Jobber på tog, trikk og buss - får ikke betalt

Å jobbe litt på fritiden er kanskje greit for mange, så lenge det er frivillig, men svært mange føler det ikke slik. Vi spurte kollektivbrukerne om arbeidsgiver forventet tilgjengelighet utenom arbeidstid på mobilt internett, og 40 prosent svarer fra i ”noen” grad til ”i svært stor grad” (3-5 på skala fra 1-5). For såkalte ”kunnskapsarbeidere” er nok tallet svært mye høyere, ettersom mer av arbeidet handler om å behandle informasjon enn i andre yrker - jobben kan dermed enklere tas med i lommen. Spørsmålet handler vel og merke kun om mobilt internett, et fenomen som først de siste tre årene har blitt allemannseie, og som mange ennå ikke har gode mobiler for.

Blant menn svarer nesten en tredjedel at de i stor eller svært stor grad (4-5 på skala fra 1-5) forventes å bære jobben i lomma utenom arbeidstiden - i form av mobilt internett, mens tallet for kvinner er 18 prosent.

Kilde: DN.no

Apple saksøker Samsung

Samsung har så langt vært den eneste produsenten som har klart å utfordre Apple både når det gjelder nettbrett og mobiltelefoner. Apple mener forklaringen er så enkel som at Samsung i stedet for å utvikle egne produkter kopierte det aller meste fra Apple, og på den måten gjorde seg skyldig i brudd på varemerkebeskyttelse og patentbrudd, skriver The Wall Street Journal (WSJ).

I følge jusprofessor Dan Burk, ved University of California i Irvine, må Apple i sin varemarkeargumentasjon overbevise retten om at likhetene mellom produktene ikke skyldes funksjonelle nødvendigheter. Når det gjelder den delen av søksmålet som gjelder patenter mener han det kan bli en diskusjon om hvorvidt disse patentene er gyldige i det hele tatt.

DN.no

Storspillere er ikke problemspillere

Hovedfunnene i ny rapport om dataspill og problemspilling knuser gamle myter og peker på viktigheten av samarbeid på tvers av fagfelt.

Medietilsynet er rådgivende instans på dataspill i Norge, og har ledet en arbeidsgruppe på området problemskapende bruk av dataspill.

Arbeidsgruppen har vært bredt faglig sammensatt med representanter fra behandlingsapparat, tilsyn, forskning, dataspillbransje og spillere selv. Rapporten som nå overrekkes Kulturdepartementet viser behov for mer forskning på dataspill og problemspilling, samt et behov for mindre fokus på tidsbruk.

Unngå ytterligere stigmatisering av storspillere
Arbeidsgruppen mener det er viktig å nyansere begrepene problemspillere og storspillere. Barn og unge som spiller mye dataspill kan ha en oppførsel eller tidsbruk som andre reagerer på, men som ikke nødvendigvis betyr at de har spillproblemer. Ved problemspilling følger det derimot klare negative konsekvenser for enkeltspilleren og de som står vedkommende nær.

- Det er en stor utfordring å skille mellom storspilleren som spiller mye og kontrollert, og de storspillerne som er i fare for å miste kontroll og utvikle usunne spillemønstre, sier Thomas Hepsø

EU vil nekte fildelingsfilter

Bredbåndsleverandører kan ikke tvinges til å filtrere kundenes trafikk for å stanse ulovlig fildeling, heter det i en uttalelse fra EU-domstolens generaladvokat.

Uttalelsen kommer i forbindelse med en strid om opphavsrett i Belgia. Der har en domstol fastslått at bredbåndsleverandøren Scarlet kan tvinges til å stanse ulovlig fildeling gjennom å filtrere eller blokkere trafikken i nettverket.

Kilde: DN.no

- Tvang Spotify til å begrense gratisbruk

Musikktjenesten Spotifykunngjorde i går at de legger sterke begrensninger på tjenestens reklamefinansierte gratistilbud. Fra 1. mai får gratisbrukerne kun adgang til ti timers lytting i måneden og maks fem gjennomhøringer per sang.

En ikke navngitt direktør i platebransjen sier til den britiske avisen Telegraph at det er ”de fire store” - Warner Music, EMI, Universal Music og Sony Music - som har tvunget Spotify til å begrense gratisbruken.

Spotify har i overkant av en million betalende kunder i Europa, men adskillig flere millioner bruker Spotifys gratistjeneste.

Kilde: Macworld

Bloggere saksøker Huffington Post

Huffington Post ble solgt til medie/nettselskapet AOL for 315 millioner dollar. Nå saksøker bloggerne den tidligere Huffington Post-eieren Arianna Huffington for å ha skodd seg på deres arbeid uten å betale.

I et søksmål verdsetter bloggernes innsats til 105 millioner dollar.

Yahoo! News

Creepy

creepy is an application that allows you to gather geolocation related information about users from social networking platforms and image hosting services. The information is presented in a map inside the application where all the retrieved data is shown accompanied with relevant information (i.e. what was posted from that specific location) to provide context to the presentation.

ilektrojohn/creepy @ GitHub

Redd for innovasjonen i NRK

VG, Berner Gruppen og TV 2 uttrykte sist uke sterk bekymring for NRKs posisjon på nett, og kom med flere innspill om hvordan kringkastingens muligheter til lansering av nye tjenester bør begrenses.

NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas sier til Journalisten at Medietilsynets forslag er i overkant av hva NRK mener er nødvendig og forsvarlig. Dersom Medietilsynets forslag blir endelig vil prosessen være som følger:

• NRK søker om godkjenning av en tjeneste.
• Så bruker Medietilsynet inntil to uker på å vurdere om tjenesten trenger godkjenning. Med klarsignal går saken videre i en parallell prosess.
• Da har konkurrerende virksomheter tre uker på seg til å komme med sine synspunkter, mens Konkurransetilsynet er satt opp med åtte. Også Medietilsynet vil vurdere tjenesten parallelt. Tilsynet vil bruke ytterligere to uker på å gjøre en samlet vurdering.

I verste fall kan det ta tolv uker fra søknaden leveres til det kommer en rådgivende uttalelse til kulturdepartementet.

Les forslaget fra tilsynet her (plansje for behandlingstid på side 3).

Her kan du lese NRKs uttalelse.

Kilde: Journalisten.no

DLD - Aner ikke hva Stortinget har vedtatt

Interesseorganisasjonen IKT-Norge har gjort seg noen tanker om hvem som kan rammes på internettsiden, men har heller ingen oversikt. En av utfordringene er at vedtaket fra Stortinget legger opp til at noen aktører kan få fritak, samtidig som at andre som egentlig ikke rammes likevel kan pålegges å lagre.

- Dette er en en av hovedgrunnene til at vi har bedt om at de ikke tok vedtaket nå, fordi det er så mye som ikke er klart. Det er så enkle ting som hva de legger i «lukket lagring». Betyr det at det skal graves ned i bakken - eller bare at ikke alle i bedriften skal ha tilgang, spør Waterhouse.

Ifølge Fredrik Knudsen er det beste utgangspunktet for hvem som rammes av endringene i Datalagringsdirektivet, tilsynets egen liste over registrerte offentlige tilbydere.

Se hele listen her. (PDF)

Kilde: Nettavisen

Endelig får flyplassene gratis internett

Avinor vil før sommeren innføre gratis internettilgang på alle de største flyplassene i Norge.

Selskapet jobber nå med den tekniske biten, som også påvirkes av den ferske innføringen av Datalagringsdirektivet.

– Vi er avhengige av å finne teknologiske løsninger som innfrir kravene i direktivet om lagring av trafikken, slik at vi får en varig løsning fra dag én. Vi vil ikke risikere å gå ut med et tilbud som vi senere må stramme inn på, sier Sundby.

Kilde: DN.no

Data.gov in crisis: the open data movement is bigger than just one site

About two years ago, Data.gov launched as a big step towards government transparency and accountability. A few months later, New York and San Francisco released their own data sites for detailed, city-specific data, and Data.gov.uk launched not too long after. Needless to say, a movement for open government was building momentum, and the popularity of data itself in other sectors continues to rise.

However, in the next few months, Data.gov, along with a number of other data-related sites of the government such as USAspending.gov and Apps.gov, are slated to be shut down due to budget cuts. The current annual budget of $37 million will be reduced to $2 million.

guardian.co.uk

Datalagringsdirektivet styrker ikke personvernet

Forslagene til endringer i lovgivningen i forbindelse med lagringsplikt for tele- og internettrafikkdata fremstilles av forslagsstillerne som en styrking av personvernet, i første rekke på grunn av strenge regler knyttet til lagringen av trafikkdataene. Datatilsynet er ikke enig i en slik vurdering. Det finnes allerede et strengt regelverk med hensyn til de trafikkdata som teleaktørene lagrer i dag. Kontroller fra tilsynets side viser imidlertid at det er betydelige utfordringer knyttet til selve etterlevelsen av regelverket. Ikke minst gjelder det den allerede eksisterende sletteplikten.

Mange av de punktene som er fremforhandlet mellom partene er allerede implementert i norsk rett. Det foreligger allerede en uomtvistelig sletteplikt i dag. Det er for lengst også innført en konsesjonsplikt for teleaktørene. Videre har Datatilsynet hjemmel til å kreve kryptering og ilegge bøter og overtredelses-gebyr når virksomheter bryter personvernlovgivningen. Datatilsynet har, ved dagens lagringspraksis, ikke sett det som riktig å innføre krav om kryptering, som vil være svært kostnadskrevende og utfordrende for tele- og internettaktørene. Med en omfattende lagringsplikt for mange nye aktører og nye typer trafikkdata, til bruk i etterforskning og som bevismateriale, vil Datatilsynet imidlertid måtte vurdere krav om kryptering, slik forslaget fra Høyre og AP legger opp til.

Når det gjelder lagringstidens lengde har denne fra Datatilsynets side vært av underordnet betydning i debatten om datalagringsdirektivet. Det er ikke slik at de uheldige personvernkonsekvensene reduseres proporsjonalt med en halvering av lagringstiden som opprinnelig er foreslått, fra ett til et halvt år. De praktiske sikkerhetsutfordringene ved lagringen av trafikkdata etableres allerede idet databasene blir etablert. Dette gjelder ikke minst trafikkdata som tele- og internettaktørene ikke lagrer i dag, det vil si e-post og lokasjonsdata.

Kilde: Datatilsynet