Pedagogikkens fall
Den store skoledebatten har vært god og nyttig fordi den har dokumentert at målinger og kontroll av skolens ytelser ikke er å forakte. Det som har skjedd i løpet av de to siste månedene, er at vi som en konsekvens av PISA- og PIRLS-resultatene har fått en åpen og særdeles konkret og realistisk debatt om skolens mangler og om hvordan skolen kan forbedres.
Hele befolkningen med politikere, byråkrater, næringslivets folk, den faglige ekspertisen, lærere, foreldre og elever har kommet på banen med sine observasjoner og refleksjoner. Norsk presse har gjort en stor innsats med å problematisere, måle, lage reportasjer fra den aktuelle arenaen, gjøre intervjuer og komme med innsiktsfulle kommentarer. Dermed har vi fått en bred og folkelig kvalitetsdebatt om norsk skole, en debatt som vi burde hatt uavhengig av de internasjonale målingene. OECD, som de hegemoniske kreftene i pedagogikkfaget bare har omtalt med forakt, har altså gitt oss den debatten vi burde hatt for lenge siden.