat forlag, har fått tilgang til resultatene av prosjektet og publisert disse i bokform basert på datafiler som HIS har produsert. En komplett utgave på papir koster ti tusen kroner.

Når man deler ut 60 millioner offentlige kroner til et forskningsprosjekt, mener jeg samfunnet må kunne kreve å få noe tilbake. Når det offentlige betaler for at noen taster inn Ibsens tekster, må man kunne kreve at tekstene offentliggjøres. Gratis. På nett. Så er ikke tilfelle med HIS-prosjektet.

Dersom man spør Norges forskningsråd om de ikke har stilt krav om allmenn publisering, får man som svar at HIS-prosjektet «ikke på noe punkt bryter med den kontrakt som er inngått med Rådet». Dersom man spør om å få se kontrakten, får man beskjed om at den er unntatt offentlighet.

Kronik: Folkebibliotekernes overlevelseskamp - Kronikker

Folkebibliotekernes overlevelseskamp

Industrisamfundets folkebiblioteker befinder sig i et overlevelseskapløb med tiden. De kommunale folkebiblioteker er fra gammel tid baseret på fysiske bogsamlinger i lokalområdet med gratis adgang for rig og fattig. Men i disse år ser vi, at udlånene falder, at biblioteksafdelinger nedlægges i stort tal – 131 afdelinger alene i 2007 - og at kommunernes biblioteksbudgetter løbende nedskæres. Fortsætter denne udvikling, er folkebibliotekerne en saga blot om 15 år.
/../
Fremtidsvisionen er at udvikle biblioteket til andet og mere end en lånecentral. Målet er et dynamisk multimediehus og fristed for alle, præget af interaktion mellem brugere og mellem kulturelle aktører. Ude i de enkelte kommuner bobler ideerne: I Silkeborg har man således igangsat forsøg med personaleløse landbiblioteker. I Ringsted overvejer man at privatisere folkebiblioteket og integrere det i et oplevelsescenter, hvor også boghandelen ligger - udtryk for en samtænkning af flere hidtil adskilte funktioner. Der har ligeledes været forslag fremme om at medtage de allernyeste bogudgivelser i udlånstilbudet for at stimulere udlånet. Alternativt at lade bibliotekerne fungere som show-room for forlagene, efterhånden som internettet overtager en stadigt større del af bogsalget. Ideer er der således nok af - men handling?

� dele for �skape - regjeringen.no

Å dele for å skape

- Vi kan skape nye og betre tenester gjennom deling. Programkodar som forvaltninga får utvikla bør gjerast tilgjengelege som fri programvare for alle innbyggjarar, og det bør vere størst mogleg grad av openheit rundt utviklingsprosessane, sa fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i sitt opningsinnlegg på GoOpen 2009, 16. april 20009.

Se også: Hvem sin kulturarv?

- Offentlige data m�frigis - digi.no : Juss & samfunn

- Offentlige data må frigis

- Fellesskapets penger kan brukes på en bedre måte, og delingskultur og fri programvare er nøkkelen til store besparelser i offentlig sektor.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys har viet delingskulturen stor interesse det siste halvannet året, både fra talerstol og i praksis. Ved juletider ble statens første friprog-løsning med delt kildekode lansert.

IT-statsråden var dessuten uvanlig klar på at delingskulturen kan utnyttes langt bedre enn myndighetene har gjort så langt.

Jo Christian Oterhals (oterbloggen): Apokalypse n�? Om katedraler, aviser og universets sentrum

Apokalypse nå? Om katedraler, aviser og universets sentrum

Jeg tror definitivt det er apokalypse nå, i betydningen av at vi nå kan, om vi vil, skaffe oss en unik innsikt om fremtiden for avisene: Vi har innsikt nå som gjør at vi kan se det uungåelige komme. Den analoge avisen er snart historie. Men den innsikten må vi bruke til å møte endringene med proaktivitet og med den holdning at dette faktisk betyr at et nytt mulighetsrom åpner seg.

Louis Gray er inne på noe av dette, når han i påsken hevdet at det som dreper avisene nå ikke er Google, men at avisene ikke utvikler seg. Samtidig hevder Stephen E. Arnold at tradisjonelle medieselskaper ikke er i stand til å utvikle seg. Jeg tror kjernen i problemet ligger i paradokset mellom Grays og Arnolds syn på saken. Jeg har ikke et umiddelbart svar på hvordan man kommer seg ut av dette paradokset, men jeg tror det vil måtte skje gjennom at man omfavner apokalypsen og ser på den som en mulighet og ikke som en katastrofe.

Sverige vinner 4G-kappl�pet - digi.no : Tele/Kommunikasjon

Sverige vinner 4G-kappløpet

Sverige kommer før Norge med neste generasjons mobilnett - 4G.

Tirsdag offentliggjorde Tele2 og Telenor planene om et samarbeid om å bygge ut et 4G-nett i hele Sverige, og det skal skje fort. Byggingen av det nye, moderne mobilnettet skal starte allerede i løpet av året.

I 2013 regner operatørene med at 99 prosent av befolkningen vil ha tilgang til mobilt bredbånd i hastigheter opp til 80 Mbit/sek, og i storbyene er det forventet hastigheter opp til 150 Mbit/sek.

ITavisen | �tte milliarder nedlastinger

Åtte milliarder nedlastinger

Det er torrent-trackeren Mininova som har klart den utrolige milepælen. Besøkende på fildelingsnettverket som i hovedsak brukes til å dele opphavsbeskyttet materiale med andre har nå nådd 8 milliarder nedlastinger.

Innen 2009 er ferdig har nettsiden mest sannsynlig passert 10 milliarder. I snitt lastes det ned over 10 millioner torrent-filer fra nettsiden daglig.

– Det er journalistene som styrer | Journalisten.no

- Det er journalistene som styrer

Frank Aarebrot og Torgeir Foss har igjen gjennomført spørreundersøkelser for de Nordiske Mediedager går av stabelen i Bergen i mai. Denne gangen har de to gjennomført personlige intervjuer med 113 stortingsrepresentanter, lokalpolitikere, publikum og journalistene selv.

Resultatet av den kvalitative undersøkelsen vil trolig overraske. Ifølge Foss og Aarebrot er det bare 22 prosent av politikerne på Stortinget som mener det politiske systemet som oftest setter den politiske dagsorden. Tre av fire stortingsrepresentant mener journalistene og mediene styrer det offentlige politiske ordskiftet.

- Vi vet at blant politikerne er det langt flere enn de 71 prosentene som mener det er journalistene som setter den politiske dagsorden, for da vi intervjuet dem var dette et av spørsmålene hvor de brukte langt tid på å svare. Svært mange av dem som falt ned på at det var de selv som styrte debatten, sa at de måtte svare det, sier Frank Aarebrot.

Dagb�kene legges ut - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no

Dagbøkene legges ut

For første gang skal du og jeg få lese alle dagbøkene fra de store norske polarferdene fra 1888 til 1930.

Et gigantisk arbeid er igangsatt i regi av Nasjonalbiblioteket og Frammuseet for å gjøre alle polardeltagernes dagbokopptegnelser i originalversjon tilgjengelig - usensurert - på nett og i søkbare versjoner.

I første omgang er det snakk om litt over hundre dagbøker fra de store polarforskerne og skipsmannskapene. Dagbøkene strekker seg i tid fra Fridtjof Nansens Grønlands-ferd i 1888 til 1930. De første blir tilgjengelige på nett i august i år, de siste skal være klare i 2011.

Vil kj�pe tilbake Skype - DN.no

Vil kjøpe tilbake Skype

Dansken Janus Friis og svensken Niklas Zennström solgte Skype til eBay i 2005 for 2,6 milliarder dollar. Kilder sier til avisa at de to nå har kontaktet pengesterke investorer for å få dem til å by på tjenesten.

Skype har over 405 millioner registrerte brukere, og er et dataprogram som gjør det mulig for registrerte brukere å snakke gratis på telefon med hverandre. Det er også mulig å ringe billig til utlandet til folk og selskaper som ikke har Skype.

Knallhard kamp om superbredb�nd - DN.no

Knallhard kamp om superbredbånd

Nå kjempes det på tørre nevene om hvem som skal få klørne i de siste restene av det digitale bakkenettet. Det som blir igjen når det analoge tv-nettet skrus av.

En av de stridende er bransjeorganisasjonen IKT-Norge, som håper politikerne sørger for at frekvensene fylles med mobilt bredbånd.

Mens it-bransjen argumenterer det de kan for mobilt bredbånd, ønsker Norges Televisjon (NTV) at de ledige frekvensene skal brukes til det nye digitale bakkenettet. Det er NTV som har ansvaret for at bakkenettet bygges ut. Selskapet leier ut sendekapasiteten til NRK og betal-TV-operatøren RiksTV.

Digital Foto & Video: For mye photoshopping?

For mye photoshopping?

I forbindelse med konkurransen om årets pressebilde i Danmark ble tre fotografer bedt om å legge frem sine råfiler for nærmere inspeksjon. Bakgrunnen var at bildene fremsto som sterkt manipulerte.

Ifølge dommerne er det justert på farger slik at visse elementer av bildet har fått farger som bare i liten grad er synlige ved "normal prosessering" av råfilen.

På Pressefotografforbundets nettsider finner du også en samtale mellom dommerne og fotografen.

T-bane bibliotek - DN.no

T-bane bibliotek

I Stockholm kan du snart låne bøker på t-banen.

Hvis bibliotek var like tilgjengelige som brusautomater hadde nok mange blitt fornøyde. Det er ikke alltid man har tid til å legge ut på "ekspedisjon" til sitt lokale bibliotek.

Madrid har tidligere (i 2005) hatt suksess med sitt metrobibliotek, der utvalgte metrostasjoner har biblioteksfilialer. Nå plukker Stockholm opp trenden for å tilgjengeliggjøre bibliotekene. Men, Norge ligger etter.

Nå er det harry med falske nettnavn

VG Nett hadde 100 millioner færre sidevisninger i uke 12 sammenliknet med årets første uke. Selv mener de nedgangen stammer fra færre brukere av VGs eget nettsamfunn Nettby, noe nettsamfunnet selv nekter for.

16-åringene Aftenposten har snakket med er imidlertid ikke i tvil. De oppgir å sitte på Facebook i rundt fem til åtte timer hver eneste dag. De bruker hverken Nettby eller andre nettsamfunn for å sosialisere seg, og heller ikke MSN for å chatte. Det er Facebook som gjelder.

ITavisen | Langfilm p�YouTube?

Langfilm på YouTube?

YouTube-ledelsen sitter i forhandlinger med Sony Pictures om en avtale. Denne avtalen innebærer - i fall den kommer i havn - at YouTube kan forsyne seg av filmer som ligger ute på Sonys webtjeneste Crackle.

YouTube har fra før en avtale med Sony Pictures-rivalen Metro-Goldwyn-Mayer. Denne avtalen innebærer imidlertid bare en håndfull filmer.

Mer boktr�bbel for Google - Hardware.no

Mer boktrøbbel for Google

Denne gangen dreier det seg om digitalisering av "foreldreløse" bøker, dvs bøker som ikke har noen klare rettighetshavere.

Forfattere og utgivere mener Google får for stor makt over slike verker, og at de kan tjene penger på prosjektet. Google blir eier av de digitaliserte bøkene, og kan kreve betaling fra universiteter og andre for tilgang til sine databaser, mener kritikerne.

(Kilde: New York Times)

Google vil kj�pe Twitter - kultur - Dagbladet.no

Google vil kjøpe Twitter

Ifølge den respekterte og vanligvis velinformerte teknologibloggen Techcrunch pågår det intense forhandlinger mellom Google og grunnleggerne av mikrobloggingstjenesten Twitter, som har passert Facebook som det raskest voksende nettsamfunnet.

Prisen vil trolig bli langt høyere enn den forrige verdivurderingen av Twitter, som var på vel 250 millioner dollar, eller vel 1,6 milliarder kroner. Grunnleggerne av Twitter, Jack Dorsey og Biz Stone, takket nylig nei til et bud fra Facebook på 500 millioner dollar.

ÅRSAKEN til at Google ønsker å kjøpe Twitter er ikke primært at selskapet har ambisjoner om å bli en sentral aktør innenfor sosiale medier. Selskapet er trolig langt mer interessert i Twitter som søketjeneste.

ArnsteinBlogg 2.0 � Blog Archive � Avisenes fremtid. Pressest�tte vs journalistst�tte.

Avisenes fremtid. Pressestøtte vs journaliststøtte.

Det er mange sider ved mediautviklingen som følge av internett som interesserer meg men en av de mest spennende prosessene er at journalister kommer nærmere leserne side. De muligheter for diskusjon og interaksjon nettet gir åpner for en nærhet som påvirker både journalist og lesere enten de ønsker det eller ikke. En direkte konsekvens av dette er at journalisten i seg blir viktigere enn det nettstedet vedkommende skriver for. Jan Omdahl i Dagbladet synliggjorde denne utviklingen nylig da han skrev en kommentar om at han hadde blitt en annonsekanal.

Jeg tror utviklingen Jan Omdahl befinner seg i bare så vidt har begynt. På nettet blir vi alle personlige varemerker som bygges opp av alt vi formidler. Journalister er i en særstilling hvor de blir lest av mange. Jeg tror derfor morgendagens mediestjerner blir dyktige journalister som er dyktige til å formidle og kan det de skriver om. Vi vil få journalister som er mer verdifulle varemerker i seg selv enn (nett)avisen de skriver for. Forslaget om å snu pressestøtten fra aviser til journalister er derfor kanskje ikke så dum?

Livet etter avisd�den - Stavanger Aftenblad

Livet etter avisdøden

Inntektssystemet for papiraviser forvitrer etter hvert som abonnenttallet synker, og foreløpig er VG.no den eneste nettavisen i landet som har klart å tjene nok på digital journalistikk. Hvis markedet ikke lenger klarer å finansiere den viktige journalistikken, hva skal vi da gjøre?

Modellen finnes allerede. Denne uken fordelte staten 207 millioner kroner, nesten like mye som pressestøtten, til kunstnerstipend og garantiinntekter. Forfattere, bildekunstnere, musikere og filmskapere lønnes delvis av det offentlige.

Så øk gjerne pressestøtten, men sørg for at den går rett til den vesentlige journalistikken. Så kan vi heller selv velge om vi vil ta imot den på papir eller skjerm.

Elevenes l�ringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen? / Nyheter / Norsk / NIFU STEP

Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen?

I hvilken grad samvarierer elevenes og skolenes læringsresultater med ulikheter i ressursbruk, læringsmiljø, skolebasert vurdering og hvordan det arbeides med kvalitetsutvikling?

Gjennomgående forklarer indikatorene på ressursbruk, aktiviteter og læringsmiljø på skolen svært lite av variasjonen i elevenes resultater. En hovedkonklusjon vi kan trekke av analysene er altså at de indikatorer vi har hatt på skolenivå i hovedsak ikke er gode nok til å fange opp forklaringer av forskjeller mellom ulike skolers bidrag til elevenes læring.

Bakgrunnsfaktorene spiller derimot en svært viktig rolle for elevenes resultater. På alle trinn er effektene av følgende faktorer sterke og signifikante, og har en mye mer konsistent effekt enn noen av skoleindikatorene:

• sosial bakgrunn (foreldres utdanning, mors og fars arbeidsmarkedsstatus),
• hvorvidt foreldrene er fra et ikke-vestlig land,
• om foreldrene bor sammen eller ikke og
• elevens kjønn.

Enkelte analyser tyder imidlertid på at miljøet på skolen spiller en rolle. I videregående finner vi positive effekter av andel elever på en studiekompetansegivende studieretning. På tiende trinn finner vi positive effekter av andel av skolens elever som har valgt tysk. Andre uttrykk for dette miljøet er variablene fra Elevinspektørene, og de ser også ut til å ha relativt robuste effekter.

- Meninger - Debatt - Aftenposten.no

Øk pressestøtteno

Var faktisk litt usikker på om dette var en aprilspøk, men er redd et er alvorlige ment.

Det er to hovedproblemer med annonsefinansierte aviser. Det første er at de prøver å skaffe et størst mulig publikum for å maksimere reklameinntektene. Dermed sikter de seg inn mot massemarkedet. For nettavisenes del betyr det at de må finne ut hvilken nyhet som vil trekke flest mulig lesere akkurat nå. De blir derfor til forveksling like, og vi får ensretting av medieinnholdet i stedet for mangfold.

Det andre hovedproblemet med reklamefinansierte aviser er at de i liten grad tar hensyn til publikums kvalitetsønsker. Litt populistisk kan det hevdes at det eneste som har betydning for nettavisene er hvor mange lesere de tiltrekker seg, ikke hvor godt fornøyd leserne er med innholdet – de mottar den samme prisen fra publikum uansett: Null.

«Litt populistisk kan det hevdes at det eneste som har betydning for nettavisene er hvor mange lesere de tiltrekker seg, ikke hvor godt fornøyd leserne er med innholdet.»

Siden annonseinntektene pr. leser heller ikke avhenger av hvor godt publikum liker innholdet, har derfor nettavisene små incentiver til å investere mye i kvalitetsjournalistikk. Det er følgelig ikke overraskende at norske nettaviser typisk er veldig raske til å komme med nyheter for å tiltrekke seg lesere, men at artiklene gjennomgående er overfladiske og grunne.

B�rd Vegar Solhjell sin blogg � Blog Archive � Nettdebatt?

Nettdebatt?

Dei fleste viktige debattar i politikken handlar om politiske saker. I år trur eg likevel at debatten om korleis og kvar vi diskuterer politikk kan bli viktig.

Årsaka er at nettet har i seg potensialet til å endre og demokratisere kommunikasjonen. Dei fleste store teknologiske gjennombrota i det forrige hundreåret gjorde det lettare for ein person å nå mange. Internett gjer det lettare for mange å nå kvarandre, og lettare for mange å nå den eine. Om vi vågar.
/../
Nettdebattar er noko som har frustrert mange av oss. Dei er viktige for å få opp eit offentleg rom, men sjeldan veldig gode. Anders Brenna i teknisk ukeblad skriv viktig og utfordrande om det her. Kor lenge kan vi gå rundt og klage på at det er usakleg og dårleg? Burde vi ikkje heller erobre arenaen. Eit litt slitsomt prosjekt, men eg trur han er inne på noko viktig.

Regjeringa vurderer �kutte ut eksamen - nyheter - Dagbladet.no

Regjeringa vurderer å kutte ut eksamen

Kunnskapsdepartementet skal prøve ut en ny ordning hvor arbeidet gjennom hele året erstatter nåværende eksamen. Det fortalte kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell tillitselever fra hele landet som er samlet til elevting i Oslo denne uka. De 450 elevene jublet og klappet da Solhjell uventet kom med nyheten.

- Dette er en enorm seier for elevene. Eksamensordningen er en gammeldags og utdatert vurderingsform hvor langt fra alle elever klarer å gjøre sitt beste, sier leder i Elevorganisasjonen, Håvard Vederhus.

Elevorganisasjonen har kjempet mot dagens eksamensordning i mange år, og nyheten om at Solhjell skal sette i gang arbeidet med å finne andre vurderingsformer enn eksamen er ifølge dem noe av det beste som har skjedd norsk skole.