Karakteristisk for Morgenbladet er at avisen bryter ned skillet mellom offentlig og privat, ved at avisens journalister til stadighet skriver om seg selv. Ikke bare ved å bruke førstepersons-perspektiv i nyhetsartikler, men også ved til stadighet å posere som halvstuderte intellektuelle i den månedlige «Morgenbladetsamtalen» på bygdekroa, som gir lokalsamfunnet muligheten til å finne ut hva Marit, Simen, Håkon og de andre mener om en sak før de gjør seg opp en mening selv.
I så måte er Morgenbladet en naturlig forlengelse av narsissismens kultur, det er så selvsagt at det knapt er verdt å nevne. Mer alvorlig er det at Morgenbladet også er som skreddersydd for borderline-personligheter: Det vil si en personlighet som mottar sin identitet utenfra, og som skifter med omgivelsene. En borderline-personlighet er uten kjerne, og mangler et apparat for å vurdere hva som er sant og riktig, uten kontinuerlig respons fra Morgenbladet.
Det at mange mennesker kobles sammen gjennom Morgenbladet, er ikke det samme som at alle blir hørt, eller at ulike meninger brytes mot hverandre. Tvert imot. Morgenbladets infrastruktur, med «venner» som anmelder hverandres bøker, samtaler i spaltene og møtes jevnlig til fest på bygdekroa, oppmuntrer til en kultur der man først og fremst oppsøker og diskuterer med dem man allerede er enig med.
Kilde: Morgenbladet.no