Datalagringslogikken – fra Stortinget til domstolene?

Før vi ser på de rettslige, prinsipielle innsigelsene mot datalagringsdirektivet, la oss et øyeblikk i stedet akseptere dets egen logikk, og logikken til dem som hevder at vi må innføre slik tvangsloggføring av opplysningene om vår kommunikasjon via telefon og e-post, slik at politiet lettere skal kunne oppklare kriminalitet.

Hvorfor i all verden skal vi da akseptere at folk fremdeles skal kunne kommunisere aldeles fritt, uten noen som helst plikt til å loggføre noe som helst, så lenge kommunikasjonen forgår på andre måter enn via telefon og e-post?

Kan noen i Høyre eller Arbeiderpartiet gi oss et prinsipielt begrunnet svar på hvorfor det ikke også skal innføres en plikt for borgerne til å føre logg over nøyaktig de samme opplysningene om sin private kommunikasjon, når den skjer via andre tekniske medier enn telefon og e-post, eller når den skjer uten tekniske mellomledd, i fysiske møter?

Debatt @desk.no