”Her går skrivebordsbyråkratene i baret igjen!”, tenker du kanskje. Tenk å innbille seg at det er en ”riktig måte” å bruke sosiale medier på, det strider jo mot sosiale mediers natur! Og la det være klinkende klart: jeg ser at forvaltningen kan være så mangt, og at sosiale medier kan brukes på mange vis. Men det er altså slik at én sak er felles for de fleste offentlige virksomheters forhold til sosiale meder: usikkerheten. Dilemmaene og avklaringspunktene står i kø når forvaltningen er i kontakt med innbyggerne på helt nye måter. Hva skal journalføres? Hva med personvernet? Hvilke muligheter gir de nye kanalene til brukermedvirkning og bedre service? Kan vi hive oss på bølgen uten å samtidig hive de klassiske og gode forvaltningsverdiene over bord?
Mange offentlige virksomheter begynner å få erfaring med hva som funker og ikke minst hva som ikke funker på dette området. Nettopp derfor ønsker Difi å bruke sosiale medier aktivt i utviklingen av denne veilederen. Del erfaringene med oss, så styrker vi kvaliteten på og relevansen til veiledningen. Tør å fortelle oss hvilke grøfter dere har vært i, så sparer dere kanskje andre deler av det offentlige for å havne samme sted. Vis fram de gode eksemplene, til inspirasjon for oss andre. Gi oss erfaringer og innspill om hva en veileder for det offentliges bruk av sosiale medier bør inneholde eller absolutt ikke bør inneholde, så skal vi på vår side prøve å skru sammen et nyttig verktøy på området.
- Beta Regjeringen.no
- Delte meninger (evalueringsrapport)
- Direktoratet for forvaltning og IKT
- eBorger 2.0 (rapport)
- Regjeringens bruk av sosiale medier (rapport)
- Statens kommunikasjonspolitikk (hos FAD)
Kilde: Sosiale medier i forvaltningen