24. april 2010

Avisdøden

Amerikanske aviser har vært på vei nedoverbakke siden før andre verdenskrig, de norske regionavisene siden 1960-, eller i det minste siden 1970-tallet. Men fordi bransjen konsekvent velger å måle lesertall, en svært upålitelig enhet, i stedet for opplagstall, er nedgangen blitt forkledd som vekst og velstand. Av uforklarlige grunner opplever mange aviser at lesertallene øker mens opplaget synker. Antallet lesere per eksemplar er også ubegripelig høyt for mange avisers vedkommende, det er ikke særlig troverdig at hvert eksemplar av Aftenposten i gjennomsnitt blir lest av tre personer i et marked hvor hver husstand har 1,9 medlemmer, småbarn inkludert, og hvor nesten hver femte innbygger er innvandrer (ikke-skandinaviske vestlige inkludert).

Nesten ingen, i eller utenfor bransjen, vet hva som skjuler seg bak begrepet ”leser”, men det skal definitivt mindre til for å kvalifisere til betegnelsen enn heldagsstudier av alt fra lederartikkelen til nekrologene. Den som såvidt har kastet et blikk på forsiden, blir talt som leser. Den som låner VG mens eksemplarets eier er bortom pissoaren et øyeblikk, blir registrert som leser. På denne måten kan lesertallene øke selv når opplagstallet, basert på hvem som faktisk kjøper avisen, synker.

Sven's posterous
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket