WiMax og NMT løser bredbånd for utkanten
Det er ikke uproblematisk å bevilge penger til bredbånd. Samferdselsministeren er nødt til å finne måter å støtte bredbåndsutbyggingen på som først og fremst ikke får alle utbyggere til å bremse farta i håp om å få et sugerør i statskassa. Dernest skal helst ikke for mye av pengene gå til å finansiere bredbåndsutbygging som "markedet" selv ville tatt seg av. Det er de siste prosentene - de som det ikke er markedsøkonomisk mulig å nå på andre måter som regjeringa ønsker å støtte.

Etter at selskapet ble utelukket fra deltakelse i kampen om nødnettet, får Nordisk mobiltelefoni (NMT) positiv omtale i rapporten. Teleplan-konsulentene mener de trådløse teknologiene toveis satellitt, WiMax og CDMA450 kan benyttes til å skaffe bredbåndsdekning til husstander som er for langt fra sentralene til å få bredbånd via kobberledningene (ADSL).

De som har hørt Teleplan-folkene tale på konferanser det siste halvåret blir ikke overrasket over at de legger det de kaller "fornuftig valg av aksessmetode" som forutsetning for sine kostnadsoverslag. I kalkylene bruker de gjennomsnittlig 12 kilometer rekkevidde for WiMax-beregningene, mens de på DSL har to alternativer på 3,5 og 5 kilometer i luftlinje. Ikke uventet anslår de at oppgradering av DSL-sentralene er mest kosteffektivt i områder som ligger nær telefonsentralene. WiMax og andre trådløse teknologier som Wi-Fi egner seg i områder som ikke har DSL-dekning og der det kreves høyere båndbredder enn det NMT-nettet med sine rundt 1 megabit/s kan skaffe.