Morgenbladet

Brødre i ånden
Smith og Marx er like i så mangt til tross for de hundre årene som skiller deres forfatterskap og til tross for det bilde som gis av dem i populærlitteraturen.

Begge var opptatt av å forstå kapitalismen som økonomisk og politisk system. Begge analyserte systemet bredt, beskrivende og historisk. Begge skrev mot klassetyranni, mot de fås undertrykkelse av de mange. Begge var for frihandel. Begge var imponert over kapitalistenes resultater, men ikke over deres motiver. Begge var motstandere av krig og kolonivelde. Begge var talsmenn for de fattiges interesser. Begge var skeptiske til den rollen som religion spilte. Og begge var opptatt av at samfunnet måtte gi utdanning til alle.

Disse likhetene ville vært opplagte dersom vi levde i en opplyst tid. Men det gjør vi ikke. Tvert om, der likhetene er slående er det forskjellene som blir fremhevet og som blir husket. En grunn er at de to er blitt politisk kidnappet. Mens Smith er blitt røvet og bortført av den mest liberalistiske delen av den politiske høyresiden, er Marx blitt røvet og bortført av den mest byråkratiske delen av venstresiden. På den måten fremstår de to beste og mest interessante klassiske økonomene som motpoler i den politiske økonomien og i den ideologiske debatten. Fløyenes omfavnelse og utstøting bidrar til at potensielle lesere står igjen som nokså fremmedgjorte – og klart uinformerte.