18. juni 2012

Erfaringer med frie data

Heidi Lippestad, direktør for strategi og samfunnskontakt, Meteorologisk institutt, har skrevet en kronikk: Erfaringer med frie data

Vi hadde noen gode grunner til å frigi dataene våre i 2007. Først og fremst at de var samlet inn og bearbeidet for skattebetalernes penger. Beløpet vi bruker på dette i dag ligger på rundt 180 MNOK, alt innberegnet. Kostnaden forå ta dem den siste korte veien ut på internett er minimal i forhold.

Meterologisk institutt samler inn data med delvis andre formål enn det samfunnet bruker dem til. For de fleste er temperaturen på Voss interessant i dag, ut fra et planleggingsperspektiv. For Meteorologisk institutt er temperaturen på Voss mest interessant så lenge vi vet hvordan den var i går og i fjor og helst for 100 år siden. Vi måler temperatur for å utarbeide værvarsler, men like mye av hensyn til klimaforskningen og det klimaavhengige arbeidet som hele tiden pågår i Norge.

Med andre ord: Våre data kunne vært brukt av mange flere til mye mer – hadde det ikke vært for første motargument mot frigivelsen av data: Vi var pålagt en viss inntjening. Fram til 2007 løste vi dette ved å argumentere for at samfunnet måtte kjøpe våre data, for så å bruke dem til egne formål.

Et annet motargument delte vi med alle som samler og lagrer data: Ville publikum sørge like godt for dataene våre som vi selv gjør? Ville de forstå verdien av dem og bruke dem rett, slik at resultatet til slutt ikke ble feil?

Det avgjørende momentet ble imidlertid datasalget: Salget skulle finansiere annen virksomhet, men det var knapt noen som kjøpte! Selv de mest væravhengige kundene kjøpte ikke mer data enn de absolutt måtte, for å lage et produkt som var godt nok. De 180 millionene skaffet rett og slett instituttet moralske kvaler. De finansierte et enormt arbeid som få høstet fruktene av; et gigantisk offentlig underforbruk.

Vi satte ned prisen og hadde til slutt noen av de rimeligste meteorologiske dataene i hele Europa; et faktum som knappest innvirket på salget. Lavere pris førte ikke til økt forbruk. Gullskattene forble uoppdaget.

Da dataene ble frigjort den 1. september 2007 skjedde det en eksplosjon. I første omgang betydde dette at vi kunne gi detaljerte værvarsler for mer enn 700 000 steder i Norge på yr.no, i samarbeid med NRK. Bruken av nettstedet øker år for år, og i gode uker har yr nå opp mot fire millioner unike brukere pr. uke. Men den virkelig store bruken består i nedlasting av data. Mens 20 prosent av bruken består i visning av værvarsler utgjør de resterende 80 prosent samfunnets nedlasting av værdata til energistyringssystemer, bemanningsplanleggingssystemer, logistikksystemer etc. etc.

Dette forteller at våre data fyller behov som Meteorologisk institutt aldri kunne ha sett for seg. Det betyr også at nå fylles behov som instituttet som et nasjonalt, overordnet institutt aldri kunne eller skulle ha fylt.
Tekst 2 null beskriver og forklarer hvordan nettmedienes uttrykksformer blir til, hvordan de utbres og hvordan de brukes.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket