30. juli 2010

Sulteforet forskning?

Når omtrent ti prosent av søknadene om frie forskningsmidler blir innvilget i Norges forskningsråd, og gjerne med mindre tildelingsbeløp enn det som trengs for å drive høykvalitetsforskning, og når omtrent 85 prosent av dem som får avslag, har støtteverdige prosjekter, så aner vel de fleste at dette ikke er helt bra. Men hvor mange vil flytte forskningsbevilgninger til foreløpig unyttig forskning frem i prioriteringskøen? I konkurranse med dobbeltspor på jernbanen, helsetjenester og distriktenes krav? Når statsministeren for eksempel satser på vaksinering av barn i utviklingsland, er det en sikker vinner, med rask effekt – innen neste valg i Norge. Og vi vil kunne regnes som et av de aller beste land i verden i bekjempelse av barnedødelighet! Dette er rått parti i konkurransen med grunnforskningen.

Vi kan peke på medisinske fremskritt, Google, mobiltelefoner, oljeteknologi, internett og delelinjeresultatet nord i havet, som alle er resultat av grunnforskning, men slår det an? Eller den sikre gevinst som ligger i den spesielle utdannelse og trening som unge forskere får, når de må arbeide mot ukjent mål, finne ut av ting, planlegge sine prosjekter, være kreative, analytiske, lære seg å kommunisere godt, skriftlig og muntlig – ser beslutningstagerne og menigmann hvor viktig denne (ut)dannelsen er for kunnskapssamfunnet som må komme?

Kilde: Morgenbladet.no
Tekst 2 null beskriver og forklarer hvordan nettmedienes uttrykksformer blir til, hvordan de utbres og hvordan de brukes.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket